Alle Gode Ting Er Tre?

- Tekst av Pål Lystrup, 30. november 2005 -

 

Alle gode ting er tre, sies det. I forbindelse med mitt intervju med Dark Funeral kom dette ordtaket til sitt rette, for etter å ikke ha mottatt noen telefon på de to første forsøkene klaffet alt på det tredje forsøket. Første gangen manglet det et siffer i telefonnummeret Regain Records fikk oppgitt. Hva som derimot skjedde på det andre forsøket vites ikke, men jeg skal ikke holde det mot Herr Emperor Magus Caligula hvis han så sitt snitt til å finne på noe annet enn å snakke med et lite norsk webzine. På tredje forsøk går det, som sagt, imidlertid i boks, og jeg får en svenske på tråden, en svenske i virkelig godt humør, nærmest untrue…hehe

I både Sverige og Norge har det rukket å bli torsdag, og det betyr at ”Herskeren” nå befinner seg trygt hjemme i Dalarne. Det viser seg nemlig at Emperor Magus Caligula, eller Masse Broberg som han egentlig heter, pendler til Stockholm i ukene. Med andre ord er han sikkert i godt humør fordi helgen er kommet og bena kan plantes på bordet og ryggen hviles mot behagelige sofaputer.

Vi går rett på sak, og jeg spør ham om den nye skiven, nærmere bestemt tittelen. Hva betyr så Attera Totus Sanctus? Tittelen på platen er den samme som på låt nummer tre. Den er rettet mot mine indre demoner.

Jeg ble i grunnen ikke spesielt mye klokere av dette svaret, men fortsetter med å spørre ham om det er noe spesielt tema på platen, og ikke uventet får jeg følgende svar: Religiøst hat, det er religiøst hat det dreier seg om. Ta f. eks det gamle testamentet; er ikke det noe av det mest kvinnefornedrende som finnes kanskje?

På dette tidspunktet blir det naturlig med et litt småfrekt spørsmål. Er Dark Funeral et seriøst black metal band? Jeg misliker i grunnen begrepet seriøs/true. Uansett hvordan man snur og vender på det så har Dark Funeral vært med siden 1993, og er i så måte blant de eldre bandene i sjangeren. Jeg forstår dog hva du mener; en 16 år gammel gutt kom bort til meg og sa nettopp det at vi ikke var ”true” nok, hvorpå jeg selvsagt svarte at jeg har skreket til denne musikken i 19 år, tre år lengre enn han har levd… hehe

Hva så med True Swedish Black Metal; vi har tross alt True Norwegian Black Metal å skilte med. Er det noe som skiller svensk black metal fra annen black metal? Du nevner at både vi og Marduk har fokus på fart, men om det er en bevisst greie vet jeg ikke. Det har vel egentlig bare blitt slik. Når det gjelder true-delen: Vi har Bathory! De gamle er eldst!

I håp om å få litt ut av intervjuet penser vi inn igjen mot albumet, kanskje det vil få snakketøyet på gli? Vil du fortelle litt om innspillingen av Attera Totus Sanctus? Vi valgte denne gangen Dug Out studio og ekspertisen til Daniel Bergstrand(Meshuggah, Strapping Young Lad, In Flames, Behemoth), et ikke ukjent navn for den gjengse metalskalle. Vi hadde booket studioet fra 23. mai til 1.juli, men endte opp med å bruke fem uker mer enn planlagt, så ergo ble det tolv uker fra første metronomtakt til ferdig produkt. Vi har med andre ord jobbet ganske hardt med dette albumet.

Det høres i hvert fall ut som om M. Modin hadde litt å jobbe med… Ja, jeg har faktisk aldri sett en fyr svette så mye som det han gjorde under denne innspillingen, På den ene låten var han oppe i 300 bpm(beats per minute), som er temmelig intenst. For å sette det i sammenheng: den nye trommisen i Nile, George Kollias fikk nyss om at Derek Roddy hadde vært oppe i 296, eller der omkring, på den siste Hate Eternal platen og skulle overgå dette. Han endte på 298bpm, tror jeg, og det sier vel litt om hvor fort Matte spiller! Mange tror selvsagt at vi har speedet opp trommene, men det er ikke tilfellet. Det har overhodet ikke blitt fikset på tempoet og det er heller ikke noe el. Sett, men vanlige akustiske trommer.

