BORKNAGAR - Naturen, Ny Plate, Dårlig Timing og Uheldi Do-Besøk

Naturen, Ny Plate, Dårlig Timing og Uheldig Do-besøk

- Tekst av Trine Lindh Justad, 7. desember 2008 -

 

Under Screamfest 2008, var jeg å finne på artistenes make-up room, sammen med Øystein og Vintersorg fra Borknagar. Bak denne lukkede dør gikk praten livlig om naturen, ny plate og dårlig timing av både middag og et "uheldig" do-besøk...


Siden deres eneste album med norsk tekst -det selvtitulerte debut albumet, så dagens lys i 1995, har bandet pushet musikalske grenser, medlemmer kommet og gått...og kommet igjen, og nylig har de byttet label. Hvordan er det å være en Borkis tro?


Først av alt, jeg må bare spørre: navnet Borknagar, hva er historien bak det?
Ø:Jaaaa. Skal du ha den lange eller korte versjonen? Hehe. Tja, det er faktisk ingen lang historie, det er et konstruert navn. Det betyr ingenting. Mange har spurt meg «What is a Borknagar»? Det var litt av poenget, jeg ville ha et navn, et rammeverk, uten assosiasjoner til andre ting. Og selfølgelig hadde det litt norrønt touch over det. Blanding av Borki, Ronja Røverdatter og Lochnagar i Scottland.... Kanskje. Hehe.

Dere har eksperimentert mye både når det gjelder musikalsk og lyrisk -hvor høster dere inspirasjonen fra?
Ø:Alt og ingenting egentlig.
V:Det er livet og opplevelser. Alt egentlig.
Ø:Det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret, men vi har alltid vært opptatt av alt som har med naturen å gjøre. For meg så har naturen gitt meg alt, jeg har opplevd glede, smerte, jeg er en naturfreak for å si det sånn.
V:Jeg og!
Ø: Etter mye stress og sånn, tar jeg meg en tur på fjellet, da finner jeg på en måte nullpunktet.
I forhold til musikk er det viktig å komme til et nullpunkt, for å lage musikk krever det mye mentalt. Det å klekke ut ideer og prosessere de mentalt sett, er..... ja. Som jeg skriver nye Borknagar albumet nå, det er nesten så det har sugd blodet ut av meg. Kjenner jeg blir litt trøtt av det altså, for det krever så mye mentalt da.
V: Likedan for meg. Naturen er kjernen til livet, som vi vet hvertfall. Naturen er så sinnrikt på å løse problemer og komme på løsninger. Naturen er veldig komplisert, en utømmelig kilde. Man kan se på naturen fra ulike vinkler og tenke: Oi, men dette her har jeg aldri undersøkt før! Og da får man andre opplevelser.
Ø: For meg er musikk en ypperste form for terapi. Jeg har lest en del om musikkterapi -og historien bak det. Og man skal faktisk ikke så veldig mange år tilbake, så ble faktisk musikk primært brukt til i forhold helse, i stedet for underholdning. Spennende å tenke at musikk har en så stor kraft. Føler litt ærefrykt på en måte og. Utrolig tilfredsstilende når man føler man mestrer det.
Musikk har alltid vært veldig viktig for meg i livet. Alt fra Pink Floyd til Tšaikovski til de mest brutale Death Metal band fra USA på en måte. For meg har det alltid handlet om å finne urkraften i de forskjellige stilarter da.
V:Har også mye med utvikling å gjøre, som jeg oppfatter ting ulikt nå enn for 15 år siden for eksempel.

