Most popular
I have to admit I wasn’t familiar with this Ukrainian band before now, despite Scythian Stamm being their fifth full‑length release. Formed in 2005 under the name Hellion and rebranded as Hell:On in 2007, the band has clearly been active for quite some time. Without having heard their earlier work, I can’t comment on their evolution, but Scythian Stamm immediately grabbed my attention with its strong songwriting, tight execution,...
32 minutter med illsint og rasende Black Metal er akkurat passe dose fra denne polske kvartetten. Det går stort sett unna i et helvetes tempo og når den sorte sjangeren ikke klarer å bli mer aggressiv henter de inn sjettegiret kun de mest hissige Death Metal-bandene benytter seg av. Trommingen ligger f.eks ikke et sekund tilbake for hva Krisiun leverer på plate og den dissonante riffingen kan sammenlignes med...
Dette er soloprosjektet til Dapose som til daglig holder hus i The Faint og Vverevvolf Grehv er å betrakte som hans metalliske alter ego. Hva de bedriver tiden med i The Faint har jeg ingen formening om, men ”Zombie Aesthetics” lar seg uansett vanskelig båssette. Det er ekstremt, eksperimentelt og elektronisk, uten respekt for hva som blir ansett som godtatt eller tillatt for øvrig. Her glimrer musikkteori og konvensjonell...
’Rise Of The Raging Death’ er tredje fullengder fra dette nederlandske bandet, men diskografien inkluderer også en liveplate og et par EP’er . Til tross for dette kan jeg ikke huske å ha vært innom Autumnal Reaper tidligere, men de som følger norsk ekstremmetal tett vil kanskje kjenne igjen gitarist Waltr Verschoor fra livebesetningen til Kampfar. Bandets musikk er solid forankret i death metal sjangeren, men de blander også...
Jan Thore Grefstad og hans svenske venner i Saint Daemon er på farta igjen et drøyt år etter at debutalbumet ’In Shadows Lost From The Brave’ så dagens lys. Stilmessig er det ingen store forandringer siden sist, så man får i grunnen akkurat det man forventer seg her. Det er altså lystig og stemningsfull musikk som ligger i grenselandet mellom melodiøs power metal og melodiøs hardrock som gjelder. Jeg...
Enthroned fra Belgia er enda et såkallt true black metal band, som vistnok er en del av true black metal historien, ihvertfall Ifølge presseskrivet. Om det er bandet eller plateselskapet som er mest opptatt av dette vet ikke jeg, som nevnt tidligere bryr jeg meg svært lite, musikken snakker uansett ALLTID for seg selv, samme hva bedrevitere kaller det. Her går det i rimelig kaotisk og rett frem black...
Album
PT
Pia Therese Nordli
Updated
December 08, 2014
2013 0 1
Toto’s Tommy Denander er en travel mann om dagen med flere musikalske samarbeidsprosjekter. A.O.R. er et av dem, og i likhet med Radioactive har han også her med seg mange musikalske talenter, bla. Steve Lukather, Philip Bardowell, Frédéric Slama, Rick Riso, J. Lynn Johnston, Dane Donohue, Peter Friestedt, David Diggs, Michael Landau etc. Og i fare for å repetere meg selv, dette høres ut som en blanding av Toto,...
‘Mirror Palace’ er fjerde fullengder fra belgiske Oceans Of Sadness, et band som i startfasen var tungt inspirert av band som Type O Negative og Paradise Lost. På ’Mirror Palace’ finner jeg dog ikke alt for mye som minner om nevnte band. Bandets musikk er vanskelig å båssette men jeg støtter meg i og for seg til plateselskapets beskrivelse når de kaller det avantgarde metal. I følge presseskrivet er...
Album
AG
Anette Gulbrandsen
Updated
December 13, 2014
2013 0 1
Amerikanske Under Eden er signet på Black Lotus Records, og navnet lurte meg en smule, da det kunne klinge litt gotisk. Det viste det seg å ikke være, men de beveger seg heller i death-landskapet, men ikke bare det heller. Jeg fikk litt miksede følelser av denne skiva, noe fungerer kjempebra, for å så gå helt over til noe som bare er grusomt. Lydbildet er ikke så mye å...
1349 Demonoir
Hot
Frem og tilbake er tydeligvis like langt, for den eksperimentelle siden som var tilstede sist er sterkt tonet ned (med unntak av alle disse mellomspillene som dukker opp før og etter hver sang). Eller det vil si, riffene har noe av dem samme signaturen, men strukturene og arrangementene er ikke like «romslige» og tempoet er jekket opp et hakk igjen. (Bare for å ha sagt det med en gang:...