DECEMBER FLOWER - Tysk death metal med blikk mot Sverige
Tysk Death Metal Med Blikk Mot Sverige
- Tekst av Even Knudsen, 5. desember 2011 -
DECEMBER FLOWER er et nytt, tysk death metal band med fokus på melodi og atmosfære og med klare referanser til den svenske death metal scenens storhetstid på midten av nittitallet - Noen som husker låta 'December Flower' fra In Flames 'Jester Race'? Debutalbumet ’When All Life Ends…’ , som ble sluppet via Cyclone Empire 3. desember 2011, er for en stor del spilt inn i bandets eget øvingslokale, men tross dette låter det både profesjonelt og spennende. Undertegnede tok en prat med vokalist Manuel Siewert og trommis Daniel Dickmann for å høre mer om tingenes tilstand i December Flower leiren.
Siden DECEMBER FLOWER nok fortsatt er et ubeskrevet blad for mange av våre lesere hadde det vært fint om dere kunne begynne med å gi oss en kort introduksjon i bandets historie og gjerne også litt om musikernes tidligere prosjekter.
Manuel: Vel, vi startet opp i 2007 etter at Michael og jeg skilte lag med vårt tidligere band. Vi ønsket fortsatt å lage musikk samme, så vi dannet DF sammen med Nils og Simon Werner. Etter at Ben sluttet seg til oss som bassist i 2008, spilte vi inn demoen ’Moloch’ som fikk positiv respons fra pressen i Tyskland og også i en del andre land. Nils forlot oss sommeren det året og ble erstattet av Torsten kort tid etter. Vi spilte noen undergrunnskonserter i her i Tyskland inntil Simon bestemte seg for å slutte i bandet av personlige grunner. Vi spilte likevel inn debuten med ham som produsent tidlig i 2011 etter at Daniel hadde sluttet seg til oss som ny trommis. Vi hadde alle erfaring fra tidligere band. Michael og jeg spilte sammen i Chronicle Of Tyrants fra 2002 til 2007, også dette et slags melodisk death metal band. Michael spilte samtidig med In Cold Eternity, et melodiøst death/black metal band sammen med Nils og Daniel. Torsten spilte i Symbiontic (death metal) og Through The Ashes (metalcore) tidligere og har nå et prosjekt kalt Sulphur Aeon (old school death/doom metal). Ben spiller også bass i Resurrected (brutal death metal) og Battlesword (melodiøs death metal). Ved siden av DF og In Cold Eternity har Daniel spilt i forskjellige band, som Deviated Presence og Absence og gjør også trommearbeidet for Torstens Sulphur Aeon.
Daniel: Jeg har kjent disse gutta i lang tid og jeg spilte sammen med Michael i mitt første death metal band In Cold Eternity. I 2009 var planen at jeg skulle spille en konsert med dem men det fungerte ikke, men tidlig i 2010 kontaktet de meg igjen og spurte om jeg ville spille inn trommene på albumet ettersom Simo, deres tidligere trommis måtte forlate bandet på grunn av tidsproblemer. Etter noen få øvinger takket jeg så ja til å bli permanent medlem av bandet.
’When All Life Ends…’, some er deres debutalbum, ble hvis jeg har forstått det rett spilt inn I øvingslokalet hvor dere gjorde alt selv med unntak av miksing og mastring. Hvordan klarte dere å oppnå et så profesjonelt resultat på denne måten?
Manuel: Michael, Torsten og Ben spilte inn gitar og bassporene hjemme, mens vokal og trommer ble spilt inn i øvingslokalet. Som jeg tidligere nevnte så var det Simon, vår tidligere trommis, som tok seg av hele produksjonen, inkludert miksing og mastring. Han er veldig talentfull på dette området så det var ingen tvil om at vi skulle gjøre innspillingen på denne måten, dette av flere grunner men først og fremst på grunn av fleksibiliteten det gav oss tidsmessig og det faktum at han viste akkurat hvordan dette albumet burde låte helt fra starten av.
Daniel: Vi har for det meste Simon å takke for den gode lyden, siden han sto for all miksing og mastring. Men på den annen side så var dette på langt nær første gang vi gjorde opptak i øvingslokalet. Alle kom i tillegg godt forberedt, så det var ikke noe stress og stemningen var avslappet.
Når jeg hører på albumet får det meg til å tenke på tidlig Dark Tranquillity, er dette et band som har inspirert dere eller er det andre band som i større grad har tjent som inspirasjonskilder?
Manuel: For meg personlig er Dark Tranquillity en stor inspirasjonskilde. Jeg er i det hele tatt stor tilhenger av den svenske death metal/melodiøse death metal scenen fra midten av nittitallet og band som At The Gates, Unanimated og Gates Of Ishtar er viktige for meg. For Michael, Torsten og Daniel har Dissection vært en viktig inspirasjonskilde. Dismember har også inspirert oss selv om de kanskje ikke er helt samme typen band.
Daniel: Jeg kan ikke se for meg en verden uten ’Storm Of The Lights Bane’ (Dissections studioalbum fra 1995 –red.anm.) , men for meg som musiker fins det selvfølgelig også mange andre inspirasjonskilder som for eksempel: In Flames, Soulreaper, Opeth, Emperor og Dream Theater).
