Most popular

Beryktet Britisk ekstrem band som blander black metal, grindcore og industriell musikk, og som aldri har publisert noen av tekstene sine. Like greit. Kaos satt i system er en ting, kaos helt uten system er en annen ting. Anaal Nathrakh hører til i siste kategorien, og avfeies herved som vas. Joda, klart det er partier som både fenger og river, men det blir hele veien avbrutt av unødvendig støy...

Skitten og mørk Blackened Death Metal fra Canada. Kvartetten gjør mye riktig på sin andre skive, men skjemmes av feil lyd på basstrommene. De blir ganske enkelt for trigga og digitale i forhold til resten av soundet, som er herlig gromsete og kaotisk. Variasjonen i materialet er stor, men tremolopicking står sentralt i riffkreeringen deres og mange av temaene er overraskende melodiske. Etter seks runder i spilleren har ikke...

Joda, det er igrunn en tøff hybrid av Hardcore og moderne Thrash Metal som amerikanerne serverer på sin andre fullengder. Vokalen er guttural som pokker, riffingen er knallhard og inneholder en del snadder. Vel verdt å bli sjalu på, altså. Soundet er bra, lydbildet kompakt med mye trøkk og pondus. Aggresiviteten er troverdig, låtene er rett-på-sak og det er ikke inkludert noenting som kan sees på som feilgrep. Problemet...

Jeg har tidligere omtalt Silent Vanquish som Norges svar på Opeth og bandets seneste demoutgivelser har begge høstet meget god omtale her på The Streets. Nå er altså bandets første fullengder en realitet og resultatet er aldeles upåklagelig. Grunnfundamentet i musikken er fortsatt death metal, med elementer av doom, prog og også noen folketoner ispedd. Låtene er relativt lange, innholdsrike og utrolig stemningsfulle. Med unntak av avslutningssporet klokker alle...

Jeg vet sannelig ikke helt hva jeg skal si om dette fantastiske bandet som jeg har fulgt helt fra demostadiet uten å repetere meg selv for mye. ’The bottom deep’ er fjerde fullengder og som alle de tre foregående holder også denne imponerende høy standard og man jo lure på om Oddleif Stensland og co aldri skal slippe opp for ideer. ’The bottom deep’ låter umiskjennelig Communic, men er...

Det skal ikke være tvil om hvem dette albumet er av og dets tittel for det er det hele som skal fange blikket vårt på et minimalt kunstnerisk cover skinn. Det hjelper heller ikke stort når en drar av skinnet og begynner å gå i materien på dette heller. Gitarguru Malmsteen leverer Neo klassisk/ Heavy Metal med, som alltid, eminent gitarspill. Problematikken ligger ikke i fremføringen for der vet...

Hmm, ikke helt det jeg forventet etter å ha lest i promoskrivet at bandet selv følte seg komfortable med å kalle musikken for «Alternative Metal». Når det er sagt imponerer likevel den finske kvartetten (de var en trio da disse låtene ble spilt inn) på alle plan. Jeg skrøt nylig av en annen demo for den høye kvaliteten på det fysiske produktet og Oddland er ikke snauere enn at...

Hmmm, visste ikke helt hva jeg kunne forvente av musikalske reiser på bakgrunn av det særdeles snodige (og smått amatørmessige) coveret, men ble ikke særlig overrasket når det meste viste seg å være av pinlig karakter. Det er en utflyttet nordmann som står bak alt sammen og han har med seg et lass av gjestemusikere, uten at det gjør saken noe bedre. Fyren sjøl sier at det er et...

MTM og danskene i FATE er klare for enda flere reutgivelser av gamle skiver, og denne gangen er det bandets debutskive ”Fate” fra 1985 som skal få en ny sjanse. Personlig har jeg aldri helt klart å få taket på dette bandet, og slike reutgivelser klarer heller ikke å endre dette inntrykket. Det er klassisk hardrock, det er til dels fengende og det høres ut slik det gjorde på...

Her om dagen fikk jeg en mail fra en fremmed som rosten denne skiva til de grader opp i skyene. Jeg ble en smule nyskjerrig og gikk like gjerne til anskaffelse av skiva med en gang. Akkurat det angrer jeg overhodet ikke på og Ensiferum har knapt vært ute av cd-spilleren siden jeg fikk den. Musikken ligger et eller annet sted mellom viking metal og episk power metal. Hvis...