Begynnelsen På Et Nytt Kapittel

- Tekst av Leif Neverdahl -

DARK TRANQUILLITY har nettopp avsluttet jubileum, i fjor hadde svenskene nemlig holdt på i 20 år. Samtidig er de nå straks ute med nytt album, 'We Are The Void', og i den anledning tok vi en prat med en som alltid like hyggelig og blid Mikael Stanne.

Hei Mikael, og gratulerer med nok et solid album, hvordan klarer dere å fremstå så vitale og friske etter så mange år i bransjen ? Takk for det, og det med å fremstå som vitale og friske var faktisk noe vi fokuserte på denne gangen. Vi har jo akkurat avsluttet jubileums året, 20 år som band i fjor, og tenkte da at dette måtte være albumet som definerer de neste 20 årene. Derfor var det selvfølgelig viktig med noe friskt og interessant, og ikke noe gubbeaktige greier he he. Vi kunne jo fort bare sluppet en "vanlig" plate, og det var det, men det funker ikke for oss, vi vil ha det så nære perfekt som mulig, og virkelig vise hva Dark Tranquillity står for. Så dette er rett og slett begynnelsen på et nytt kapittel for oss.

Dere har jo 9 album på samvittigheten, og regnes som en av pioneerene innen såkallt melodiøs death metal. Hva vil du si er den mest markante forskjellen på bandet slik det fremstår i dag, i forhold til da dere begynte?  Oisann…. Ja si det. Når vi begynte ville vi vel på en måte gjøre alt, absolutt alt. Vi skulle være mest ekstreme, mest melodiøse, ha de lengste sangene, vi var uovervinnelige, og ville på en måte klemme inn mest mulig på en gang. Men så har vi jo etter hvert funnet "soundet" vårt, og det som definerer Dark Tranquillity, blitt mer modne. Men klart oppstarten og begynnelsen var en spennende tid, og det har selvsagt vært med på å forme oss til det bandet vi er i dag.

Og årets album, 'We Are The Void', hvordan vil du beskrive det, og hvor legger det seg i forhold til tidligere album? Tja, jeg vet faktsik ikke helt. Jeg har hørt flere ting, at dette er det perfekte albumet mellom 'The Gallery' og 'Projector', samtidig som noen sier det er en naturlig etterfølger til 'Fiction'. Selv vil jeg vel si det er deler her som kan minne om veldig mye vi har gjort tidligere, at det på en måte er en definisjon på det vi har gjort, og fortsatt gjør.

Dette er også første albumet med Daniel (ex-Soilwork, Dimension Zero) på bass (Mikael Niklasson sluttet i 2008), hvordan har han tilpasset seg og glidd inn i bandet? Veldig veldig bra. Vi kjenner ham jo godt fra før, vi har turnert sammen, spillt sammen på ulike konserter, så det har gått greit. Han ringte og sa at han ville være med, så det var ingen problem he he. Det er klart at det nok tok litt tid med enkelte ting, vi er perfeksjonister, og vil at alt skal sitte 100 %, samtidig er vi også hyper demokratiske når det kommer til det å lage musikk, alle står fritt til å si sin mening, så det er jo selvsagt litt å venne seg til. Men det har ikke vært noe problem i det hele tatt, Daniel passer perfekt inn.

Du nevner at dere har demokrati når dere lager musikk, det må jo bety at dere bruker mye tid på akkurat den biten? Ja, det har du helt rett i. Vi vil at alle seks skal være 100% fornøyde med det vi lager, at vi alle kan stå for det vi gir ut, og være stolte, og derfor kan vi bruke flere måneder på å terpe på detaljer, slik at det skal bli helt perfekt. Så ja, det er veldig mye jobb, men sånn skal det også være. Og det er også en veldig spennende måte og lage musikk på, vi utfordrer hverandre, og det gjør at vi hele tiden utvikler oss alle sammen.

Hva med tekstene, hvem skriver disse, og om hva? Det er stort sett jeg som står for tekstene, og etter hvert som musikken tar form, begynner jeg å skrive litt. Denne gangen har jeg faktsik vært litt inspirert av skandinavisk poesi, og emnene sorg, savn og død.

