Most popular

With Passion spiller hardcore/metal, og som jeg har sagt før, så er ikke den typen musikk min greie. Dette her blir altfor rotete for min del uansett, selv om jeg hører at det er strukturert. Enda et band som er verdt å sjekke ut om du liker den typen musikk. For min del blir det ikke særlig interessant. Diskografi: 'In The Midst...

Jeg var litt skeptisk til denne skiva her, med tanke på at det fort kunne bli for likt windir. Ikke det at windir er et dårlig band, fordi det synes jeg ikke, men vi trenger ikke et band som er helt likt. Heldigvis så er ikke Vreid´s kraft særlig likt windir, dog det skal sies at noen partier høres ut som om de var skrevet for å være windir...

Jeg hadde stor sans for bandets forrige skive, 'Chaotic Beauty' som ble utgitt for et par år siden. Det dreier seg fremdeles om death metal av det melodiøse slaget, med utstrakt bruk av keyboards. Det låter stemningsfullt og vakkert, men variasjonen er ikke like stor som sist og låtene er nok ikke helt av samme klasse heller. Etter et par spinninger i cd-spilleren sitter jeg igjen med inntrykk av...

Mer skriking med tilhørende følsomme emo refrenger, Nato (Jeg gidder ikke engang kommentere navnet…) føyer seg inn i mengden av identitesløse metalcore band med buksa på halv åtte og skate bord under armen. Her er kansje vokalen enda mer irriterende og amatørmessig enn det som er vanlig, så på en måte skiller de seg kansje litt ut allikevel. Raskt oppsummert, de er fra England, de er fem stykker i...

Enda et band som ripper formelen til Children of Bodom... Det er nok nå! BSC har fusjonert musikken sin med elementer fra Marilyn Manson og melodisk death à la moderne In Flames for å fullbyrde denne fullstendig meningsløse opplevelsen. Det er ingenting nytt, ingenting friskt eller originalt her i det hele tatt. BSC stammer fra Japan, dette er deres tredje fullengder og den første som blir sluppet i Europa....

The Change er et punkrock band fra Sverige, de startet opp sommeren 2003, i en liten by som ligger i et område som heter noe sånn som Hjortemyr (derav navnet på albumet, "The Deer Moss Murders"). Her serveres frisk og rett frem punkrock og uten å være ekspert på området vil jeg vel si at det kan minne en del om Turboneger. Helt greit dette her, uten tvil det...

Ok, jeg innrømmer det; jeg er svak for melankolsk poprock. Så når jeg mottar soloalbumet til hjernen bak Seigmen og Zeromancer og presseinfoet nevner Kent, blant andre, er det helt naturlig at jeg blir mer enn bare litt opprømt, ikke sant? Etter første gjennomlytting var jeg skuffet og det gikk opp for meg at forventningene mine var for høye. Ok, nå vet jeg at det er ei rolig plate,...

Elite er, tross den geografiske nærheten med deres opphav fra Mo i Rana, et nytt blad for undertegnede. Forventningen var derfor helt avslappet før We own the mountains la sitt mørke, kalde og klamme grep på meg, fra første gjennomhøring. Uttrykket er hovedsakelig svart-, men jeg aner også et underliggende av folk- og viking metal. Tekstene er hovedsakelig fremført på norsk, og det er også det jeg føler funker...

‘Farsotstider’ er Thyrfing’s femte studioalbum og denne gangen har de valgt å bruke svenske tekster på alle sporene. Det låter umiskjennelig Thyrfing av ’Farsotstider’, viking/folk metal slik vi liker det med andre ord. Black metal elementene i musikken er nok tydeligere enn noen sinne denne gangen, men de umiskjennelige stemningene som domineres av nordisk folkemusikk er fremdeles til stede i fullt monn. Bandet har for øvrig byttet plateselskap siden...

Da var Norske Bloodthorn ute med sin fjerde fullengder, ti år etter første demo så dagens lys. Introen har et veldig Necrophagia-preg over seg vil jeg si, mulig du som leser dette er svært uenig, men jeg synes nå det, spesielt gitarene. I mine ører spiller Bloodthorn en slags blanding av black og deathmetal, noe som ikke er fremmed for øret for tiden. Men det faller meg i smak...