Kim Sølve er en mann med mange jern i ilden. Som hovedgeskjeft driver han Trine + Kim designstudio sammen med Trine Paulsen. De lager blant annet platecover, bokomslag og plakater, og har designet covere til flere kjente metalutgivelser. For et par år siden kom Kim i kontakt med navnebror Kim som driver det belgiske plateselskapet Neuropa. Sammen startet de plateselskapet Adversum.  

 

Du har startet et plateselskap sammen med Kim fra Belgia, som dere har valgt å kalle Adversum. Kan du fortelle litt om det

Min Adversum-kollega og navnebror Kim har i 10 år drevet det belgiske selskapet Neuropa, som gir ut Industri, Dark Ambient og Neofolk som Toroidh, Arditi, Orchestra Noir og Death In June. Vi kom i kontakt for noen år siden da han ville ha Trine + Kim designstudio til å gjøre plateomslag for Neuropa. Våren 2009 foreslo han ut av det blå at vi burde starte et splitter nytt selskap sammen. Jeg lot meg selvsagt forføre av tanken på å drifte et selskap, med alle de mulighetene til krumspring det byr på. 

Litt forenklet kan man si at jeg står for ideologien og profilen til Adversum, som en slags kurator, samt all kontakt med artistene og det meste av markedsføringen. Han står for daglig drift, bestillinger, nettbutikk og distribusjon. 

 
Hva med distribusjon. Har dere for eksempel avtale med noen norske distributører?

Distribusjon i Norges gjøres via Duplicate Records - www.duplicate-records.com

 


Hvorfor? Jeg har forstått det sånn at du allerede er en meget opptatt mann.

Jeg kan motstå alt bortsett fra fristelser. Da Adversum-kollega Kim foreslo å danne et selskap var jeg først i tvil; mest på grunn av en allerede hektisk hverdag, dernest fordi "musikkbransjen" svever mellom liv, død og total forvirring for tiden. 

Den viktigste grunnen til å gjøre dette er selvfølgelig at dette gir meg mulighet til å få gjennomført mer; til å få bidratt med noe jeg synes har verdi. Det dreier seg mer om selvrealisering og eksistensielle verdier enn en musikkpolitisk handling. Men det er også en sjanse til å tette igjen et hull i musikkverdenen jeg som publikummer ville satt pris på. 

 

Hvilke artister ser du for deg at du skal ha på Adversum?

Artistene som er knyttet til Adversum til nå har en del dyptliggende fellestrekk, i tillegg til noen åpenbare likheter. Jeg ønsker at Adversum skal samle utskudd som er i like stor grad like som de er forskjellige. Så langt er artistene voksne folk med 20 års erfaring innen musikk. Alle har bakgrunn fra Black Metal, men har utviklet dette i egne retninger preget av en mørk skjeivhet. 

 
Hva ser dere etter hos artistene dere vurderer å signe?

Dette klarer jeg nok ikke redegjøre for. Det går så mye på magefølelse og er så knyttet opp til personlige preferanser at det vanskelig lar seg forklare og det låter fort banalt når jeg prøver. Dessuten er alle artistene så langt venner av meg, og mye tyder på at det vil forbli slik. 

Det å starte et selskap og så begynne å lete etter artister er helt feil rekkefølge i min verden. Jeg hadde ikke tatt avgjørelsen om å starte Adversum hvis ikke vi allerede hadde riktige artister i den aller nærmeste omgangskretsen, og med mindre det dukker opp noe helt spesielt vil nok denne kretsens plater være det vi fokuserer på. 


Dere har allerede utgitt seks album (Delirium Bound, Yurei, I Left The Planet, Alfa Obscura og Stagnant Waters). Kan du fortelle litt om dem? 

Den første plata vår var Yureis "Working Class Demon" fra 2010. Dette er en soloplate i spenningsfeltet mellom neo-Black Metal, filmatisk jazz noir og progressiv rock. Stemningen er melankolsk, surrealistisk og mørksindig med et tilsnitt av bizarr humor. Oppfølgeren "Night Vision" som nettopp har blitt sluppet tar alt enda lenger og kritikkene så langt har virkelig overrasket meg ved å være særs bra. Jeg tror Yurei for mange vil være det særeste de kan tenke seg å lytte til, og samtidig bli forundret over hvor fengende det er og hvor mye platene vil bety for dem når musikken først slipper innunder huden. Gi platene en sjanse. Mannen bak YUREI er Bjeima. Han har jobbet med musikk siden ungdomstiden i Black Metal på tidlig til midten av nittitallet, men ikke utgitt noe før Adversum kom på banen. Bjeima spiller også bass i VIRUS (på plate, ikke live), og det er det åpenbare årsaker til. 

DELIRIUM BOUNDs "Delirium, Dissonance and Death" ble utgitt samtidig med den første Yureiplata og er en fremmadstormende skive som befinner seg i et slags frenetisk og disharmonisk ingenmannsland mellom Thrash og Black Metal. Essensen av denne skiva er psykisk lidelse, angst og frustrasjon og mange anmeldere poengterte hvor svartsinnet og stemningsfull den er, selv om thrash-faktoren er på 11 fra begynnelse til slutt. Jeg likte spesielt godt anmeldelsen til Don't Count On It, som skrev "(...) it's some of the most authentically personal feeling black metal I've
ever heard, it doesn't feel like these guys simply started writing a song as much as they played whatever described their emotions (...)". Godt observert. 