Noen spesiell sang på albumet du er spesiellt godt fornøyd med, noen partier du virkelig synes utmerker seg? Det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, men vi skrev altså 15 sanger, og 11 av disse havnet på albumet. Det var veldig vanskelig å velge bort noen, for vi syntes egentlig at alle var veldig sterke. Men det var faktsik en sang, som vi alle syntes utmerket seg, men den er ikke blant de 11, den kommer faktisk ut på spesial utgaven av albumet, sammen med en DVD, med dokumentar og litt forskjellig.

Høres bra ut! Hvis du også skulle plukke ut en favoritt blant alle albumene dere har gitt ut, blir det alltid det siste? Helt klart det siste ja. Og slik må det jo være, ellers gjør man jo et eller annet feil he he. Men det er klart at jeg har favoritter, og det første albumet vi spillte inn hvor vi virkelig følte at vi var et band, og at dette er noe vi mestrer, vil alltid vil være viktig for oss.

Hva med plateselskapet deres, Century Records, dere har vært der siden 1999, er dere fornøyd med jobben de har gjort, og gjør? Ja, absolutt. Vi er veldig fornøyde. Vi har alltid hatt et godt forhold, og også klare grenser. Vi har laget musikk uten innblanding, de har gitt det ut. Nå er faktisk kontrakten straks offisiellt slutt, så vi får se hva det blir til i fremtiden, men som sagt, vi har bare godt å si om Century.

Har sett dere både utendørs, på Sweden Rock, og også innendørs, på Karmøygeddon. Hva foretrekker du, eller spiller det ingen rolle? Vondt å si egentlig, for det er to ganske forskjellige ting. Intime konserter gir selvfølgelig mye bedre kontakt med publikum, og store utendørs areaner kan jo bli mer som en visning, at man er på utstilling. Men på den andre siden er det jo en helt utrolig følelse å spille for 25000 mennesker, når alt virkelig klaffer.

Har du noen konsert opplevelser du husker spesiellt, hvor alt virkelig klaffet? Jeg kommer aldri i mitt liv til å glemme konserten i Milano i 2001, vi hadde nettopp sluppet 'Haven', og Maiden var forresten headliner. Det var 25000 totalt sinnsyke metal fans, stemmningen var elektrisk, og jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv. På vei ut på scenen ble jeg stoppet av Rob Halford, som fortalte at han gledet seg til å se oss, det var helt vannvittig. Konserten gikk som en drøm, det var bare helt vidunderlig og fantastisk.

Men det har kansje vært noen opplevelser som ikke var like bra også? He he, ja det skal være helt sikkert. Husker spesiellt en gang vi skulle spille i Usa, Milwaukee. Jeg ble selvfølgelig syk rett før vi skulle på scenen, kastet opp og var veldig dårlig. Halsen var helt ferdig, men tenkte allikevel at det nok skulle gå bra. Stemmen sprakk men en eneste gang, og jeg hørtes ut som en kråke hele konserten. Da tenkte jeg med meg selv at, fy faen, dette slutter jeg med. Men det gjorde jeg heldigvis ikke he he. Og heldigvis er det svært sjelden slike ting skjer.

Over til annen musikk, hva hører du på selv, utenom Dark Tranquillity selvfølgelig?
Alt mulig egentlig, men favoritten min har alltid vært progressiv rock fra 70 tallet.

Samler du noe på musikk, og hva format kjøper du, digitalt, cd eller vinyl? Ikke så mye nå lenger. Jeg kjøper en del ny-utgaver av ting jeg har fra før, liker veldig godt mine gamle favoritter i ny innpakning, med ekstra materiale og slikt. Ellers blir det jo litt I-tunes, slik at jeg har musikk til I-pod. Vinyl samlet jeg mer på før, skulle gjerne fortsatt, men akkurat nå har jeg rett og slett ikke plass. Har forresten akkurat godkjent vinyl utgaven av 'We Are The Void', den blir meget bra.

Og til slutt, jeg fyller 40 år i september, kan dere komme og spille i bursdagen min?
He he, ja ja men sann, selvsagt! By inn Jørn Lande også, så kommer vi garantert, og da skal det bli KALAS