Du har selv tydeligvis også lagt deg i selen denne gangen. Jeg tenker på vokalen; det høres virkelig ut som om du mener det du synger ettersom det er så vannvittig intenst. Takk, det er jeg fornøyd med denne gangen, vokalen altså. Faktisk glemte Daniel(Bergstrand) på et tidspunkt å trykke på stopp-knappen, hvorpå han spurte meg: ”(…)er du sint på mikrofonen”… hehe Så, ja, denne gangen er vokalen temmelig intens. Tydeligvis har det lønnet seg å jobbe såpass med platen også ettersom både kritikken og salget har vært meget bra så langt. Vi kom oss faktisk inn på plass nr. 35 på den svenske albumlisten, og på hard rock listen klatret vi helt til plass nummer tre.

Man skulle med slike meritter tro at selskapene flokket seg rundt Dark Funeral, eller i det minste at No Fashion, bandets tidligere selskap, ville oppført seg bra mot bandet, men den gang ei. Faktisk ble det rettssak på grunn av manglende utbetalinger fra sistnevnte selskap. Emperor Magus Caligula forteller: Vi var, som du nevner, signet på No Fashion, som igjen lå innunder selskapet House of Kicks. Nevnte House of Kicks ble i 1998 kjøpt opp av MNW, og da begynte nedturen. House of Kicks solgte seg til MNW, for at grunnleggerne Johan Hargeby og Carl von Schewen skulle få anledning til å bruke mer tid på musikk – deres lidenskap – og mindre tid på administrative oppgaver. Det endte med at de to satt tilbake uten noen som helst form for formell makt, og dermed begynte også bandene å lide under Per Herlins(sjef hos MNW) styre. Opphavsrettigheter til låter ble registrert uten kjennskap fra bandet, og til slutt måtte vi be om at alle pengene som lå i royalties ble frosset inntil videre. I bunn og grunn levde vi, som band, utelukkende på penger fra merchandise, noe som blant annet førte til personlig konkurs. Derfor er det hyggelig å være på Regain hvor ”Pär og Pär” styrer skuten. (Jeg må selv si meg imponert over det selskapet har gjort, og den innsatsen de tydeligvis legger ned i arbeidet. Av selskaper jeg kontaktet i forbindelse med metalpub i Bergen var det kun disse som ringte, og det allerede dagen etter!)

Ettersom dette nok blir kjedelig lesning om vi utbroderer hopper vi heller videre til turnévirksomhet og livet på veien -tilbake til musikken altså. ”Er det planer for turné i forbindelse med Attera Totus Sanctus?” spør jeg av gammel vane? Ja, det er klart! Vi har til og med fått laget i stand en helt ny tilnærming til showet. Vi har ny rekvisita, nye sceneklær osv. Nå holder vi også på å skaffe oss et nytt managment, så for tiden er det usikkert når og hvor det blir spillejobber, men at de kommer, det er sikkert.(Siden den gang har bandet blitt del av stallen hos tyske Dragon Productions, og de første datoene foreligger.) Vi må uansett få øvd låtene inn skikkelig før vi tar ut på veien igjen…hehe

Hva så med publikum; hvor er det best, og hvor er det dårligst? Publikum er stort sett bra overalt, men særlig i Sør-Amerika kan det bli helt ville tilstander med livvakter og rabiate fans. Når vi sist var der nede var det også temmelig store forskjeller i størrelsen på publikum. I Brasil hadde vi på den ene konserten ca. 200 betalende, mens det i Santiago, Chile var 6000 betalende, og en helt sinnsyk stemning. Sør-Europa og Østen er også bra, mens det f. eks i Norden og Japan er litt stivere i rekkene. Spesielt i Japan hvor de ved siden av dårlige engelskkunnskaper kan skilte med en enorm respekt for bandene, og dermed blir det både gebrokken engelsk og stillhet i skjønn forening.



På dette tidspunktet finner vi ut at vi slutter av, og det uten at man får lovnad om norgesbesøk. Imidlertid håper undertegnede at bandet dukker opp her til lands, forhåpentligvis på årets Inferno festival… I mellomtiden kan folket ”kose” seg med Attera Totus Sanctus, en skikkelig mørk og brutal skive!