Not seeing a Scroll to Top Button? Go to our FAQ page for more info.

TRIOSPHERE - Trøndersk-Nord Norsk Kraftpakke

TRØNDERSK/NORD NORSK KRAFTPAKKE

- Tekst: Even Knudsen, 27.11.2006 -

 

TRIOSPHERE ble en realitet etter at gitarist Marcus Silver bestemte seg for å forlate gamlebandet GRIFFIN for å utforske nye musikalske landskap. Med seg på laget har han fått en kvinnelig vokalist av sjeldent kaliber, selvfølgelig av nord norsk opphav. Marcus fant også den perfekte trommeslager for TRIOSPHERE i Nord Norge, nærmere bestemt i Harstad. Bandets debutalbum 'Onwards' er i disse dager ute på markedet og her snakker vi om et debut som formelig oser av kvalitet. Etter å ha spilt denne skiva sønder og sammen den siste tiden var tiden moden for å ta en prat med Marcus Silver for å finne ut mer om dette spennende nye bandet.

 

Får som seg hør og bør starte med å gratulere med utgivelsen av 'Onwards', en glimrende skive spør du meg. Tusen takk for det!! Det er herlig å endelig ha resultatet av det siste året med arbeid ute i butikkene. Veldig hyggelig å høre at du liker skiva, og tusen takk for god omtale og anmeldelse.

Hvordan har tilbakemeldingene vært så langt? Tilbakemeldingene så langt har vært gode de. Vi har ihvertfall holdt oss langt unna slaktebenken og det er jo positivt.hehe

Kritikerne har så vidt jeg har klart å få med meg vært rimelig enstemmige i sine rosende omtaler av den nye skiva. Går ut fra at du er rimelig fornøyd med tingenes tilstand om dagen? Ja kritikkene har ikke vært til å klage over. Den første som tikka inn var 9 av 10 på heavymetal.no. At vi også i det hele tatt fikk anmeldelse i store kommersielle aviser som for eksempel Dagbladet er jo også gøy. Det er ikke hver dag debuterende metal band får oppmerksomhet i Akersgata for å si det sånn. Nå har det begynt å komme en del henvendelser fra folk som ønsker å booke oss til festivaler og konserter i 2007 også, så jeg er absolutt fornøyd med tingenes tilstand om dagen ja. Bare det å spille med de tre suverene folkene jeg har med meg er mer en nok til å gjøre at jeg er en happy camper om dagen

Hva er du mest fornøyd med på 'Onwards', og er det i ettertid ting du irriterer deg over og gjerne skulle gjort annerledes? Jeg er utrolig fornøyd med at vi fikk debutskiva vår til å bli et så gjennomført og helhetlig bra produkt som det ble. Mange av bandene jeg liker i dag sliter med at den første, eller kanskje de to første, skivene ikke holder samme standard som resten og gjerne spriker en del låtmessig. Dette skyldes som regel det faktum at det tar litt tid å finne sin stil når man starter et nytt band, og det tar tid før man kjenner styrkene og potensialet til hvert enkelt bandmedlem. Vi jobba veldig bevisst med denne plata hele veien og gjorde pre produksjoner av alle låtene for å virkelig vite at vi var klare og at vi hadde kontroll da vi gikk i studio for å spille inn selve skiva. En ting som ganske få har bitt seg merke i, men som jeg er veldig fornøyd med selv, er medley'en som avslutter skiva. Denne består av partier fra de ulike låtene, hvor vi har piano som spiller gitarriffene og fiolin og bratsj som gjør vokal linjene. Ellers er jeg godt fornøyd med gitarspillet, og synes også Ida presterer sinnsyktbra! Det er faktisk ikke så mye som irriterer meg i ettertid på denne skiva. En ting jeg imidlertid kommer til å være mer bevisst på neste gang er valg av toneart og tempo i låtene for å få max varisjon og legge alt til rette for at Ida skal få leke seg mest mulig med vokalen.