Deretter, våren 2011, ga vi ut en 12" med I LEFT THE PLANET, et gullkorn av en innspilling fra 1996 som aldri tidligere har lekket eller blitt delt på noen måte. Dette var et sideprosjekt av Alexander Nordgaren fra Fleurety. På trommer haddde han med seg Czral aka Carl-Michael Eide fra Ved Buens Ende samt medlemmer fra Fleurety. De spilte inn tre låter som har ligget skjermet fra omverdenen siden dengang. Utgitt i 274 eksemplarer på 12" med gravering på B-siden. 

Etter dette ga vi ut ALFA OBSCURA's "Plutonian Shores", en introspektiv og illsint Black Metal-skive som ikke bør forbli uhørt av et større publikum. Folk med følelsesladet forhold til Thorns, Dødheimsgard og generell småtrasha Black Metal kan fort oppdage at dette er bandet de ikke visste de ventet på. For meg er dette utvilsomt en av de beste Black Metal-skivene på årevis, og en fin kompanjong til THE KONSORTIUMS selvtittulerte skive som kom i fjor, da låtskriverne i begge banda har fortid fra bandet REX. Begge albumene virkelig oser og syder av krakilsk Black Metal. 

Samtidig med Yurei's nye plate "Night Vision" har vi nå også gitt ut den selvittulerte debuten til STAGNANT WATERS. Denne plata er et sømløst møte mellom Black Metal og elektronisk galskap. Med to franskmenn samt Svein Egil Hatlevik AKA Zweizz fra Fleurety, Umoral, eks-DHG. Jeg har ventet på noen som er like vante og driftige med elektronikk som med bandformatet, og som faktisk klarer å kombinere disse på en uanstrengt måte. Det gjør Stagnant Waters. Plata er ute nå og kritikerne så langt er enten fra seg av pervers begeistring eller bare forfjamsede. 




Du spiller selv i Delirium Bound. Har du spilt i band tidligere?

Jeg har spilt i et band som heter -M- siden 1992. Vi begynte å spille Black Metal som fjortiser. Ga etter noen år ut noen kassettdemoer i 96 og 97 under navnet Taarenes Vaar og hadde da utviklet oss til en slags haltende, dissonant post-Black Metal-doom-thrash med elektroniske innslag. Var nær ved å signe til Head Not Found i 1996 eller 1997, men det mageplaska. Da vi begynte å skrive tekster på engelsk skiftet vi også navn til -M-. Jeg har jobbet ustanselig med musikk siden dengang, og har hatt ganske stor produksjon selv om jeg ikke har gitt ut noe særlig av det. I tillegg startet jeg opp bandet Swarms i 1999, med Petter Berntsen AKA Plenum (Audiopain, eks-Virus) og etter hvert fikk vi med oss Bjeima (Yurei, Alfa Obscura, Virus +++). Så det kommer mye utgivelser fra oss etter hvert, og noe vil da finne veien ut gjennom Adversum. 

 I desember gir jeg ut skiva "Porcus Norvegicus" med BLITZKRIEG BABY, på belgiske Neuropa. Dette er bombastisk, grukkete Industri som tar et smilende dypdykk i menneskehetens bedritne sider. 


Har du noen planer om å legge vekk pennen til fordel for gitar og bass, eller er det mer ”ja, takk begge deler”?

Musikk er ikke noe jeg kan eller vil leve av. Å drive med musikk er en besettelse, selvmedisinering, selvskading og en utgift. Jeg lager en del bestillingsverk for ballett- og performanceforestillinger som er betalt arbeid, men alt av penger jeg får for dette investerer jeg uavkortet i musikken igjen. 

Adversum opererer etter det jeg har forstått i både Norge og Belgia, med en ”Kim” i hvert land. Er det noen forskjell på å drive plateselskap i de to landene?

Den største forskjellen er at Norge er et nådeløst dyrt land. Norge har ikke gjort det lett for folket å starte opp bedrifter, det vet jeg alt om etter mange år med Trine + Kim designstudio. Bare portoutgifter og toll kan være nok til å ta livet av et lite, ideologisk, non-profit plateselskap. Belgia er midt i Europa og er i en litt annen situasjon, noe som gjør den daglige driften noe mer gjennomførbar derfra. 

Den praktiske delen av å drive et selskap er uansett utenkelig for meg å drive med alene. Uten Kim i Belgia hadde det ikke vært noe Adversum. Jeg vil skape noe, og på grunn av jobbsituasjon og livsstil har jeg ikke anledning til traske frem og tilbake til postkontoret. Sammen har jeg og Kim interesseområder og evner som utfyller hverandre. 

Hvis jeg var i et usignet band som ønsker meg platekontrakt med Adversum (slapp av spørsmålet er hypotetisk ), hva bør jeg gjøre da?

Imponere meg, ha en genuin personlighet, oppfinnsomhet og tilstedeværelse, lage musikk jeg kan identifisere meg med og som på et vis har en tilhørighet til de andre artistene vi utgir. Når det er sagt så er vi på ingen måte ute etter flere artister, vi har mer enn nok på gang fremover og må konse på dette. 


Noe mer du har lyst til å fortelle om Adversum som vi ikke har vært innom i de foregående spørsmålene?

STAGNANT WATERS selvtittulerte debut og YUREI's "Night Vision" er ute nå. ALFA OBSCURA, YUREI, DELIRIUM BOUND og I LEFT THE PLANET er fremdeles tilgjengelige. Sjekk ut www.adversum.no eller bestill fra vår norske distributør www.duplicate-records.com 

Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene mine, og lykke til.

Selv takk!