Gutta tar nå helt av, og blander inn kyr, naturens lover, og menneskets drifter til å måtte se hva som er bakom fjellene. Jeg begynte å gruble over «hva kom først, høna eller egget» og måtte derfor spørre hva som kommer først etter en tur oppi fjellet: tekster, gitarriff, melodi....?
Ø:Vet du hva, jeg husker ikke begrepet, men jeg så en dokumentar på Discovery, hvor folk altså ser, eller hører farger. Det er en kobling i hjernen , det har et begrep da...
V: ...synestesi...???
Ø:Ja! Synestesi var det. Når jeg så det, tenkte jeg «YES, det har jeg»! For når jeg hører musikk, ser jeg det som en slags form, eller en flytende masse. (Undertegnede og Vintersorg ler)Jada, det er sprøtt, og vanskelig å forklare....Det har farger og gir dybde på en eller annen måte. Mentalt kart med ulike dimensjoner. Og sånn blir det når jeg skal lage musikk. «Nå har jeg lyst til å lage en sånn og sånn låt.» Og av og til mer spesifikt, som at jeg vet farger og form. Nummeret før jeg setter meg ned og tegner lissom, haha, neida. Men det begynner litt der da. Som å bygge et hus: skal være så stort, og litt kråkeslott der, maling... ikke sant. Og så begynner håndverket. Velger riffene, konstruere de i forhold til koløren. Mentalt er det jævlig krevende altså, jeg merker oppmerksomheten min forsvinner mer og mer i meg sjøl da. Og det kan være slitsomt pga alle forventningene fra samfunnet da; fungere sosialt, dra på jobb, være pappa.... Da blir jeg litt sånn #»%¤ (kommer med masse lyder, som kan tolkes som Ko-Ko...) Haha.
V:Jamen jeg også kjenner det litt sånn. Man går bare dypere og dypere og når man får det magiske øyeblikket, da stenges den ytreverden av. Det er det her som er fokuset, da kan man ikke bare slippe det opp. Dette låter kanskje veldig pretensiøst, men jeg vil heller kalle ambisiøst! Fordi at det....
Ø: ... men det er faktisk sånn! Når jeg sitter og lager en låt, så kommer ungen eller madamen og sier: Her er det middag! Hvis jeg sitter med et riff da, så får jeg faktisk fysisk vondt altså. Musikken har mange dimensjoner...
V: Jo, og så er det også store forskjeller på å spille live og det å skrive låter.
Ø:Ja, det er to forskjellige teknikker. Samme merkevare, men det er to forskjellige...skapninger.

Dere skal i studio i januar, hvor langt har dere kommet på den plata og hva kan vi forvente?
Ø:Røfflig er vel alle låtene ferdig, men vi bruker endel tid på vokal, arrangement, bass, og alle de tingene, men grunn-greiene er nok på plass.
Forvente ja....hahah.
V:MESTERVERK, hehe
Ø: Jaja, selvfølgelig på sin måte. Men så kommer det jo an på hva man liker. Men mesterverk blir det ja, hehe. Den blir jævlig bra, syns jeg sjøl hvertfall. For å være saklig, så blir det mere back to the bone. Musikalsk sett har vi gjort veldig mye rart forut, men vi har avsluttet en musikalsk sirkel. Nå har vi ny label, ny trommis på plass, så nå starter vi litt på ny.
V:Men samtidig, selv om vi slutter en sirkel, så kanskje vi går litt tilbake. Et nivå høyere, litt mer som en spiral. Vi tar det mer til en annen dimesjon.
Ø:Ja, det er jo kult å lage liv i de gamle musikalske elementene, det har blitt gjort bevisst å beholde de kvalitetene, helt klart. Uten å måtte repetere oss selv, ikke sant. Som siste skiva til Metallica, den ble litt krampeaktig -de prøver liksom å lage en sånn type låt som de gjorde på Master of Puppets, oi oi oi, og det prøver vi å unngå da. Vi prøver å ta et steg videre.

På spørsmålet om platen har fått et navn ennå, kan gutta fortelle at alt det lyriske er det som de jobber med nå, både tekster og titler.
V:Grunnen i musikken er jo ganske klar, men tekstmessig har vi visse ideer som vi jobber med. Lyrikken er ikke helt klar. Vi sitter å skriver masse ord for å komme på en bra tittel, det er også et mentalt krevende arbeide. Vi prøver jo også å skrive tekster som er forståelig. Men samtidig ikke være for overtydelig da.