Fortell litt om hvordan Triosphere ble til, splitten med Griffin og hvordan ditt forhold til gamlebandet er i dag Triosphere startet egentlig ved at jeg og Arnt fra Keep of Kalessin og Satyricon starta et thrash band for to år siden. Trommissen i det bandet, Vyl fra Kalessin, snakka hele tida om ei dame han kjente som var så utrolig rå til å synge. Jeg og Arnt hadde ei låt som vi ville ha skikkelig heavy metal vokal på, og Vyl insiterte på at vi måtte teste ut henne. Både jeg og Arnt var i utgangspunktet ganske skeptisk til damevokal, for det vi hadde sett for oss var skikkelig kraftfull klassisk heavy metal vokal. Til slutt gikk vi imidlertid med på å gi henne en sjans, og hun kom på øving til oss. Før vi begynte å spille låta for henne spurte vi om vi skulle vise henne et og et parti, eller teksten, eller om vi bare skulle vise henne hele låta før hun prøvde å synge. Hun ville vi bare skulle spille hele låta, så vi kjørte på. Uten å ha hørt låta en eneste gang før slengte hun seg med og sang så fett at jeg og Arnt bare ble stående og se på hverandre som to spørsmålstegn. Det hele endte faktisk med at da vi kom til siste refreng og hun virkelig begynte å bli varm i trøya sprengte hun hele sanganlegget!! Snakk om kraft i stemmen  Jeg visste tvert at det var vokalisten jeg hadde letet etter i alle år, og vi begynte relativt kjapt å jobbe sammen med det som til slutt skulle bli "Onwards". Den første låta vi laget sammen var faktisk Spitfire, som også er med på skiva. Ida kjente Ørjan fra den tida hun bodde i Harstad, så vi sendte en demo med miditrommer opp til han. Tre dager senere fikk vi en telefon hvor han fortalte at dersom vi ville gi han en sjans var han villig til å si opp jobben og flytte 90 mil fra Harstad til Trondheim for å satse på Triosphere. Det var uten å ha møtt meg en eneste gang, så han tok virkelig en sjans der! Heldigvis funka det over all forventning da vi begynte å spille sammen, han er helt uten tvil den perfekte trommissen for oss. Når det gjelder Griffin så var jeg med der i fem år, og gjorde tre skiver og to turneer med det bandet, samt uttallige festivaler og enkeltkonserter. Jeg hadde det utrolig artig i de årene, og "Lifeforce" er ei skiva jeg er meget fornøyd med. Gitarspillet på den skiva syens jeg fortsatt holder mål i massevis. Mye av gleden for min del forsvant imidlertid da Pete valgte å slutte i bandet. Mye av originaliteten lå i hans vokalarrangementer og geniale koring. Når i tillegg Marius begynte å få mindre og mindre tid til bandet forsvant bandfølelsen fullstendig. Nå er det bare Johnny igjen av originalbestningen. Han er imdlertid en utrolig god bassist, og en herlig fyr. Jeg og Ida spilte faktisk live sammen med han i går kveld da vi gjorde et coversett i sammenheng med jubileumet til Rock City i Trondheim. Dritkult å spille med han igjen. Pete er med og korer på Triosphere skiva, og Marius snakka jeg med for ikke så lenge siden, så forholdet til dem er absolutt bra  Jeg er stolt over det vi oppnådde sammen, og synes som sagt spesielt den siste skiva vi gjorde holder høy kvalitet.

Hva er i dine øyne de viktigste forskjellene mellom Triosphere og Griffin? Det er to helt forskjellige band. Griffin var veldig tradisjonell hard rock, mens Triosphere er en hybrid. Jeg har alltid vært glad i klassisk heavy metal, men det har kommet til et punkt for min del hvor jeg ikke er interessert i nye band som prøver å gå den stien uttalige band har gått før dem. Hvis jeg vil høre klassisk heavy metal så setter jeg på nettopp en klassisk utgivelse. Det er umulig for band nå til dags og gjenskape den typen musikk med like høy kvalitet som de store bandene fra den epoken. Og om de skulle få det til ville det fortsatt ha vært uinteressant. Triosphere er derfor et band som blander det vi liker fra forskjellige sjangere. Det er en god dose heavy metal i vår musikk også, men det er også elementer fra trash, og også mer moderne musikk. De fleste bandene jeg liker nå er band som er vanskelige å sette i bås fordi de blander elementer fra forskjellige inspirasjonskilder, og det synes jeg gjør det hele mer spennende. Kjemien og fellesskapet i Triosphere er også helt unikt i forhold til alle andre band jeg har vært med i, noe som gjør det fantastisk morro å reise rundt sammen på festivaler og konserter.

Hvordan er arbeidsfordelingen i bandet med tanke på komponereing/låtskriving? På "Onwards" har jeg skrevet så å si all musikk, mens Ida har skrevet alle tekstene utennom "Onwards part 2". Nå har vi fått med oss en helt vill gitarist som er med oss live, og som også kommer til å spille på neste skive, så jeg håper at også han vil kunne bidra til neste plate. Det vil imidlertid alltid være jeg som kommer med låtene og ideene, mens alle er med og påvirker sluttresultatet og arrangementene.

