Ved Porten Til En Ny Æra

- Tekst av Anne Camilla Bergkvist -

Immortal la som kjent opp i 2003, og det var vel flere enn undertegnede som ble både fortvilt og overrasket over den avgjørelsen. Heldigvis kom Immortal og Blashyrk tilbake tre år senere, og gledet oss med flere flotte liveshow. Høsten 2009 slapp de oppfølgeren til mesterlige Sons Of Northern Darkness, All Shall Fall. I den forbindelse tok Abbath og Demonaz turen innom Indie Distribution i Oslo for å svare på spørsmål fra diverse vitebegjærlige metalskribenter.


Først av alt, gratulerer med nytt album.
Abbath: Takk.
Demonaz: Takk.

Kan dere fortelle litt om det?
Demonaz: Ja, det har gått hele syv år siden det forrige albumet vårt (Sons Of Northern Darkness) kom ut. Abbath begynte å arbeide med gitar arrangementer i slutten av 2006, som vil si rett før I- plata (BetweenTwo Worlds) kom ut. Da den var ute, arbeidet vi videre med det nye Immortal-albumet og har drevet med det innimellom diverse livespilling. Vi har ikke hatt noen deadline å jobbe etter, men har etter vår mening hatt en naturlig prosess rundt det hele og latt magefølelsen få bestemme forløpet.
Abbath: Ja, også er den på en måte en naturlig oppfølger til Sons Of Northern Darkness, samtidig som den jo er en slags….
Demonaz: ….ny start på en måte.
Abbath: Ja, det er det første albumet i en ny æra for oss. Det har som nevnt vært en tvers igjennom naturlig prosess, bitene har falt på plass og vi har fått med alt vi har å tilby. Litt sånn at vi bruker det vi har og… åssen forklarer jeg det her da?
Demonaz: Vi pleier å stenge ute alt når vi jobber med våre egne ting. Det er en helt naturlig utestengelse. Vi trenger ikke stenge ute livet, men det bare blir sånn. Vi jobber i vårt eget tempo med våre egne ting, og bitene faller på plass etter hvert som låtene blir arrangert. Det er vel en måte å si det på. Jeg føler ikke at vi har kommet med noe nytt. Vi har bare styrket det vi allerede har, selv om det ikke på noen måte er noen ”best of” skive.
Abbath: Nei, det har skjedd på den klassiske måten, eller den klassiske og mer velproduserte måten. Samtidig så er vel opplegget litt enklere nå enn det har vært før i tiden. Tekstmessig er All Shall Fall mer åpen enn forgjengerne.
Demonaz: Vi har ingen spesiell strategi når vi lager musikk, vi er ikke noe strategisk band. Vi bare jobber frem tingene på en for oss naturlig måte, og lager det vi selv synes er fett, rett og slett. Vi har jobbet mye med å lage musikken, preproduksjonene og arrangementene, og gjort det i vårt eget tempo. Vi har tatt med oss mye av våre egne ting i denne plata, og mye av det gamle. Det skulle være noe der for alle våre fans, tror jeg.
Abbath: Det er også et veldig variert materiale på denne plata, hver låt har sin egen signatur. Både produksjonen og arbeidet i studio har klaffet veldig bra denne gangen, også har vi klart å holde på det mørke.
Demonaz: Ja, vi har beholdt mørket vårt, og det er et eget mørke som vi jobber kontinuerlig med å få til. Vi har som nevnt ikke måttet forholde oss til noen deadline i denne prosessen og dermed ikke hatt noen hengende over skuldrene våre som har mast om at ”nå må dere bli ferdige”. Vi har derfor ikke blitt nødt til å stresse frem noe, men har hele veien kunnet følge magefølelsen og dermed også virkelig følt at vi har blitt ferdig med ting. Vi har hatt tid til å jobbe frem den strukturen på låtene som vi ville ha. ”Industrien” har heller ikke plaget oss denne gangen, slik at plata har fått lov til å komme ut nå, uten å være gitt ut på nettet på forhånd. Vi føler derfor at vi har fått lov til å presentere et produkt vi føler oss ferdig med, og kan si: ”greit, det var den epoken”.
Abbath: Vi har brukt de samme inspirasjonskildene på denne, som vi brukte på de foregående platene våre, samtidig som vi på en måte også har blitt inspirert av oss selv. All Shall Fall er på mange måter et meget oppsummerende album. Det er det gamle satt inn i et nytt perspektiv. Dette er platen som må ut for at vi skal være i stand til å gå inn i en ny æra. Den oppsummerer og tar med seg det beste slik, at vi kan få satt et punktum.
Demonaz: Ja, vi får satt et punktum for en ny start.

