Tilbake med "The Great Execution"

- Tekst av Anne Camilla Bergkvist, 31. oktober 2011 -

Den velsmurte death metal krigsmaskinen Krisiun er tilbake med nytt album. Det har fått navnet “The Great Execution” og slippes 31.oktober i Europa. I den anledning har jeg vært så heldig å få muligheten til å stille trommis Max Kolesne noen spørsmål.

Det nye albumet deres, ”The Great Execution” slippes 31. oktober i år. Kan du fortelle litt om det? Det har som du sa fått tittelen ”The Great Execution” og slippes i slutten av oktober. Du vil møte en ny og freshere utgave av Krisiun på dette albumet. Før kjørte vi på med blast beats, denne gangen ønsket vi imidlertid å satse på større diversitet med forskjellige rytmer og mer dynamikk. Jeg tør påstå at ”The Great Execution” har en helt annen personlighet enn forgjengerne.

Hva med tekstene? Kan du fortelle litt om dem? De handler om å slåss og kjempe, og kan leses på to måter. Den bokstavelige, brutale ord for ord tolkningen, eller du kan lese dem slik at de handler om selve livet og det å kjempe for det man virkelig tror på. For eksempel så hadde vi uvesenet korrupsjon i bakhodet da vi skrev nitti prosent av låtene.

Hva med prosessen bak? Hvordan jobber dere frem et nytt Krisiun album? Vi jobber sammen det meste av tiden alle tre, og jammer frem låtene. Det begynner som regel med et gitarriff fra Moyses, og så fyller vi på med trommer. Når det er på plass er det vanligvis enkelt å se hva neste trinn må bli. Slik bygger vi opp låtene steg for steg. Vi prøver oss frem og tester ut forskjellige ideer, og så plutselig sitter den. For oss er det viktig å få til gode åpninger, enten bestående av ”killer riff” eller ”killer tromme” introer. Vi vil lage gode låter og ikke prøve å være mest mulig brutale. Musikken skal gi lytterne en god ”feeling”, og vi synes det skal være mulig å synge med selv om det er ekstrem metal. Jeg mener musikken på denne plata er en god miks av brutal death metal og gammel klassisk metal som Motörhead og Black Sabbath.

Hvor henter du inspirasjonen fra når du lager musikk? Inspirasjonen kommer helt naturlig når jeg setter meg ned og begynner å spille. Noen ganger når vi for eksempel varmer opp, så gjør noen noe kult som vi må ta vare på. Ellers er jeg veldig inspirert av gamle klassiske band som Black Sabbath og Motörhead.

Dere har kalt albumet deres for ”The Great Execution”. Hvorfor valgte dere denne tittelen? Hm…. ja, godt spørsmål. Det er alltid vanskelig å finne på gode platetitler. Vi hadde vært igjennom mange forslag før vi landet på denne. Den er også navnet på en av låtene, og den matcher på en måte innholdet i tekstene til alle låtene. Låta ”The Great Execution” handler for øvrig om den endelige henrettelsen av menneskeheten, altså utryddelsen av alle menneskene på jorden.

Hva med coveret? Kan du fortelle litt om det? Det er kort og godt ”old school”. Du kan få lagd mye fint på data nå for tiden, men vi foretrekker håndtegnede artistiske bilder. Det kler oss best.

Dere har nok en gang brukt Andy Classen som produsent. Dere er tydeligvis fornøyd med ham? Ja, så absolutt. Vi brukte ham første gang på ”Conquers Of Armageddon”, og så var det en pause før han var tilbake på ”Assasination”. Ingen grunn til å endre på et opplegg som fungerer. Han er kort og godt den beste produsenten vi kan ha. Han har de samme ideene som oss, og han forstår hvilket sound som kler Krisiun. Det skal være naturlig, klart og heavy. Vi vil ikke ha kunstig ”plastikksound”. Det er faktisk ikke så lett å finne noen som er gode til å produsere den musikken vi lager. Mange klarer ikke å separere musikken ordentlig, og da låter det ”shitty”. Alle instrumentene er spilt inn analogt, slik at vi får den naturlige sounden som vi ønsker. Analog innspilling var ikke vanskelig på 80-tallet, men når du skriver 2011 må det låte fett og ”crunchy”, og kunne konkurrere i dette århundre. Det kan av og til by på utfordringer.