Noen personlige favoritter blant låtene på 'Onwards'? Jeg er veldig glad i Onwards låtene, både part 2 og 3 er låter som betyr mye for meg. Sistnevnte er imidlertid utrolig vanskelig å spille live

Si litt om bakgrunnen til dine bandkollegaer. Ida vet vi jo var innom Griffin en kort periode, men hva gjorde hun før det og hvor fant dere trommeslager Ørjan Aare Jørgensen? Både Ida og Ørjan er fra Harstad. Ida flytta til Trondheim for å satse på musikken, da miljøet i Harstad naturlig nok var litt begrensa. Ørjan har jobba en del som studiomusiker, og har ellers en bakgrunn som først og fremst omfatter black metal og progressiv musikk. Triosphere er nok første gang han spiller den typen musikk som vi gjør. Han har til og med sagt at "Gunnin for glory" var den første låta han noensinne spilte på hvor det var en gitarsolo, så når det gjelder gitarspill har han nok ikke vært vant til vår sjanger

Triosphere var opprinnelig en trio, men etter hva jeg har skjønt har dere nå hentet inn en ekstra gitarist, stemmer det? Det stemmer bra det! Å gjøre låtene våre live med en gitar er rett og slett helt umulig.. Vi har vært utrolig heldige akkurat på den fronten og fått med T.O Byberg, eller Munkholm som vi kaller han, på gitar. Som kallenavnet tilsier er han bedre på gitar enn han er til å drikke, men så er han til gjengjeld en jævel på gitar også da

Skiva kan vel ikke akkurat sies å være dominert av keyboards, men kommer dere til å bruke keyboards i livesammenheng for å gjenskape stemningene fra skiva? Hehe, nei skiva er vel rimelig gitarbasert. Vi har ikke brukt noe synth live hittil, men kommer nok muligens til å gjøre det når vi legger ut på europaturne. Hovedårsaken til det vil ikke være å gjenskape stemningen fra skiva, for det klarer vi godt nå når vi har Munkholm med i rekkene. Den virkelig store fordelen med å ha med synth live er at det gjør det mye enklere å få bra livelyd. Musikken vår kommer imidertid alltid til å være gitar og riffbassert. Spør du meg så er det mange band, for eksempel Children of Bodom, som burde tonet ned synthbruken litt.. De er et utrolig fett band, men det blir litt i meste laget av plastikksynthlydene til tider.

Som jeg også påpekte i min anmeldelse av skiva er produksjonen glimrende, men så er jeg også stor tilhenger av den typiske Studio Fredman lyden. Skiva ble spilt inn i TopRoom og altså mikset i nevnte Studio Fredman. Hvorfor falt valget på nettopp disse to studioene? Årsaken til det er rett og slett at det er de to beste studioene Europa har å by på. Jeg har alltid hatt lyst til å mikse i Fredman, men har aldri hatt budsjett til det med Griffin. Når økonomien rundt "Onwards" tillot at vi kunne jobbe i Fredman var det derfor liten tvil om at skulle dit. Toproom er jo norges desidert beste recording studio og har produksjoner som Arcturus, Turboneger, Mayhem osv bak seg. Fredmans liste er jo helt vill med alt fra Opeth til Dimmu Borgir på lista, så produksjonsmessig følte jeg meg hele veien trygg på at vi var i de beste hender.

Går ut fra at også dere er fornøyde med resultatet? Jeg er meget godt fornøyd med resultatet. Jeg lærte veldig mye av tida i Fredman, så det er en god del ting vi kommer til å gjøre anderledes neste gang, men det er jo bare naturlig.

Så har dere vært på en liten Norges-turne med WASP, fortell litt om den opplevelsen? Den turneen var en stor opplevelse. Jeg digger W.A.S.P som faen selv, og den behandlinga vi fikk av dem var helt utrolig! Manageren til wasp sa før vi starta at vi ikke måtte forvente all verden av kontakt med bandet eller Blackie i og med at han reiser verden rundt året rundt og har gjort det i så mange år at han aldri gidder å sjekke ut supportbandene lenger. Når vi spilte konsert nummer to på turen så jeg imidlertid en veldig kjent skikkelse som sto oppe på galleriet utenfor backstage'n og headbanga og koste seg. Etter showet kom manageren til meg igjen og sa at Blackie og gutta hadde hørt oss fra backstage'n dagen før og virkelig likt låtene våre. Derifra og ut så de faktisk alle konsertene våre, og etter siste showet satt jeg og gitaristen og jamma litt og ble godt kjent. Vi har holdt kontakten etter det, og det er nok ikke siste gang vi krysser veier med W.A.S.P. Blackie er en av tidenes beste heavy metal frontfigurer spør du meg, og han synger fortsatt like bra den dag i dag som for 20 år siden.

Hva står så på timeplanen i tiden fremover for Triosphere? Nå har vi akkurat fått siste versjon av videoen til "Onwards part 2" fra redigeringsfolkene, så den skal snurres på tv. Ellers har vi konsert i Trondheim 1 Desember. I januar blir det en liten runde i Norge sammen med et annet veldig bra norsk band. Mer info om det kommer til uka :-)Etter det er det europaturne som står på planen. "Onwards" kommer ut i resten Europa og Usa i februar, så da blir det full rulle.