Hva med tekstene, er det for eksempel noen spesielle temaer som har vært viktige denne gangen?
Demonaz: Tekstene er apokalyptiske. Vi har alltid snust på det apokalyptiske. Jeg tror tekstene er skrevet mer rett frem og på en enklere måte denne gangen her. De er mer markante og ikke så lette å missforstå. Vi har ikke prøvd å være så veldig dype, vi er jo he…he ganske dype i utgangspunktet. Det er en slags apokalyptisk visjon, sett fra et nordlig perspektiv. Det er dommedag sett fra vårt ståsted. Vi er ikke så veldig påvirkelige, faktisk så er vi heller temmelig upåvirkelige, og det tror jeg er noe av grunnen til at vi har utviklet vårt eget uttrykk. Immortal har et veldig tidløst uttrykk.
Abbath: Ja, det er jo temmelig tradisjonelt det vi holder på med, det er gjennomført ”old school”.
Demonaz: Vi er mørke og konservative i vår egen verden, og det tror jeg er den eneste måten å være dette bandet her på.
Abbath: Ja, vi har vår egen terminologi og våre egne rammer, og All Shall Fall ligger helt klart innenfor disse rammene, og det er fint. Vi er upåvirkelige her inne i den svarte bobla vår. Vi er he…he et ekte jantelovband.

Hvorfor valgte dere å kalle den nye plata deres for All Shall Fall?
Demonaz: Den ene låta heter ”All Shall Fall”, og det var en låt som vi hadde klar ganske tidlig i prosessen. Det var en tittel vi var nødt til å svelge selv før vi gikk ut med den.
Abbath: Låta,”All Shall Fall” har en litt ”gi faen” attityde over seg. Den sier liksom at vi driter i alt og alle, og kjører vårt eget opplegg, uansett.
Demonaz: Det var det utrykket.
Abbath: Ja, også er det på en måte et statement. Litt sånn ”what doesn’t kill you, only make you stronger”. Vi har vært “down in the downs”, og nå er vi tilbake…..
Demonaz: Det apokalyptiske ligger i låtene våre, og har vært der hele tiden. Tenk bare på ”One By One”, den er en slaktelåt. Apokalypsestemningen er ikke noe sånt tekstmessig konsept, det bare er der. ”All Shall Fall” er også en slaktelåt, men den er skrevet på en større måte og er mer episk. Jeg ser for meg at jeg står i en fjellside og ser at alt raser sammen rundt meg. (Her gjør Demonaz metaltegnet med masse innlevelse). Låta har den stemningen, men er samtidig ikke en negativ låt, det er ikke noe negativt i den.
Abbath: Det ligger en masse stolthet og styrke i denne tittelen. Vi har reist oss, og vi er veldig fornøyde med åssen tingene er nå.
Demonaz: …også rimer det så flott..he..he..

He..he…Hvordan går dere frem når dere skal lage et nytt album? Jeg har forstått det slik at det er Abbath som står for musikken, mens Demonaz står for tekstene.
Demonaz: Ja, sånn er det i utgangspunktet.
Abbath: Ja, jeg komponerer musikken, mens Demonaz er tekstforfatter, også arrangerer vi låtene i lag. Selve grunnmaterialet er det vi som står for, men vi har en fantastisk trommis med navnet Horg som også er med når vi skal arrangere sette sammen materialet. Det har vært en fornøyelig prosess, vi har tatt oss god tid og latt ting ta den tiden det tar.