Dere har forlatt Century Media til fordel for Indie Recordings, som skal gi ut deres neste 3 plater. Hva har dette å si for Borknagar?
Ø: Øøøøøh, tja det vil jo vise seg, hehe. Nei, det er helt klart positivt. Century Media ville signe oss videre, så de ble litt sur når vi sa nei til de da. Men det hadde litt med hele denne prossessen, vi ville jobbe med nye folk. Jeg tror det blir jævlig bra, mer balansert forhold mellom artist og label, vi er mer på nett. Vi kan sette oss ned med en kaffe og prate musikk, det er jævlig deilig. I forhold til å ha et selskap i Tyskland...
V:... ja, der jobbet de fleste så kort tid at det var vanskelig å kjenne noen som helst. Litt sånn: «Ja, nå er det jeg som har hånd om Borknagar!» Jaja, fint det.... hvem er du? Hehe.
Ø:CM funker jævlig bra for de som er i oppstartsfasen. For de har muskler, de klarer å pushe bandet. Men når du har vært der i 10 år, så var det greit å bytte. Altså vi er ikke her for selge plater, dra på turne, bli rike eller....kjente. Vi er her fordi vi har lyst til å lage kul musikk. Så om vi selger 10 kopier eller 100.000, det er faktisk ikke så jævlig nøye altså. Og der var Indie litt mer på nett med oss.
V: Jeg kjenner det litt sånn at for meg er det viktigst å få 1 eks av skiven med bra lyd, som jeg kan ha i bokhyllen (?), og ta frem og nyte. Jeg har aldri hatt ambisjoner om å bli rockestjerne.
Ø:Du er jo det!!
V:Ha-ha...
Ø: Jeg har alltid prøvd å holde bandet uavhengig, det vil si at ingen av oss har basert livsgrunnlaget på musikken. Vi kunne gjort det tidvis -turnert halvt år i slengen, og sikkert levd greit av det på en måte. Men da er man i en posisjon at man er avhengig av å selge plater og kunne brødfø seg sjøl.
V: Og da er man i en musikalsk integritet..
Ø: ...og da kan man stille spørsmål om friheten ved å lage musikk. I Cronian (sideprosjektet til Øystein og Vintersorg. red.anm.) så bare koser vi oss. Det er som en sandkasse vi har det gøy i. Vi bryr oss ikke om vi selger lite, masse eller passe. Det er mer et sånt musikalsk dokument da. Hva folk syns om skivene -neeeeeei, vi bryr oss ikke.
Hah, men det er litt kult forresten. Metal-folk har jævlig sterke meninger. I feks. Pop-bransjen: om man ikke liker et band eller album, nei, så kjøper man den heller ikke og holder kjeft. Men i Metal-bransjen, man må ha en holdning til det uansett da. Liker man ikke Satyricon, eller Immortal så holder man ikke kjeft om det. Vi opplever jo det hele tiden, men det er jo mer gøy da. Sånne tilbakemeldinger er mer interessant da, vi tar det ikke personlig. Psykologisk sett er det spennende å se hvorfor, altså.... Jeg har en teori da, etter å ha gjort masse, masse intervjuer opp igjennom årene. Vi får utrolig mange forskjellige tilbakemeldinger om platen osv. Jeg har kommet frem til at folk rett og slett hører musikk forskjellig. Ikke bare det at man er preget av forskjellig bakgrunn. Jeg tror for enkelte så er blått hvitt altså... (?) Rett og slett. Folk har så forskjellige ører når det gjelder musikk altså. Det er helt utrolig.
V: Vi har ingen pekepinn på hvordan folk skal oppfatte vår musikk. Det er veldig spennende hvordan folk oppfatter det HELT forskjellig.

De syns denne november kvelden var litt absurd, fordi Lars (Keyboard/Backing Vocals) desverre ikke kunne komme, så dermed blir Borknagar en short på denne gig...
Ø: Ja, han er nå på sykehuset sammen med sin kjære samboer, som venter barn. Så har han ikke blitt pappa nå, så skjer det løpet av et par timer. Dette er helt absurd. Vi er jo glad på hans vegne og alt det der da. Men vi skulle gjerne hatt han her! Så det blir litt amputert versjon idag da. Men det har vi gjort før, det funker det. Vi kunne kansellert gigen selvfølgelig.

