Most popular

Så utrolig fristende å bare avfeie Elends siste arbeid som musak og fortsette videre til neste plate i bunken, men det ville ikke vært rettferdig ovenfor bandet eller sant for den saks skyld. Legg merke til min advarsel for det om: dette er ikke for hvem som helst! Hvis samtidsmusikk med et orkestrert tonespråk og en fortellerstemme på fransk gjør deg svimmel og kvalm, så styrer du klar av...

Tourettes er et helt nytt bekjentskap for undertegnede, men alle nye bekjentskaper er som kjent ikke like hyggelige og det ville være en kraftig overdrivelse å påstå at jeg er fra meg av begeistring over det dette bandet har å by på. Musikken er et sammensurium av det meste av stilarter innenfor den mer ekstreme delen av metalsjangeren tilsatt et relativt moderne sound med samplinger som faller heller dårlig...

Det som skiller virkelig bra prog metal band fra de ikke fullt så bra er ofte en vokalist i stjerneklasse. Det finnes nemlig utallige band som både har evnen til å spille teknisk bra, samtidig som de også er i stand til å komme med gode og fengende låter. 2 av 3 er på plass her også, men da vokalisten sluttet valgte band sjef Marcus rett og slett å...

Norske Planet Mastergod gir meg umiddelbart en Audioslave/Queens Of The Stone Age følelse, her snakker vi altså om melodiøs rock med fengende riff og meget bra vokal. Det hele er solid utført, bandet spiller friskt og overbevisende, og vokalist Lars har en flott stemme som passer perfekt til denne type musikk. Medlemmene har tidlligere spillt i band som Dødt Løp, Trucker og Cab Suzuki. Bandet har også varmet opp...

’King of deceit’ er første offisielle utgivelse fra finske Reversion og det er absolutt brukbare saker bandet leverer. Vi snakker progressiv metal av det melodiøse og passe tekniske slaget og det er ingen tvil om at gutta kan spille. Det er dog heller ingen tvil om at Reversion er noe uferdige som band, men potensialet er så avgjort til stede så jeg ser ikke bort fra at dette kan...

Solefald har vært en kameleon i det norske metalmiljøet siden sin spede start, og viser med ”Red for fire” at de akter å forsette å være blant innovatørene. Fra starten i 1995 og demoen, ”Jernlov” har bandet, eller duoen om du vil, eksperimentert med forskjellige stilarter, og de har inkorporert elementer i metallen sin som har gjort dem både elsket og hatet, kanskje til og med litt misforstått. Derfor...

Pain sorterer normalt sett ikke innenfor mitt musikalske preferanseområde og forrige fullengder falt så vidt jeg husker ikke særlig godt i smak. Ei heller denne gangen klarer herr Tägtgren å overbevise meg hundre prosent og det faktum at musikken denne ganen har tatt en enda mer industriell retning bidrar ei heller positivt. Likevel er det et eller annet med denne utgivelsen som treffer meg, sannsynligvis kommer dette av mannens...

Jeg må innrømme at navnet Mike Tramp nok har gått litt i glemmeboka her i gården etter at White Lion ble historie. Jeg hadde stor sans for White Lion fra midt på 80-tallet og utover, først å fremst på grunn av Vito Bratta’s eminente gitarspill men også Mike Tramp’s karismatiske stemme tiltalte meg. Nettopp gitarspillet er nok den største forskjellen på Mike Tramp anno 2004 og White Lion. Låtmaterialet...

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal mene om denne soloskiva til Joacim Cans. Jo da, jeg har sansen for Cans som vokalist og visst er det mye bra musikk på ’Beyond the gates’. Spørsmålet er bare om en slik skive strengt tatt er nødvendig? Når en artist velger å slippe en soloskive formoder jeg at det er ut fra et ønske om å gjøre noe eget og forskjellig...

Det er flaut å innrømme, men sjøl om Funeral Doom er en sjanger som rager høyt i kurs om dagen (og om nettene) er Thergothon fortsatt temmelig ukjent farvann for undertegnede. Sånn sett har absolutt denne hyllest-plata en misjon og får eksponert folk for dette finske bandet (som regnes som en av de store pionerene innen genren). Utgivelsen er dobbel og huser mange store aktører, deriblant Evoken, Asunder, Colosseum...