Jeg kjøpte All Shall Fall for noen dager siden og har hørt en del på den. Det som slo meg da jeg spilte den for første gang, var at dette var veldig Immortal. Var det tilsiktet eller bare ble det sånn?
Demonaz: Sånn ble det. Det vart som jeg sa tidligere, vi planlegger ikke sånt.
Abbath: Det er et variert og komplekst album, men det er vel u-ungåelig at det låter Immortal når vi lager noe i lag. Det ligger i blodet, og vi har en felles visjon og er stort sett enige om det meste. Vi er ikke to sånne ”motpoler”, så derfor blir det lett veldig tradisjonelt. Vi har med andre ord ikke noe behov for å finne opp kruttet på nytt, vi bare puttet mer krutt inn i hammeren.
Demonaz: Ja, det er mer det. Vi bare ”reloader” og går på med dobbel dose.
Abbath: Vi har styrket den posisjonen vi allerede har, og det holder lenge og vel for oss.
Demonaz: Det ligger i underbevisstheten. Vi synes for eksempel det er bedritent når band vi har likt endrer retning og blir mer kommersielle. Vi er ikke på den kanalen.
Abbath: Nei, vi er mer tidløse i det vi driver med.

Kan dere si litt om coveret til All Shall Fall?
Abbath: Mja, nei, vi begynte egentlig ganske tidlig å tenke på det. Vi diskuterte hvordan vi ville ha det, og da kom den der porten opp og en sånn ”gatefold”. Jeg husker ideen kom opp da vi tenkte på et av favorittalbumene våre, Beyond The Gates av Possesed. Den hadde en sånn port som du kan åpne mot en verden innefor. I vårt tilfelle blir det selvsagt porten til Blashyrk. At The Heart Of Winter hadde et maleri på coveret, og vi fant ut at vi ville ha et maleri på forsiden av All Shall Fall også. Vi involverte han svensken som malte det på et tidlig tidspunkt, slik at vi fikk samkjørt ideologien og tekstopplegget. På den måten jobbet han med skisser parallelt med at platen vokste frem. Den blå balgrunnen var en grunnide. Det er vår Blashyrkport, og den er dermed også porten inn til en ny Immortal-æra. Selv om vi har gitt ut ting man kan trekke paralleller til tidligere, så er det her en ny tid.
Demonaz: Det kan tolkes som en avslutning, med en port som kan åpnes mot en ny æra hvor alt kan skje.
Abbath: Vi kan gå inn i en ny verden….
Demonaz: Ja, på neste nivå, selv om vi ikke har kommet så langt frem i tankegangen ennå.

Dere har brukt Peter Tägren som produsent på denne platen også. Hvorfor valgte dere ham?
Abbath: Han var jo med på å utvikle soundet vårt. Han har produsert alle platene våre fra og med At The Heart Of Winter. Damed In Black var et lite ”set back” for oss, men det var ikke bare Peters feil, det var vår også. Og så kom vi sterkt tilbake med Sons Of Northern Darkness. Trommene ble spilt inn i Abbys Studio hos Peter, mens resten ble spilt inn med Pytten i Grieg Hallen Studio. Vi valgte det litt av nostalgiske årsaker, samtidig som vi hadde veldig lyst til å spille inn på hjemmebane. Peter kom over og var med og produsere, også mikset han den i Abbys.
Demonaz: Det har vært en artig prosess å spille inn det albumet her. Det er det første Immortal-albumet hvor vi er fornøyd med alt.
Abbath: Mnn …nesten..
Demonaz: Ja, ja, men sånn er det jo alltid.
Abbath: Soundet, layouten og alle de greiene der synes jeg fungerer fint. Jeg er fornøyd med låtene også, men jeg er så jævla selvkritisk…he..he..
Demonaz: Sånn vil det jo alltid være uansett, ti år etter, fem år etter eller to måneder etter. Du vil alltid ha noen sånne runder med deg selv på det.
Abbath: Det irriterer meg at jeg ikke sang mer aggressivt på ”Hordes To War”…ha..ha..ha.
He..he.Blashyrk..

Demonaz: Blashyrk ja.

Hvor er Blashyrk, og hva er det egentlig?

