Most popular

Bai Bang kommer fra Helsingborg i Sverige, og har faktisk holdt det gående siden 1983, dog ikke uten en del utskiftninger av medlemmer. Musikalsk befinner de seg også forsatt på 80-tallet, her finner du tåredryppende ballader som garantert får enhver Poison og Ratt fan til å finne frem lighteren i en fart, samt party sanger med fengende riff og velklingende tittler som"Born To Rock", "Party Queen", og "Bad Boys"....

Mer atmosfærisk og drønnende Funeral Doom fra Ea. Musikalsk sett er det kun snakk om museskritt fra forrige fullengder, men en forsiktig utvikling har det likevel vært. Tempoet er, som seg hør og bør for genren, knappest uten puls, men stemningen er ikke like gravalvorlig og dommedagspreget som tidligere. Det er også gjort rom for mer a-koring og synth, noe som kler låtmaterialet. Trommeprogrammeringen er mer kreativ og utnyttes...

Giant var et relativt hett navn innen melodiøs hardrock på tampen av åttitallet og et stykke inn i nittitallet. Nå er bandet tilbake i rampelyset igjen, men det er kun trommeslager David Huff og bassist Mike Brignardello som er gjenværende fra den opprinnelige besetningen. Dann Huff er altså ikke med lenger, men han lurer likevel i kullissene i og med at han har vært med og skrevet låtene til...

DEATHBOUND gjør seg nok best i små doser. Svært små doser. Det faktum at jeg har gått lei allerede etter fjerde låt beviser at dette bandet ikke har så mye å rutte med (alt i alt er det pokker meg 18 låter på skiva, alle heldigvis på under tre minutter). DEATHBOUND har holdt på siden 1995, og har siden da hatt navnskifter og medlemsskifter. De har også gått fra...

Whitesnake sang en gang i tiden "Here we go again... on our own". Bare første halvdel stemmer for denne finske black metal-trioen. "Here we go again", i den betydning at dette har vi hørt tusen ganger før, og av samme grunn faller "on our own" bort. Vi snakker selvsagt old school black med stram disiplin i låtskriving og fremføring. Det er få utskeielser å spore her, her er alt...

De som fulgte med i det som skjedde på metalfronten på 80-tallet vil kanskje dra kjensel på navnet Feinstein. David Feinstein var nemlig gitarist i bandet The Rods som ga ut en del god metal på den tiden, og før det var han også gitarist i Elf. Nå er han altså tilbake med et nytt band, og har fått med seg blant andre en ikke helt ukjent mann ved...

'Out Of Myself' og 'Second Life Syndrome' er to album jeg stadig finner frem, og selv om jeg nok foreløpig rangerer disse høyere enn 'Anno Domini Hight Definition', ser jeg slettes ikke vekk fra at denne også kan bli en hyppig gjennganger i tiden fremover. Polens svar på Porcupine Tree lager nemlig særdeles velklingende prog metal, med alt fra rolige pianopartier til drivende og svevende melodier, og sammen med...

Hellhammer var forløperen til Celtic Frost og ga på begynnelsen av 80 tallet ut flere demoer og en EP. Tre av disse demoene er nå samlet i en 2- cd utgave : 'Satanic Rites', 'Death Fiend' og 'Triumph of Death', alle utgitt i 1983. Musikken blir beskrevet som mid tempo black metal, men med fare for å fonærme black metal fanatikerene der ute , tenker du gammel skitten Motorhead...

’Deconstruction’ er det tredje albumet fra Devin Townsend Project i en album-konsept serie som startet for et par år siden med albumene ’Ki’ og ’Addicted’. Parallelt med denne utgivelsen slipper Devin Townsend Project også sitt fjerde og siste verk, ’Ghost’, i samme serie. ’Deconstruction’ er et episk og komplekst album med lange og tunge progressive arrangementer, til tider på grensen til det kaotiske. Devin leker med kontraster, og albumet...

Danske USIPIAN, som her er ute med sitt debutalbum, er et nytt bekjentskap for undertegnede. Stilen er relativt brutal death metal, men bandet mister likevel ikke fokus på melodi. Vokalen er av den virkelig dype varianten og står jevnt over veldig bra til musikken selv om den er på grensen til det montone. Produksjonen er ok, men heller ikke mer. Kvalitetsmessig er skiva noe ujevn, det beste er meget...