LUNARIS - Sprenger Nye Musikalske Barrierer

Created: 04 November 2011 | Written by Even Knudsen | Hits: 2007

Sprenger Nye Musikalske Barrierer

- Tekst: Even Knudsen, 11.03.2003 -

Lunaris er et band som ikke er redde for å gå egne veier med sin musikk. Ingen skal få lov til å beskylde denne gjengen for å tenke kommersiell suksess. Det er ikke enkelt å plassere dette bandet i noen bestemt musikalsk bås, men om jeg skulle gjøre et forsøk måtte det bli noe sånt som progressiv melodiøs ekstrem metal. Jeg tok en prat med Mikael, eller Mr. M som han også omtales som, for å få vite litt mer om bandets nye fullengder 'Cyclic' og planene fremover.

Jeg holder akkurat på med anmeldelsen av ’Cyclic’ og irriterer meg grønn over at jeg ikke klarer å komme opp med en dekkende beskrivelse av musikken deres. Hvordan vil du selv beskrive deres musikalske uttrykk? Så lite som mulig hehe. Jeg har aldri klart å sette oss i en bås og det høres kanskje litt hovmodig ut, men det er og forblir sannheten… jeg har rett og slett ikke peiling. Vi har forsøkt oss litt med ”ekstrem metall”, men fant ut av at det var litt vel vagt. Personlig har jeg problemer med å kategorisere musikk i det hele tatt utover ”liker” og ”liker ikke”. Jeg forstår godt at media har hatt lett for å kalle oss for et black metal band da mye av vår innflytelse åpenbart kommer derfra. Men som låtskriver er jeg minst like påvirket av band som Yes, Rush og Kansas som jeg er av Emperor, Darkthrone og Trelldom, så personlig klarer jeg ikke å se på oss som et black metal band.

Dere har klart å få til en flott balanse mellom det ekstreme og det tekniske samtidig som dere fokuserer på melodi. Er dette noe dere er veldig beviste på? Tipper dere har brukt en del tid på arrangeringen? Måten vi gjorde denne gangen er at jeg lager mer eller mindre ferdige låtskisser, som jeg som oftest ikke bruker mer enn en kveld eller to pr. låt på, da jeg fort mister fokusen hvis jeg dveler for lenge. Så presenterer jeg låtene for bandet på øving hvor vi spiller gjennom dem for å se hvordan de flyter. Så forandrer vi kanskje litt på riff rekkefølger, fjerner noen riff og erstatter med noen vi lager der og da. Dette gjøres oftest i løpet av to tre øvinger. Jeg skulle virkelig ønske det var en mer dyptgående og innfløkt prosess, men dette er eneste måten vi klarer å skrive på. Selvsagt innebærer dette at en del låter ikke funker og ender opp på skraphaugen. Vi har lenge fått dette teknisk metall stempelet fra pressen, og fans og for all del vi setter pris på å bli sett på som et teknisk habilt band, men dette er på ingen måte slik vi ser oss selv. Jeg regnet med at vi fikk dette ryktet med tanke på hvor nær tilknytning vi hadde til Spiral Architect på debut skiva, men ut i fra den responsen vi har fått på Cyclic så langt virker det nesten som folk synes denne er enda mer teknisk… noe vi stiller oss helt uforstående til hehe.

Personlig liker jeg produksjonen på skiva godt, men den er litt spesiell uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som gjør det. Føler dere selv at det ferdige resultatet ble slik dere forventet det? Den er mye nærmere det jeg forventet denne gangen enn det ”…the infinite” ble. Jeg vil ikke si den ble som forventet ettersom den forandret seg en del under produksjonen, men da i positiv retning altså. Det var kanskje en litt utradisjonell måte å spille inn ei skive på, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Vi kjøpte inn innspillingsutstyr selv og gjorde innspillingene litt her og der ettersom det passet seg. Jeg har lang erfaring fra studiobransjen selv, så vi stod veldig fritt til å gjøre det vi ville når vi ville uten å hele tiden måtte være avhengig av ekstern hjelp. Ideelt sett skulle vi kanskje ha spilt inn i ett proft og etablert studio, men jeg føler at mye av essensen til ”Cyclic” oppstod i de nesten fire månedene vi var i produksjon og det er selvsagt mye lenger enn budsjettet våres ville ha tillat i et studio.

Hva vil du si er den mest markante forskjellen mellom denne skiva og forgjengeren? Den aller største forskjellen er at ”Cyclic” er mye mer Lunaris denne gangen. På debuten var det jeg som stod for 95% av alt materialet i tillegg til at vi ikke hadde en eneste øving før vi gikk i studio. Denne gangen reflekterer resultatet helt klart innsatsen og viljen til alle fem involvert. Jeg synes det høres i soundet at vi nå er et langt mer samkjørt band. Produksjonen ga også en langt større kreativ frihet denne gangen i motsetning til ”…the infinite”

Tekstene er hovedsakelig skrevet på engelsk, men noe er også skrevet på morsmålet. (noe jeg personlig synes gir låtene en veldig spesiell atmosfære). Hvilket språk foretrekker dere selv å skrive på, og hvor viktige er tekstene for dere? Personlig foretrekker jeg helt klart å skrive på engelsk. Ray har mye lettere for å skrive norske tekster, og når det gjelder Altruismens Gravøl, så var dette bare en tekst vi syntes passet veldig godt til låta. Vi hadde ikke bestemt at vi skulle ha med norske tekster, det var, som så mye annet med Lunaris, bare noe som skjedde. Vi er ikke et band som bruker musikken som et verktøy for å spre et budskap. Tekstene har selvsagt betydning for oss og de reflekterer i stor grad den feelingen musikken gir oss, men det er på ingen måte ment som prekende eller belærende. Kort sagt er det daglige refleksjoner på alt mellom himmel og jord satt til musikk.