Tilbake til starten av Krisiun. Hvordan begynte det? Ja, vi er tre brødre som deler leilighet og pasjon for samme type musikk. Det var tungt i starten, men da vi ble kjent i USA og Europa, løsnet det og alt gikk mye lettere. Vi var alle veldig fokuserte og enige om at dette ville vi satse på, uansett hvor tøft det var. Vi hadde et godt samarbeid og samme mål. Denne situasjonen er på mange måter den samme i dag som for tjue år siden. Vi bor samme, jobber sammen og har samme fokus og vilje til å jobbe hardt og mye. Uten det, går det ikke.

Hvordan er det å jobbe så tett sammen med brødrene sine? Tror du det er letter enn å være i et band bestående av kompiser som ikke er i slekt med hverandre?
Ja, så absolutt. Du kan krangle med broren din en dag, og dra ut og ta en pils med ham dagen etter. Krangler internt i en familie er den naturligste ting i verden, og slik jeg ser det mer ukomplisert enn krangler med folk utenfor familien. Klart det har vært konflikter innimellom, men det har alltid ordnet seg. Nå har vi blitt eldre og mer modne, så det er stort sett lite drama. Jeg leser av og til om dette med konflikter og uvennskap innad i band. Det må være grusomt å være i et band der slikt forekommer.

Dere har oppkalt bandet deres etter månekrateret Mare Crisiun. Hvorfor valgte dere dette navnet? Vel, for det første så kunne vi være rimelig trygge på at vi var alene om å ha det. I tillegg er et månekrater et kaldt og mørkt sted, og det gjorde at vi syntes at det passet godt som bandnavn på oss.

Når du er hjemme og skal høre på musikk. Hva pleier du å spille? Veldig mye metal. Jeg elsker metal. Jeg har lyttet til det i mange år og blir aldri lei. (Noen som kjenner seg igjen? red.anm.) Brødrene mine har det på samme måte. Det går mye i klassiske band som Black Sabbath, Motörhead og Deep Purple. Ellers får Slayer, Sepultura og andre ekstreme metal band mye spilletid hos oss. Jeg kan også innimellom sette på andre ting som jazz, blues og klassisk musikk som for eksempel Bach, men mesteparten av det jeg hører på befinner seg en plass mellom rock’n’ roll og death metal.

Hva med live spilling? Noen planer om å besøke Norge i nærmeste fremtid? Vi er på veien konstant og turnerer en god del i Europa. Dessverre er det en god stund siden vi har besøkt Norge nå. Vi liker å spille der. Vi har noen gode venner der borte og flotte fans, og så treffer vi alltid masse hyggelige metal folk der. Vi kommer gjerne innom hvis det er opp til oss. Det er bookingselskapet som avgjør hvor vi skal spille. Håper det ordner seg med en norgesdato snart.

Hva tror du at du hadde jobbet med hvis du ikke hadde blitt metal trommis?
Hm… vanskelig spørsmål. Jeg har egentlig aldri tenkt i de baner. Jeg er veldig glad i dyr. Kanskje jeg hadde jobbet som hundepasser, eller kanskje jeg hadde vært politimann. Ellers har jeg alltid likt sport, og har drevet med idrett helt siden jeg var liten. Jeg liker boksing. Problemet er at hvis du skal være idrettsmann så kan du ikke røyke og drikke øl, og det synes jeg høres litt trist ut.

Ja, du måtte ha startet fra du var så ung at du ikke visste at øl var godt. Ja, jeg måtte vel det. Uansett er det ikke aktuelt nå. Jeg vil ikke bytte bort det jeg driver med for noe annet i verden. Jeg er ikke rik, og jeg deler en liten leilighet med brødrene mine, men jeg elsker det jeg driver med og stortrives med situasjonen.

Til slutt, noen ord til den norske fansen? Først vil jeg benytte anledningen til må takke dere i The Streets for at dere ville intervjue meg. Det er viktig at sånne som dere skriver om oss. Ellers håper jeg at vi sees i Norge. Jeg lover et prima metal show med et ”refreshed” Krisiun.

Takk selv for intervjuet og lykke til med den nye plata.