Om Brutte Bånd

- Tekst av Anne Camilla Bergkvist, Foto: Olaf Heine 25. mars 2010 -

Dommin slapp sitt debutalbum ”Love Is Gone” høsten 2009, og i den forbindelse fikk vi i The Streets en prat med sjefen sjøl, Kristofer Dommin. Han synger aller helst om hjerte, smerte og brutte relasjoner, rett og slett fordi det er det som interesserer ham mest.

Gratulerer med det nye albumet, ”Love Is Gone”. Kan du fortelle litt om det? Ja, det er et autobiografisk verk som handler mye om meg og mine forhold. Det går mye i hjerte sorg og brutte mellommenneskelige relasjoner. Alt sammen er personlige erfaringer.

Jeg har forstått det slik at du har for vane å ta opp triste temaer som for eksempel tapt kjærlighet. Hvorfor velger du å skrive om dette? Jeg skriver kun om ting som opptar meg, og personlige relasjoner interesserer meg. Hvis jeg skal ha den rette lidenskapen for det jeg skriver om, så må jeg skrive om noe jeg er opptatt av, enkelt og greit. Tekstene mine handler hovedsakelig om egne erfaringer med tapt kjærlighet. Jeg kunne sikkert funnet på noe å skrive om andre temaer også, men da måtte jeg ha brukt tid og krefter på noe jeg ikke brenner for og som jeg kanskje ikke synes er så viktig, og det ville blitt helt feil for meg. Gjør jeg det ender jeg opp med å bruke tid på uinteressante og for meg uviktige ting, og jeg ønsker ikke å bruke opp livet mitt på uengasjerende emner.

Hvordan vil du beskrive tekstene dine? Vil du si de er romantiske, triste, mørke, poetiske eller litt av alt? De er alt det der. Det er masse smerte og tristesse her, men platen omhandler også håp som for eksempel låta ”Dark Holiday”. Det er egentlig ikke så farlig om tekstene er positive eller negative, så lenge det jeg skriver om betyr noe for meg og at jeg har et lidenskapelig forhold til det.

Kan du fortelle litt om prosessen med å lage ”Love Is Gone”? Vel, selve prosessen med å spille inn albumet gikk fort. Alt er spilt inn på første eller andre forsøk, og de feilene som eventuelt er der får bare være der. Vi ønsket med dette å gi albumet et autentisk og menneskelig preg. Produsenten vår vet hvordan vi skal låte, slik at det heldigvis ikke var noen fare for at skiva skulle bli overprodusert. Innspillingene tok alt i alt to måneder.

Dere har også gitt ut en ep, kan du fortelle litt om den? Det stemmer den heter Dommin. Den inneholder tre av låtene som finnes på albumet samt et eksklusivt spor som bare blir å finne på denne utgivelsen.

Etter det jeg har forstått har dere tidligere utgitt et album som heter ”Mind Your Misery”. Hvordan vil du beskrive det albumet i forhold til ”Love Is Gone”?
Ja, ”Mind Your Misery” ble utgitt uavhengig i et meget begrenset opplag før vi ble oppdaget. Det eksisterer kun ett tusen eksemplarer av den. Jeg anser derfor ”Love Is Gone” som vårt reelle debutalbum, mens jeg regner ”Minde Your Misery” mer som en demo. For at ikke låtene på ”Mind Your Misery” skal gå tapt, blir seks av dem å finne på ”Love Is Gone” og resten vil bli fordelt utover fremtidige album.

Hvilke band/artister anser du for å være dine viktigste inspirasjonskilder? Åh.. det er mange. Type O Negative er viktige. Jeg lar meg inspirere av omtrent alt innen rock, rockabilly, 40-talls musikk a’la Frank Sinatra og 80-talls synthpop som for eksempel Depeche Mode og The Cure. Jeg lytter generelt sett mye til musikk.

Hvorfor valgte du å kalle bandet ditt Dommin? Etter det jeg har forstått så er det også etternavnet ditt. Det stemmer, jeg heter Dommin til etternavn og grunnen til at bandet har fått det navnet er at det ble startet av meg som et soloprosjekt, som jeg hadde ved siden av alle de andre bandene jeg spilte i på den tiden. Det besto av meg, også var broren min litt med på trommer. Jeg valgte å beholde navnet da prosjektet utviklet seg til å bli et band.

Du skriver musikk, synger og spiller gitar. Hvor gammel var du da du startet med musikk, og hvorfor? Det hele begynte med at jeg fikk en gitar i julepresang av faren min da jeg var ni år. Jeg startet sporenstreks med å komponere låter, som til informasjon var grusomme…he..he man er ganske enkelt ikke så flink til å lage musikk når man bare er ni år. Eller, jeg var i alle fall ikke det. Jeg prøvde alt jeg var kar om å spille sånn som Metallica. Jeg har i det store og hele alltid vært veldig glad i musikk, Kiss er forresten også et band jeg er stor fan av.

Hva tror du at du hadde jobbet med hvis du ikke hadde blitt musiker? Jeg hadde nok drevet med musikk uansett om jeg kunne leve av det eller ikke. Jeg bare må lage, spille, fremføre og ikke minst lytte til musikk. Noe annet hadde for mitt vedkommende vært helt utenkelig. Jeg har utdannelse innen fagfeltet kriminologi, så jeg tipper jeg hadde jobbet innefor kriminalomsorgen hvis jeg ikke hadde kunnet leve som fulltidsmusiker.

Hvordan ser det ut på livefronten. Har dere noen planer om å besøke Norge i nærmeste fremtid? Ja, så absolutt. Vi skal på turne med Lacuna Coil, og der står Oslo på plakaten. (Dessverre satte sykdom stopper for Dommins konsert i Oslo. Red.Anm.)

Til slutt, er det noe du ønsker å si til dine Norske fans? Selvfølgelig, til dere som allerede kjenner til musikken vår, jeg er veldig takknemlig for å ha dere som fans, og til dere som ikke kjenner oss fra før, sjekk oss ut. Og så håper jeg at så mange som mulig tar seg tid til å stikke innom konserten. Dere som lytter til musikken min kjenner på en måte meg. Jeg kjenner ikke dere, så jeg håper dere kommer slik at jeg får sett dere. Jeg vil skape bånd til dere gjennom musikken.