SOUTH OF HEAVEN: Negura Bunget med flere
Negura Bunget, The Stone, Neochrome og The Way Of Purity
-Tekst og foto: Anne Camilla Bergkvist -
Egentlig skulle Negura Bunget med venner, altså The Way Of Purity, Neochrome og The Stone, spille på Helion i Larvik fredag 14.mai. Da det viste seg at spillestedet var blitt nedlagt, visste South Of Heaven sin besøkelsestid og inviterte hele gjengen til å spille i Oslo på klubbscenen til Chateau Neuf i stede.
Mystiske og militante The Way Of Purity åpnet kvelden. Etter et informasjonssøk på nettet fant jeg ut at denne gjengen i følge eget utsang, verken er smarte, kule, trendy eller på noen som helst slags måte åpne for å gi av seg selv. Derfor vet ingen hva de heter, eller hvor de kommer fra. De vil kort og godt bare stå frem med musikken sin, som de karakterisere som ukonvensjonell doom-grind core, og la den tale for seg selv. Besetningen teller tre menn og en kvinne. Gutta stilte i finlandshetter, mens damen hadde på seg en b-gjengenmaske. Vokalisten, altså damen i bandet gir en energisk sceneopptreden, eller scene og scene, hun jumpet like ut i salen og opptrådte midt ute blant de sparsomt fremmøtte publikummerne. Vokalen er for det meste av coretypen, men den blir faktisk å foretrekke fremfor den rene vokalen som i mine ører blir alt for sped. Mulig det skyltes miksen. Det var slik jeg ser
det en fin konsert med tanke på innlevelse og fremføring, men musikken treffer ikke meg noe sted, i og med at jeg bare klarer å svelge core i mindre doser. Neste band ut var Neochrome fra Ungarn. De spiller en god blend av black og death metal som burde være lett fordøyelig for de fleste ekstrem metal fans. De har et fyldig lydbilde med mange tempovariasjoner, og det låt solid og ja, rett og slett fett. Det var veldig trist at ikke flere hadde tatt turen til Chateau Neuf denne kvelden. Jeg tror jeg på slutten av konserten telte ti personer på gulvet foran scenen. Bortsett fra at vokalen var skudd litt for lavt, var dette en upåklagelig opptreden. Så var det bandet med det fine navnet The Stone sin tur til å underholde. Navnet gav meg assosiasjoner til stoner sjangeren, som ikke hører med blant mine favorittsjangere. Det viste seg fort at jeg i min uvitenhet heldigvis hadde tatt omtrent så mye feil som det var mulig å ta. The Stone spiller black metal, og kommer fra Beograd i Serbia. Og selv om de har holdt på siden 1996 og har fire album og en bråte andre utgivelser på samvittigheten, så må jeg innrømme at jeg aldri tidligere hadde hørt om dem. Showet startet med en lang intro som ble avspilt over høytalerne før bandet gikk på. Musikken til The Stone er svart, monoton og stemningsfull, og jeg fikk med meg at det var flere enn meg som lot seg begeistre. Heldigvis har det seget inn flere, slik at det ikke lenger var pinlig tomt ute på gulvet. The Stone takker for seg, og etter litt omrigging var scene klar for Negura Bunget.
Romanias første og sannsynligvis største black metal band, sparker i gang. De har spilt i Norge flere ganger tidligere og har etter det jeg har fått med meg, alltid blitt tatt godt i mot. Det blir de også denne gangen. De er kjent for å blande inn utradisjonelle instrumenter og folkemusikk, og er i likhet med flere av de norske black metal bandene sterkt inspirert av naturen i landet sitt. Musikken er intens og atmosfærisk, noe som også etter min mening er en god beskrivelse av selve konserten. Jeg synes også det var moro å se hvor godt utradisjonelle musikk instrumenter i metalsammenheng som for eksempel panfløyte og fløyte fungerte i dette lydbilde. De benyttet som nevnt en del folkeinstrumenter som jeg ikke vet navnet på, blant annet slo eller trommet de med små trehammere på en treplate som var hengt opp i et stativ pyntet med dragehoder. Det produserte utrolig fine lyder som var med på å understreke hvor unik Negura Bungets musikk er. De forlater scenen akkompagnert av intens applaus, for så å komme tilbake med et ekstranummer. En meget flott og spennende konsertkveld er over, og jeg tror at det var flere enn undertegnede som var glade for at South Of Heaven kapret Negura med følge og fikk satt opp denne heidundrandes aftenen i metallens tegn.