PARKEN 2007 Klubb - Sinus, Bodø, 23.08.07
Klubbkveld, Sinus, Bodø 23. august 2007
- Tekst av Even Knusen -
Parkenfestivalen i Bodø er i utgangspunktet en rimelig kommersiell festival i den forstand at de kjører ganske ”safe” hva artister angår. Nytt av året er imidlertid at de kjører en klubbseanse i forkant og parallelt med hovedfestivalen og da har de gledelig nok avsett torsdagen på Sinus til metalfolket. På plakaten denne kvelden sto to av Norges fremste ”up and coming” band, nemlig TRIOSPHERE og KEEP OF KALESSIN, begge fra trønderhovedstaden. Siden metalkonserter i denne delen av landet forekommer sånn cirka hvert skuddår var det bare å hive seg i bilen og ta fatt på de femten milene til Bodø. Starten på kvelden ble dog ikke den beste, da jeg ankom Sinus hadde selvfølgelig ”noen” rotet med akkrediteringen men etter en aldri så liten ”bli kjent runde” i Sinus kontorfløy ordnet ting seg på det området. Men problemene var ikke over av den grunn for..eeehh…”noen”... hadde vist glemt å lade batteriet til kameraet også så det skulle vise seg å bli smått med muligheter for å knipse bilder denne kvelden, men nok om den saken. Alt var imidlertid glemt da TRIOSPHERE entret scenen som første band ca. kl. 21:30, derfra og ut ble alt så mye hyggeligere og de som hadde tatt turen til Sinus denne torsdagskvelden fikk grundig dokumentert at trønderrock er uendelig mye mer enn ’Lys og varme’ og ’Vinsjan på kaia’…..
Triosphere hadde fått æren av å skulle dra i gang det hele og ganske presis klokken 21:30 entret Marcus Silver & co scenen til sin første konsert noen sinne nord for Trondheim. Lydfolkene hadde tydeligvis forberedt seg godt for lyden satt i grunnen som et skudd fra første sekund. Litt grumsete i bunnregisteret var det riktig nok men aldri verre enn at det var fullt mulig å skille ut detaljene i musikken. Settet til Triosphere var naturlig nok bygd opp rundt debutskiva og vi fikk vel så vidt jeg erindrer servert hele skiva minus to låter. I tillegg vartet bandet opp med en aldri så liten hyllest til W.A.S.P., som de allerede har rukket å turnere to ganger med, i form av ’Wild Child’. Triosphere har i løpet av relativt kort tid bygd seg opp til å bli et ganske så formidabelt liveband, Marcus Silver og T.O. Byberg utgjør en helt rå gitarduo, der førstnevnte naturlig nok får det meste av oppmerksomheten for sitt feiende flotte solospill men kollega Byberg fortjener også heder og ære for sitt rytmearbeid. Bak trommene gjør Ørjan Jørgensen manns jobb og vel så det met å holde det hele tight sammen, det går tross alt stort sett unna i et heseblesende tempo. Det var imidlertid den som ruvet minst i terrenget som imponerte meg mest, og da tenker jeg selvfølgelig på vokalist (og bassist) Ida Haukland. At dama kan synge viste jeg utmerket godt fra debutskiva, men i livesammenheng overgikk hun alle forventninger og jeg ble bare stående å måpe med konstant gåsehud i de femti minuttene bandet var på scenen. Måten hun gjorde W.A.S.P. coveren på ville garantert fått gamle Blackie til å pisse i skinnbuksene i ren misunnelse. Alt ved Triospheres opptreden var gjennomført profesjonelt til fingerspissene. Hvis du har muligheten til å oppleve denne kvartetten live så la for all del ikke muligheten gå fra deg. En artig gest var det dessuten når Marcus Silver under siste låt kom springende ut blant publikum mens han fortsatte å spille, plutselig sto han rett bak de mest ivrige headbangerne foran scenen og banget villig med…En kul avslutning på et glimrende sett som dessverre tok slutt litt for fort…
Klokken 23:00 presis var det duket for Keep Of Kalessin og en dose brutal black metal. Personlig kjenner jeg kun bandets seneste album, ’Armada’, så uten en settliste å forholde meg skal jeg ikke engang forsøke å ramse opp låtene som ble spilt. For meg ble derfor låtene fra nevnte skive høydepunktene med ’Crown of the kings’, ’Winged watcher’ og tittelsporet i fremste rekke. Noterte meg også at vi fikk en låt fra ’Agnen’ skiva samt ’Reclaim’ fra EP’en ved samme navn. Jeg har sjelden hørt bedre lyd på Sinus enn det Keep Of Kalessin hadde denne kvelden til tross for at volumet var temmelig høyt. Bandet fremsto som vanvittig tight og det var i det store og hele svært lite å utsette på fremførelsen, hvis jeg skal pirke på noe må det dog bli at det ble litt lange pauser uten prating mellom låtene men på den annen side har jeg forståelse for at man innimellom må hente seg inn og leske strupen med det tempoet de holder. Ellers må jeg atter en gang berømme gitarspillet til Obsidian C, han spiller kanskje ikke de mest virtuose solopartiene men det er så mye sjel og atmosfære i det han gjør at man nesten skulle tro det sto et helt orkester på scenen. Bedre black metal gitarist skal du lete veldig lenge etter. Thebon gjorde også et meget solid inntrykk vokalmessig. Hvordan de stemmebåndene holder er for meg en gåte?. Fem minutter over midnatt var det hele over og det var tid for nye to timer i bilen før en trøtt journalistspire med øresus kunne krype under dyna.
Stor ros til Parkenfestivalens ledelse for å kjøre dette alternative klubbprogramet. Håper det frister til gjentakelse neste år selv om det dessverre var noe mer glissent i salen enn jeg hadde håpet og trodd. Hvis de to bandene som sto på scenen i Bodø denne kvelden er representative for nivået i norsk metal generelt, ja da har vi sannelig ikke mye å klage over her på berget.