Flere av dere har/har hatt engasjementer i andre band i tillegg til Lunaris. Er det Lunaris som får det meste av fokus nå eller blir det tid til andre ting ved siden av? Dagens besetning består utelukkende av folk som har Lunaris som helt klar førsteprioritet. Tidligere har vi, som du kanskje vet, hatt medlemmer som har hatt engasjement i andre langt større band. Dette var selvsagt noe vi ga spillerom for, men det skapte da også en del problemer etter hvert. De fleste av dagens besetning har andre prosjekter i tillegg, men dette er prosjekter som helt klart må vike for Lunaris og dette er noe som har gjort ting ganske mye mer behagelig for oss.

Hvordan har responsen vært så langt fra presse og fans? Det er fortsatt veldig tidlig i prosessen, men den lille tilbakemeldingen vi har fått har vært veldig positiv. Nordamerikansk presse har vært veldig engasjerte og tidlig ute denne gangen, og det lover jo godt for interessen på den siden av dammen.

Dere har fått med en del gjesteartister på skiva. Blant annet deltar en såpass profilert personlighet som Steve Digiorgio. Hvorfor har dere valgt å gjøre dette. Er det et rent pr stunt eller ligger det en dypere forklaring bak? Jeg vil bare presisere at de eneste gjesteartistene som deltar på ”Cyclic” er Steve DiGiorgio og Asgeir Mickelson. På promoen har Earache klart å trykke at Eric Peterson fra Testament og Sverd fra Arcturus også deltar, men dette er altså feil. Vi var i kontakt med begge men henholdsvis penger og tid satt kjepper i hjulene for samarbeidet. I forhold til Steve falt det bare naturlig at han ble med på en låt. Vi har hatt god kontakt med gutta i Testament en stund og det var lenge tiltenkt at Eric Peterson skulle produsere ”Cyclic”, noe som et stramt budsjett dessverre til slutt satt en stopper for. Steve likte godt materialet til nye skiva og da han allikevel var en tur i Norge benyttet vi oss av anledningen og fikk ham med på ei låt (I.A.D.). Asgeir har vært en del av Lunaris familien så å si siden dag èn og ingenting var mer naturlig for oss enn at han deltok på skiva. Gjesteartistene som deltar er begge musikere vi har stor respekt for og som har betydd mye for oss som band og dette er utelukkende grunnen til at de er med.

Deres musikalske uttrykk tilsier at bandmedlemmene har forskjellig musikalsk bakgrunn. Er det noen spesielle band eller artister som i særlig grad har influert dere? Det soundet som Lunaris har reflekterer vel kanskje spesielt min egen noget særegne musikksmak. Jeg er vel kanskje først og fremst en 70’ talls fan og det går veldig mye i klassisk prog rock som Rush, Kansas, Gentle Giant, Amon Düül II osv osv. Selvsagt betyr også band som Black Sabbath, Led Zeppelin og Deep Purple fra denne perioden mye for meg. Jeg hører også mye på klassisk 80’ talls metal, men her er det alt for mange navn å nevne. Åpenbart kommer mesteparten av inspirasjonen til musikken jeg skriver for Lunaris fra 90’ talls black og death metal og her har band som tidlig Darkthrone, Immortal, Emperor, Atheist, Death og mange andre hatt stor betydning for meg. Men Lunaris er et band bestående av individer med sterkt varierende musikksmak og bakgrunn og det er selvsagt en avgjørende faktor i den stilen vi har utviklet også.

Har dere noen livejobber planlagt i tiden fremover for å promotere skiva? Vi har en del ting på tapeten, både enkeltkonserter og turneer, men ingenting så konkret at vi kan offentliggjøre noe ennå. Lunaris har tidligere vært litt uheldig med kanselleringer av offentliggjorte konserter, som oftest uten at vi har hatt noe med det å gjøre, så vi er kanskje litt mer forsiktig nå og går ikke ut med noe før vi har alt på papiret

’Cyclic’ gis ut av Earache. Hvordan kom dere i kontakt med det selskapet, og hvorfor falt valget på nettopp dem? Vi kom først i kontakt med Lee Barret (han som i sin tid startet Candlelight og ”oppdaget” band som Emperor) i slutten av 2001. Han hadde nylig startet et A&R underselskap for Earache som het Elitist. Han var veldig begeistret for musikken vår og etter en del kontraktsforhandlinger skrev vi under på en fire platerskontrakt med Earache våren 2002. I motsetning til en del av de andre større selskapene som viste interesse i oss, fikk vi helt klart inntrykk av at Earache var et selskap som tok oss seriøst. Vi kommuniserte veldig godt med dem rett og slett.

Hvor går så veien videre for Lunaris? Kommer det til å handle om å sprenge nye musikalske barrierer eller føler du at dere har funnet deres ’musikalske ståsted’? Lunaris har aldri handlet om annet enn å lage musikk som vi liker å høre på og spille og dette kommer ikke til å forandre seg. Stilmessig føler vi oss overhodet ikke låst og vi har aldri hatt noe mål i å forbinnes med en viss sjanger. Det eneste målet vi har med dette bandet er å ha det forbanna gøy.

En sunn innstilling det, spør du meg. Med de velvalgte ordene sier vi takk til Mikael for denne gang. Glem nå endelig ikke å sikre deg et eksemplar av 'Cyclic'