Demonaz: Akkurat nå er det her, fordi vi er her. Det er noe vi har i blodet, og som vi har med oss hele veien. Det er uttrykket vårt, inspirasjonen og visjonen. Det er vår felles visjon, og har vært det helt fra starten av. Det er der vi opererer, det er vår operativsone. Blashyrk er rett og slett vårt mørke. Når du skal beskrive det, så ser det sånn ut. (Demonaz holder opp coveret til All Shall Fall). I alle fall ser det sånn ut på denne plata, og det har etter hvert blitt en veldig sterk signatur på det.
 Abbath: Det er på en måte et sted i fantasien vår, det ultimate ”escape”.
Demonaz: Det er vår atmosfære, og som Abbath sier, når vi jobber med noe så blir det Immortal, og når vi jobber så er Blashyrk present, sånn er det bare.
Abbath: Noen tror på himmel og helvete, vi tror på Blashyrk.

Ordet Blashyrk, hvordan fant dere frem til det?
Demonaz: He..he..det er en veldig dyp avgrunnshemmelighet, så det vil vi ikke røpe her.

He..he…nei da så. Når jeg lytter til musikken deres er det ikke fritt for at det dukker opp et majestetisk snølandskap i blått lys inni hodet mitt. Hvilket forhold har dere til is og snø? Er dere for eksempel mye ute i naturen?
Abbath: Vi ser vel alt for lite til det. Vi bor midt i Bergen, og der regner det bare, så derfor drømmer vi oss bort innimellom.
Demonaz:Vi er jo mye på fjellet.
Abbath: Ja, og vi har alltid vært opptatt av kulden, både det vakre med den og det jævlige med den.

Demonaz: Is, snø og kulde har en slags kraft. Det er en stor kraft og det er en nordlig og skandinavisk ting. Det er en stor inspirasjonskilde for oss som ligger i blodet.
Abbath: En ultimat fasade…
Demonaz: Ja, men det har alltid lagt i oss. Vi har alltid med oss det der naturopplegget. Jeg er et naturmenneske. Jeg går mye ute i naturen og driter i åssen været er. Hvis jeg skal bli inspirert og holde på inspirasjonen så må jeg ha det med.
Abbath: Vi kommer jo også veldigg inn på det som gjorde at vi forelsket oss i Bathory. Vi har laget vår egen greie rundt det, som kanskje er litt mer konkret.
Demonaz: Det har vært mye frost og kulde helt fra starten av, sammen med Bathory-tingene og det skandinaviske mørket. Det er en veldig sentral ting i vår musikk. Mørket som legger seg over huset ditt hver natt, tåke, fjell og kald vind skaper stemninger som du kan kjenne deg igjen i, i motsetning til for eksempel disipler og religion. Vi er ikke religionsorienterte og ikke noe opptatt av de greiene der.
Abbath: Mange store forfattere og komponister opp gjennom tidene har hentet inspirasjon fra naturen rundt seg, ikke sant?
Demonaz: Knusende natur.

Dere la ned Immortal i 2003, for så å komme tilbake igjen i 2006. Hva var det som gjorde at dere valgte å komme tilbake?
Abbath: Forskjellige ting..
Demonaz: Vi trengte en pause også ble vi sultne igjen. Det var på en måte en naturlig magnetisk kraft som førte oss sammen igjen.
Abbath: Det var ingen som hatet hverandre da bandet ble lagt på is. Det var ingen ”issues” mellom oss, så derfor var det heller ikke sånn at nå er det over. Det var mer sånn at vi trakk oss tilbake i skallet. Harald og jeg har jo drevet med andre prosjekter og hatt samarbeid hele tiden, også begynte vi etter en tid å legge planer. Vi har fått oss en ordentlig manager som tar seg av tingene rundt bandet på en skikkelig måte, slik at vi kan bruke all vår tid på å ”kjøre på”. Det er da det er moro. Noe av grunnen til at vi var i ferd med å brenne ut, var at disse tingene ikke fungerte optimalt.
Demonaz: Og det må det!
Abbath: Ja, vi begynte å gå lei og det var i ferd med å skade bandspiriten, og da tenkte vi; ok, vi tar en pause i stede for å ”kjøre på” og turnere bare for pengene sin del.
Demonaz: Penger har aldri vært noen drivkraft for Immortal. Drivkraften vår er bandspiriten og bare den. Penger og store turneer ligger utenfor den. Selvfølgelig er det å spille live en stor drivkraft i seg selv, men skal du turnere og gjøre fete jobber, må managementet og det praktiske rundt bandet gå på skinner, og til det trenger du de rette folkene med den rette innstillingen. Det er ikke bare bandet i seg selv.
Abbath: Det er klart at noen av oss, og da spesielt jeg begynte å bli veldig personlig utbrent. Demonaz var for eksempel veldig fraværende på denne tiden. Han var med og skrev tekster, men han var ikke med på turneene lenger, og jeg savnet ham mye. Det var meg, Horg og en innleid session-svenske på bass, men det ble liksom ikke det samme. Den ekte bandspiriten manglet og da syntes vi det var bedre å legge hele greia på is i stede for å ødelegge det. Det er det smarteste vi noen gang har gjort.

