SCREAMFEST 2008

SCREAMFEST 2008 - Dag 2

Created: 20 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 2594

Chateau Neuf, Oslo 7 og 8 november 2008

-Tekst: Anne Camilla Bergkvist, Foto: Trine Lindh Justad -

Dag 2 - Knirkefritt arrangement

Screamfests andre dag ble avviklet knirkfritt, og helt uten dramatikk og kjedeligheter a’la avlysninger og brannalarmer. Programmet var spekket med spennende band fra fjern og nær. Blant annet får Screamfest publikummet overvære den aller første konserten heavy metal veteranene Grave Digger gjør på norsk jord.

Bergensrockerne, THE BATALLION får æren av å åpne Screamfests andre dag. Dette er som kjent gutta som ”aldri” vasker seg, og som spiller en form for skitten, ultramaskulin, ”old schoole” thrash- death- rock on roll- metal. Det er tøft, bredbent og fullt av humor og attitude, og helt umulig å misslike. Her er det posing og høy rockestjernefaktor med masse glimt i øye. Når de til overmål avslutter ballet med Motörhead coveren ”Iron Fist”, med Tom Angelripper som gjestevokalist, er det i alle fall umulig for meg å ikke bli sjarmert. Nå skulle jeg egentlig se THE ZERONAUT fra Grand Canaria, men en intervjuavtale med Tom Angelripper, kom i veien. (Intervjuet blir å lese på The Streets senere i år). MOONSORROW blir derfor den neste konserten jeg får med meg. De spiller på Betongscenen. Moonsorrow kommer fra Finland, og er kjent for sin hedenske melodiøse ekstrem metal. Det er episk, storslått og krydret med en smule finsk melankoli. Vokalisten kommenterer at publikum har det bedre enn ham, ”dere har i alle fall øl”, sier han og vifter med imsdalsflasken sin. Jeg kjenner lite til musikken deres fra før, men det er stemningsfullt og publikum virker svært fornøyd. Neste post på programmet er norske 55ESCAPE. De skal i følge omtalen i festivalprogrammet ha gjort det bra i både Japan og Korea med hit låten ”Liez”. Den skal visst også være å finne på den danske filmen ”Store Planeter”. 55Escape spiller en form for melodiøs rock, og de stiller med hele to vokalister på scenen. Det er ingen tvil om at de gir jernet, men musikken deres er på ingen måte min ”te-kopp”, for å si det sånn. Den karakteristiske skrikevokalen (som store deler av The Streets redaksjonen er sååå gla’ i), er overveldende til stede, i stereo. Jeg oppfatter at fansen rundt meg liker det, så det var sikkert en super konsert for målgruppen. Da var turen kommet til BORKNAGAR. Borknagar er kjent for sin folkinspirerte mørke black metal, og opptredenen på Screamfest er den eneste konserten de gjør i 2008. Jeg må innrømme jeg ikke er noen stor kjenner av Borknagars musikk, men det som slår meg sterkest er den enormt flotte vokalen. Det er stemningsfullt og fint, og bortsett fra noen tekniske problemer, et meget godt gjennomført show. Neste band ut er GRAVE DIGGER fra Tyskland. Konserten starter med at en hettekledt, maskert skikkelse vandrer opp på scenen, snur og går ut igjen, før bandet går på. Dette er verdenshistoriens første Grave Digger konsert på norsk jord, og publikum har tydeligvis gledet seg til dette øyeblikket, for stemningen er stor. Grave Digger tilhører den eldre garde av tyske heavy metal band, og jeg skulle ønske disse også hadde fått muligheten til å spille på en større, og mer ”synlig” scene enn Klubb Scenen. Vi fikk server ”Scotland United”, “Excalibur”, “Valhalla”, [”Silent Revolution”, ”Knights Of The Cross”, “Rebellion”, “The Grave Digger”, “Last Supper” og som avslutningsnummer, monsterhitten “Heavy Metal Breakdown”. Da gjenstår det bare en konsert til, før Screamfest 2008 er historie. Doomveteranene CANDLEMASS har fått æren av å avslutte ballet. Jeg er redd doom ikke er min favoritt metal sjanger, men jeg ser frem til å oppleve disse legendene live. De stiller med forholdsvis ny vokalist, Robert Lowe, tok i fjor over etter Messiah Mercolin. Svenskene disker opp med et solid, og vel gjennomført show, toppet av en førsteklasses vokal. Midtveis i konserten blir jeg tørst og går til baren for å kjøpe øl. Der treffer jeg en medskribent, og blir stående å prate med ham resten av konserten. Jeg registrer at de spiller ekstranummer, og at det er stor stemning i salen blant de som fortsatt er igjen. Da var Screamfest 2008 kommet til veis ende, og jeg kan vandre lykkelig hjem med mange fine musikalske minner i bagasjen.