Det tror jeg ikke publikum ville taklet etter at Immortal kansellerte i går....I tilegg til at flere har jo kommet langveis fra for å se dere
Ø: Nei, det ville nok blitt litt for mye. Vi skal ta ansvar for å rydde opp. Hahaha.

Har dere noen ritualer før dere går på scenen?
Lang stillhet følger. Jeg hører de tenker så det knaker. Mon tro om de ble vippet av pinnen? Helt utrolig...
Ø: Hym... Har vi det? Vi spiser jo mat da. Og soser...
V: Jeg burde ha varmet opp stemmen. Jeg har ingen bra sangteknikk. Jeg burde jo stå sånn her: La-la-la-la-laaaaaa (Han demonsterer ivrig hele spekteret av høye toner, jeg syns plutselig han kunne minne om Sølvguttene, hehe). Men noen ritualer.... Hahah, jo! Vi har jo det med at alle skal gå på scenen samtidig. Så var det gigen i Tyskland, hvor, hva skal jeg si....en VISS TROMMIS satt på to'an (eller dass, om du vil), når introen startet. HAHA. Det var...hehe.
Ø: Må jo vært kult for han også, haha, sitte der på rammeverket og så høre introen: dunk-dunk. Haha. Å fan liksom. HAHAHA.

Etter at latterkrampene har gitt seg for oss alle, er det på tide å avslutte intervjuet. Jeg vet ikke om det er lurt å spørre disse SVÆRT så snakkesalige gutta, men siden jeg trivdes i deres selskap så fyrte jeg løs: Noen siste ord? Jeg ventet i spenning...
Nok en pause. De har da vel ikke blitt tom på lager?!
V: Det skal hvertfall bli kult å spille her i kveld! Vi har ikke spilt live på noen år nå, det pleier jo å bli noen barn mellom hver Borkis-gig, hehe.
Ø:...men aldri PÅ en Borkis-gig, hehe. Før i dag hvertfall. Det blir kult da.
Vi gleder oss.

Det gjør vi og! Jeg takker for en super hyggelig prat, og gleder meg til å se de på scenen igjen. Jeg tenkte litt over intervjuet, og besluttet at gutta er svært så kryptiske. Jeg måtte virkelig henge med, for å lese mellom linjene. Til å ha skapt et så kjent navn, er de likevel svært så jordnære (ikke rart, så naturelskere som de er, hehe.)
Da er det bare å følge med når nye platen kommer, for å se/ høre/eller hva nå enn slags fenomen som oppstår, hva de har funnet på denne gang...


Write a comment...

Latest reviews

85 Even Knudsen

COGNITIVE Matricide

Cognitive's 2016 album 'Deformity' was frequently played at my home around it's release, and now…
116 Even Knudsen

GRAVESPELL Frostcrown

San Diego, California based Gravespell are back with their sophomore album to follow up their 2013…
146 Even Knudsen

DYSMORPHIC An Illusive Progress

French tech death metallers Dysmorphic are back with the follow up to their ambitous 2013 debut 'A…
137 Even Knudsen

CORPSESSED Impetus Of Death

'Impetus Of Death' is the title of second full length album from Finnish death metal act…
268 Even Knudsen

BUFIHIMAT I

First thing first, I've never heard of Russian act Bufihimat before and the only reason I decided…
211 Even Knudsen

PSYCROPTIC As The Kingdom Drownes

Founded by brothers Joe and David Haley back in 1999, Tasmanian technical death metal veterans…

CONTENT

News

Interviews

Concerts

Articles

REVIEWS

Album

Dvd

ABOUT US

Contact

The Staff

Playlist Edvardsen

Playlist Even Knudsen

Partners

Contact us

 

Follow Us:

facebook 32 twitter 32 google plus 32

 Email:

  Mail

Photos, articles and comments are owned by the poster.

 

Arcticmetal.no are not responsible for user content.

 

Copyright © 2018. ArcticMetal.no.

 

Online since 1999.

 

Log in

Login to your account

Username *
Password *
Remember Me
0
Shares