Jeg er mektig imponert over gitarspillet på 'Onwards' og registrerer at du utvikler deg kraftig som gitarist fra utgivelse til utgivelse. Si noen ord om hvor mye og hvordan du øver? Takk for det!! Godt å høre at noen legger merke til hvor mesteparten av tida mi forsvinner  Jeg øver så mye som jeg har tid til, men i det siste har det vært mye jobbing med lansering og promo av "Onwards". Når jeg øver teknikk forsøker jeg å bruke mest mulig av tida på å komme videre. Ofte så oppdager man gitarister som gjør sinnsykt kule ting, men som ender opp med å gjenta seg selv for hver utgivelse, og da blir det fort uinteressant for min del. Det å pushe seg selv til å bli bedre teknisk samtidig som man skal komme opp med nye ting er rimelig krevende. Selv syens jeg utviklinga fra "No holds barred" med Griffin til "Lifeforce" var veldig positiv for min egen del, og jeg føler også at hoppet derifra til "Onwards" er merkbart. Jeg har stor forståelse for de som bare finner sin greie og kjører på med det år etter år, spesielt med tanke på hvor vanskelig det er å fornye seg selv, men for min del blir det for kjedelig. Zakk Wylde for eksempel er en av mine helter fra tenårene, men den mannen trenger virkelig å ta en liten pause fra turnering og innspilling for å finne ny inspirasjon og nye innfallsvinkler. Greit at det er bra for fansen at han kommer ut med to skiver i året omtrent, men gitarspillet hans begynner virkelig å stagnere og soloene høres alt for like ut..

Hvilke gitarister har inspirert deg mest personlig, og hvilke band har hatt størst innflytelse på Triospheres sound? Da jeg begynte å spille var det Slash, Zakk Wylde og Marty Friedman som var heltene. Megadeth synes jeg fortsatt er et jævlig fett band! Rent gitarmessig synes jeg Nuno Bettencourt er meget imponerende, men musikalsk har han rota seg lenger og lenger bort fra noe som kan ligne på kvalitet de siste ti årene. Synd å se hvor han har kasta bort talentet sitt. En virkelig wake up call for meg var da jeg var på min første europa turne. Det andre support bandet på den turen var Sinergy. Før det hadde jeg aldri hørt verken dem eller Children of Bodom, og ante ikke hvem Alexi Laiho var. Å se han og Roope Latvala levere varene hver kveld var god inpirasjon til å dra hjem og øve for å si det sånn  Når det gjelder Triosphere's sound er nok det bare et resultat av osstre som spiller på skiva. Vi har veldig forskjellig bakgrunn rent musikalsk og ser ting på litt ulike måter, men det er også det som gjør det spennende og spille sammen.

Vel, det var i grunnen det jeg hadde i denne omgang. Har du noe du gjerne fil tilføye så er det bare å fyre løs. Jeg vil bare takke for intervjuet, og håper at flest mulig sjekker ut Onwards. For de som ikke har hørt den enda ligger det tre låter på myspace sida vår som kan sjekkes ut, samt at det ligger ei låt som kan lastes ned gratis på hjemmesida vår
www.thetriosphere.com


Da sier vi takk til Marcus i denne omgang og slutter oss til hans oppfordring om å sjekke ut 'Onwards', en av de sterkeste debutskivene jeg har hørt på lang tid.


Write a comment...

Latest reviews

167 Even Knudsen

ACCEPT Too Mean To Die

More than four decades has passed since Accept released their self-titled debut album back in 1979,…
307 Even Knudsen

MORDKAUL Dress Code: Blood

I must start by saying that I have a very limited amount of information available about Mordkaul,…
505 Even Knudsen

DEEDS OF FLESH Nucleus

This is undoubtedly the most anticipated release this year for me personally and now the wait is…
349 Even Knudsen

HELL:ON Scythian Stamm

I must admit that I have never heard of this Ukrainian band before, even though Scythian Stamm is…
360 Even Knudsen

PROFANITY Fragments Of Solace

On December 4th German tech-death veterans Profanity returns with their fourth full length studio…
496 Even Knudsen

MORS PRINCIPIUM EST Seven

Mors Principium Est can look back at a career spanning over 20 years as they now release their…

CONTENT

News

Interviews

Concerts

Articles

REVIEWS

Album

Dvd

ABOUT US

Contact

The Staff

Playlist Edvardsen

Playlist Even Knudsen

Partners

Contact us

 

Follow Us:

facebook 32 twitter 32

 Email:

  Mail

Photos, articles and comments are owned by the poster.

 

Arcticmetal.no are not responsible for user content.

 

Copyright © 2020. ArcticMetal.no.

 

Online since 1999.

 

Log in

Login to your account

Username *
Password *
Remember Me
0
Shares