Most popular

Edge Of Sanity og Carcass blir nevnt som som referansepunkter når musikken til Defect Designer skal beskrives. Dessverre er de ikke i nærheten av disse to legendariske bandene, til det blir deres "moderne" blanding av death metal og grindcore(eller hva det nå heter) alt for masete, samtidig som de gjentar seg selv i stor grad utover i albumet. Det er enkelte lyspunkter å finne, men i det store og...

Jeg har just anmeldt labelkompisene i The Death of Her Money og kommenterte der at de ikke helt hadde truffet blink, visuelt sett. Om de to bandene hadde byttet coverart ville nok mitt univers vært mer i balanse. Jeg trodde først A Cold Dead Body var fra England, men det viser seg at ensemblet er fra Italia (og det hadde jeg aldri tippet). Helt hvor mange medlemmer som er...

En rask titt på bandnavn og albumtittel var egentlig nok til at undertegnede ble tynget med bange anelser. Overraskelsen ble således ikke veldig stor når de første tonene kom dundrende ut av høyttalerne. En brutal blanding av death metal, metalcore og thrash er den mest treffende beskrivelsen jeg kommer på i farta. Jeg liker death metal og jeg liker thrash men alle som kjenner meg vet at metalcore ikke...

Xerath debuterte med et smell i 2009, og jeg mener fortsatt at albumet 'I' uten tvil ikke bare er et av tiårets beste debut album, men også et av tiårets beste album punktum. Har du ikke fått med deg disse engelskmennene før kan jeg fortelle at det dreier seg om en helt sinnsyk blanding av Meshuggah riff og film musikk, med et driv og en tyngde få band klarer...

Tre sanger, alle med den orginale tittelen "Untitled", noe som etter hvert er blitt en populær sang tittel i tragikomiske black metal band(Selv kaller de det "Synthesizer ultra doom"). Den første "sangen" handler om en mann som napper alle hårene ut fra innsiden av lårene sine med pinsett. Dette gjør selvfølgelig fryktelig vondt, og det gir han tydelig utrykk for. "Sang" nummer to følger den samme mannen videre i...

Mørk og minimalistisk Rock, som både får klistret «Post» og «Eksperimentell» på seg. Kanskje ikke helt innertier, men om man pynter litt med merkelappen «Ambient» og trekker inn det italienske kultbandet Jacula som inspirasjon får man en viss idé om hva dette tyske enmannsprosjektet foretar seg på plate. Det er lange instrumentale bolker som er greia her og de brytes opp av snakkende stemme sporadisk på de fire sporene....

Belgiske Fireforce slapp en EP for et par år siden, men ´March On´er altså bandets første fullengder. Det er kraftfull tradisjonell heavy metal av det kjappe slaget, eller power metal om du vil, som står på programment og bandet leverer så absolutt varene. Originalt og nyskapende er dette på ingen måte, men Fireforce har maktet å komponere et dusin gode metallåter som engasjerer. Kjappe drivende riff og dundrende doble...

Are you Iron Maiden in disguise? Dismember er på banen igjen med sitt første album etter suksessen med “Where Ironcrosses Grow”. ”The God That Never Was” er ikke noen revolusjon i forhold til forgjengeren, den tar opp igjen tråden der ”Ironcrosses…” slapp. Det innebærer fart, tyngde og melodi i en utsøkt kombinasjon. Gitarharmoniene gir Dismember et særpreg innen sjangeren, det er ikke mange andre band jeg kommer på som...

Ok, jeg innrømmer at musikken svinger til tider, ingen problem. Mange hardcore band svinger. Men så er det denne ufattelig slitsomme vokalen da. Og ikke bare er den ufattelig slitsom, men den er så forbanna lik alle andre hardcore band i hele verden. Vokalisten har tidligere vært medlem av Hatesphere, bare så det er nevnt, vet jo at det finnes folk som liker dette fjaset. "Joda, vi er jo...

Orplid fra Tyskland driver med forferdelig kjedelig ambient/neo-folk tøysemusikk, her skal du drikke mye kaffi for i det hele tatt klare å holde deg våken i mer en to sanger. I tillegg synger de på Tysk, noe som ikke akkurat hjelper noe særlig. En av sangene, "Traum von Blashyrkh", er faktisk dedikert til Immortal, men ikke la deg lure, hele greia er fjas fra begynnelse til slutt. Dette er...