Most popular

Ahab er antagelivis klodens seigeste og dystre doom band, andre band i sjangeren fremstår nærmest som lystige og glade i forhold til disse Tyskerene. Selv kaller de musikken funeral nautic doom metal, og det handler om død og fordervelse til sjøs. Navnet Ahab har de naturligvis hentet fra romanen 'Moby Dick', og bandets første album, 'The Call of The Wretched Sea', var basert på nevnte bok. Årets album er...

Cog er ett Australsk prog rock band som startet opp i 1998, og bandet er vistnok influert av så forskjellige artister som Tool, Isis, Nina Simone og Leftfield. Etter ett par gjennomhøringer vil jeg vel allikevel påstå at Cog ligger nærmere den "snille" prog rocken, lignende det Sieges Even og Anathema driver på med. Noe som på ingen måte er negativt, det hele oppleves kraftfullt og svevende, vokalisten har...

Det er ikke lenge siden jeg ble totalt blåst av banen av Death Metal-virvelvinden Syn:Drom fra Sundsvall i Sverige og nå dukker det sannelig opp nok et teknisk og blodig habilt dødsmetallorkester fra samme sted! De må nok se seg slått på de fleste områder av dem, men det sier mer om Syn:Drom enn det sier om Soreption. De står bunnsolid på denne debuten og kombinerer intrikate og smetrende...

Sacramentum ble etablert i Gøteborg i 1990, opprinnelig som et black metal band men beveget seg etter hvert mer i retning av death metal. Bandet rakk å gi ut tre studioalbum før det var slutt rundt milleniumsskiftet. ‘Abyss of time’ inneholder således ikke noe nytt materiale, så vi snakker her om en dobbel cd bestående av bandets to siste studioutgivelser, ‘The coming of chaos’ fra 1997 og ‘Thy black...

Solfernus kommer fra Tsjekkia og hører hjemme i black metal kategorien. Etter hva jeg har forstått er dette bandets første fullengder, nå er knappe 35 minutter i underkant av det jeg forventer av en fullenger men la gå. Skiva består av ti relativt korte låter hvorav åtte er egenkomponerte. I tillegg får vi to coverlåter med på kjøpet, Slayer’s ’The antichrist’ og ’Dogra’s empire’ som opprinnelig ble gjort av...

Så var oppfølgeren til ‘Mass Distraction’ endelig her. Det er nok mange med meg som var spent på denne skiva. Dessverre har det nok kommet noen lunkne anmeldelser av denne skiva, og dessverre må jeg dels si meg enig, men bare dels. For at de sitter på noe som er jævlig bra hersker det liten tvil om. Deres fandenivoldske grønsj rock, rocker som bare faen ikke minst live, som...

Jeg mener å huske at kollega Rune var ganske så raus med superlativene i sin omtale av forrige fullengder fra britiske Esoteric. Nå er de i farta igjen med studioalbum nummer seks i rekken, skjønt "i farta" er vel kanskje feil ord å bruke i denne sammenhengen for her snakker vi doom metal, eller funeral doom for å være helt presis og da mener jeg musikk av det slaget...

Franske Malevolentia driver med symfonisk black metal, hvor Dimmu Borgir egentlig er en grei pekepinn, selv om dette nok er litt mer brutalt og rått og ikke fullt så polert som det Dimmu driver på med i disse dager. ('Abrahadabra' er sjef, bare så det er sagt!) De store bandene innen denne sjangeren befinner seg som oftest milevis foran resten av horden, og Malevolentia er igjen plassert et sted...

Marionette leverte en meget bra debut i 2008, med et album som blandet death og black metal på sin egen agressive måte. 'Enemies' forsetter der de slapp, og det er heller ikke denne gangen snakk om å ta noen fanger, her knuses det ivei fra første tone og helt inn til siste slutt. Det er allikevel til tider melodiøst så det holder, med tydelige referanser til finsk metal type...

Jau, nedslagsfeltet til 16 er fortsatt en mellomting mellom treig hardcore og stoner metal og om de tidligere skivene har falt i smak, så er det ingen grunn til å nøle med å gjøre et innkjøp. Det snodige med 16 er at de har holdt på siden begynnelsen av nittitallet, men har endt opp som den ikke like suksessrike lillebroren til band som High on Fire og Mastodon (som...