Hvem er det som skriver musikken deres og hvordan blir en typisk DECEMBER FLOWER låt til?
Manuel: Michael har skrevet de fleste låtene på ’When All Life Ends’. Det tok lang tid fra demoen ble gjort til debutalbumet ble sluppet. De fleste av låtene vare allerede ferdigskrevet når Torsten ble med i bandet, men han har også skrevet noen av låtene som for eksempel ’The Apprentice’ og ’As Darkness Reigns’. Michael og Torsten skriver det meste av materialet hjemme og sender så låtene til oss andre på e-mail. Så jobber vi med låtene på øving og omarrangerer låtene mens vi øver. Etter at alt det instrumentale er på plass starter jeg med tekstene. Dette skjer gjerne rett i forkant av innspillingen.
Hvor henter du så inspirasjonen til det lyriske fra?
Manuel: Det fins egentlig ingen fasit på hvordan tekstene blir til og hvor jeg henter inspirasjonen fra. Vel, bortsett fra ’The Apprentice’ som jo sier seg selv. Vanligvis skriver jeg dog ikke etter noe bestemt konsept, men det avhenger mye av hvilket humør jeg er i. Jeg har funnet ut at jeg skriver bedre tekster når noen eller noe gjør meg forbandet, så for bandets del er det kanskje best om jeg alltid var i dårlig humør…ha,ha. Tekstene er typiske for sjangeren, men ikke særlig spesielle utover det.
Er ’When all life ends’ å anse som et konseptalbum, siden det starter med en intro og slutter med en outro?
Manuel: Nei, det er det absolutt ikke, det har seg bare slik at vi har sansen for den slags og dette var også ofte å finne på disse legendariske utgivelsene fra midten av nittitallet. Videre passer det inn i sammenhengen og booster atmosfæren på albumet, som er svært viktig for oss.
Jeg har stor sans for gitarharmoniene på albumet, hvor viktige er disse for dere og hvor mye tid bruker dere på akkurat dette?
Jeg aner ikke hvor mye tid gitaristene våre har brukt på å kreere harmoniene, men jeg har ofte spurt meg selv hvordan det er mulig å komme opp med så mange gode melodier på så kort tid. Gitarharmoniene er veldig viktige for soundet vårt og vi kommer aldri til å utelate dem.
Man hører også litt keyboards på albumet, ikke så dominerende men likevel viktig for atmosfæren. Hvordan løser dere dette i en livesituasjon, siden det ikke fins noen dedikert keyboardist i bandet?
Manuel: Det er kun på introen og på den instrumentale låta ’Dying sun’ at vi benytter oss av keyboards og disse låtene kommer ikke til å bli spilt live. Dette er som du sier viktig for atmosfæren på plata, men har ingen betydning for fremtidige live jobber.
Albumet slippes via Cyclone Empire, hadde dere tilbud fra andre selskaper eller var dette det åpenbare valget for dere? Hvor fornøyde er dere med jobben de har gjort så langt?
Manuel: Cyclone Empire gir ut albumet på lisens fra Imperium Productions , som slipper vinylutgaven av ’When all life ends’. Vi var på utkikk etter et selskap som kunne gi ut CD’en og etter å ha skrevet under kontrakten med Inperium Productions og Cyclone Empire er vi sikret på at vi har gjort det rette valget. Jeg liker bandene som er signert hos dem og de gjør en god jobb. Så langt har vi ingen ting å klage på.
Har dere noen turneplaner klare for å promotere utgivelsen?
Manuel: Det kommer nok til å bli noen spredte livejobber fremover og forhåpentligvis også noen festivaljobber, men ingen konkrete turneplaner foreligger så langt. For øyeblikket har vi ikke mulighet til å gjøre en turne ved siden av våre ”andre jobber”, men hvis noen ønsker å booke oss er det bare å ta kontakt.
Det er kanskje litt tidlig å snakke om neste album allerede nå, men hvilken retning tror dere musikken vil ta på neste utgivelse?
Daniel: Det foreligger ikke akkurat noen plan for hvilken retning musikken vår skal ta, men vi kommer fortsatt til å være trofaste mot våre røtter og det som identifiserer musikken vår.
Manuel: Hm, jeg tror ikke det kommer til å bli store endringer, men hvem vet?
Kommer dere til å spille inn neste album på samme måte som denne, eller vil dere vurdere å bruke et profesjonelt studio?
Daniel: Så langt fins det ingen planer for hvor vi spiller inn neste album, men resultatet med ’When all life ends’ ble såpass bra at jeg ikke ser noen grunn til å endre på det produksjonsmessige aspektet, Det er likevel alt for tidlig for å komme med fakta.
Manuel: Tiden vil vise!
Med de ordene sier vi takk til Manuel, Daniel og December Flower i denne omgang. Er du tilhenger av melodiøs death metal slik den opprinnelig var ment å låte, ja da er det neppe dumt å gå 'When all life ends...' litt nærmere i sømmene.