Most popular

Historien bak Satyrian går tilbake til 2002 da bandet enda verserte under navnet Danse Macabre. Innspillingen av det som skulle bli Eternitas ble da påbegynt, men ble avbrutt av en kommende turne. Under turneen ble flere gjesteartister brukt, og kjemien stemte så bra at gjesteartistene ble tatt inn som fullverdige medlemmer. I 2004 gikk de i studio for å sette kronen på verket. Kreativiteten tok da en smule overhånd...

"Visitor, 4 mann fra Manchester, ute etter å tilføre en anderledes og unik sound til metallen. Her blir det lagt vekt på gode sanger og ikke bare tyngde, og bandet kan skifte mellom brutal fart og såre melodier lett som bare det. Live showene er intense, og de blåser som regel hovedbandet av scenen." Nei dette er ikke mine ord, det er sakset fra presseskrivet. Kall det gjerne nu...

Gorefest, Ayreon og Hail Of Bullet Trommeslager Ed Warby er tydeligvis en mann som spiller på flere strenger (eventuellt, slår på flere trommer…), The 11th Hour er nemlig doom i samme gate som legendariske Candlemass, og Mr. Warby står for samtlige instrumenter, samt ren vokal, mens Rogga Johansson, kjent fra Edge Of Sanity, leverer mørk vokal. Trist, seigt og melodiøst, denne skulle nok falle i smak for de fleste...

Heart in Hand dro sine første akkorder som band i 2008 og danner en ny stjerne i Hardcore konstellasjonen. Bandbildet som fulgte presseskrivet av en gjeng ung gutter i hettegenser, topplue og jeans skremmer nok ikke akkurat den gjengse Norske viking, kanskje ikke engang gamlemor på rullator, men fy fader for en debut guttene har komponert! Heart in Hand viser med ’Only memories’ at de er en høyst seriøs...

Det er vel en uskrevet lov som sier at det ikke går an å "disse" Deicide, men det driter jeg i. Jeg fixer ikke den her plata, hva er det med den Donald Duck "growlinga" i bakgrunnen. Hvorfor er den der? Jævlig irriterende. Hvorfor må produksjonen være så grøtete? Ok det var det subjektive, over til det objektive. Satans sønner leverer som forventet, på låta "When heaven burns" er...

Polske SIRIUS lever her en riktig godbit med 'Aeons Of Magick'. Det er majestetisk og pompøs black metal som stømmer ut av høyttalerne. Sirius har helt klart latt seg inspirere av norsk black metal, og da i første rekke Emperor. Nå er vel kanskje ikke det så rart etter som skiva faktisk er spilt inn på norsk jord og Samoth fra Emperor har hatt mer enn en finger med...

Century Media fortsetter tradisjonen tro å reutgi utgivelser fra gamle storheter og denne gangen har turen kommet til Dark Angel, et band jeg sporadisk lånte øre til siste halvdel av åttitallet men som jeg aldri har hatt noe utpreget forhold til. Et slikt utgangspunkt gjør det selvfølgelig vanskelig å bedømme reutgivelser som dette, men sånn er det nå en gang bare. Dette dreier seg altså om de to seneste...

Desperasjon. Sorg. Fortvilelse. Sinne. Tomhet. Vi har alle vært der, eller kommer til å havne der. Det er, nær sagt, uungåelig. Og uten at vi skal dvele noe særlig ved det, er det ikke til å komme bort i fra at tragedien som rammet svenske Abandon har satt sitt preg på det endelig resultatet som foreligger. De mistet sin vokalist på tampen av 2008 og denne skiva er da...

‘Road to bloodshed’ er amerikanske Sanctitys debut på plate, men dette til tross har bandet allerede rukket å være med Megadeth på turne. Musikken bandet serverer kan noe forenklet beskrives som kraftfull tradisjonell heavy metal, dog med markante innslag av både powermetal og thrash og det er slettes ikke ille det de har å by på. Man hører fort at det bor mye vilje og energi i dette bandet...

Dette er tredje album fra britiske Vendetta, som ikke må forveksles med 80-talls thrasherne ved samme navn. Denne gjengen kommer fra Newcastle og har sine røtter solid forankret i tradisjonell heavy metal. Bandets to foregående høstet sånn midt på treet omtaler her hos oss, helt greie utgivelser men heller ikke særlig mer enn det. Stilen er vel mer eller mindre den samme denne gangen også, men materialet har nok...