Du, Demonaz ble tvunget til å legge opp som gitarist på grunn av en ”kranglete” arm. Hvordan er det å være med i et band uten å selv være aktiv musiker?
Demonaz: Jeg ble tvunget til å slutte å spille gitar en periode fordi jeg fikk senebetennelse i begge armene. Abbath tok over gitarspillingen slik at vi kunne jobbe videre. Vi har som sagt en felles visjon og fortsatte på en litt annen måte. Hadde jeg vært en gitarist som bare kunne erstattes, så kunne bandet fortsatt uten meg, men siden vi deler en felles visjon, så var det en umulig tanke å legge ned på grunn av dette.
Abbath: Det tærte litt på. Det ble litt vanskelig i lengden for meg.
(Til Demonaz) Jeg så, så lite til deg, og det var trist når vi var ute og reiste uten at ”broderen” var med. Du er jo en del av den harde kjernen i bandet.
Nå er han med hele veien selv om han ikke står på scenen sammen med oss. Det er ikke det viktigste, det viktigste er at han er der.
Demonaz: Ja, det at vi kan holde på med felles ting når vi er ute og reiser. Vi er jo sammen tjuefire timer i døgnet, bortsett fra den tiden vi sover og de nitti minuttene konserten varer. Resten av tiden er vi sammen, og da blir ikke det at jeg ikke står på scenen så viktig. Vi har klart å holde fokuset på hva vi skal gjøre, og har kommet styrket ut av det.
Abbath: Vi, Demonaz og jeg er helt på mental bølgelengde, og det betyr jævlig mye når du skal ut på turne….ja, du forstår, jeg trenger ikke si mer.
Demonaz: Det å se bandet sitt spille live er på en måte en liten ”ut av kroppen opplevelse”..he..he. Det har faktisk sine fordeler å ha et bandmedlem ute blant publikum. Jeg kan være med å gjøre liveshowet bedre i og med at jeg kan se hva som er bra og dårlig. Jeg kan gi tilbakemeldinger, også kan vi diskutere oss frem til hvordan vi bør gjøre det. De første gangene var det veldig rart, men det er lenge siden nå.
Abbath: Han er den beste livekritikeren vi kan ha. Sier han noe er dårlig, så er det, det, og sier han at noe er bra, så er det, det. Og da kan andre si hva faen de vil. Det er ikke mange band, om det i det hele tatt finnes noen, som har et bandmedlem ute i lydboden og ser bandet sitt hver gang ..he..he.
Demonaz: He..he..ja, det er nesten litt spocky, jeg vet ikke, mulig det er en del av forbandelsen..he..he.
Abbath:..He..he..ja, med å holde på med dette..he..he.
Demonaz:..he..he..i alle fall må det sies å være veldig spesielt. Jeg har nok en veldig spesiell bandrolle. Det å være med i et band består av flere ting. Vi lager album og spiller live. Jeg tror vel på mange måter det er en bra ting for bandet, og at vi har kommet styrket ut av det.

Til slutt, noen ord til fansen?
Abbath: Ja, hva skal vi si da. All Shall Fall, die hard..he..he. Ja, jeg har bare ett ord til fansen: die hard! Det er bare sånn det er og det samme gjelder oss, det er viktig å ha en die-hard-attityde.
 Demonaz: Det er rock ’n’ roll, men det er mørk rock ’n’ roll, og vi befinner oss i vår egen æra. Det er det vi holder på med, og der er også fansen viktig for oss. Fansen er med på å holde oss oppe.
Abbath: Når verden går under kommer fansen vår til å sitte og høre på All Shall Fall og komme styrket ut av det..he..he.

He..he tusen takk for praten og igjen, lykke til med det nye albumet.