Most popular

Liker du melodiøs hardrock og har et forhold til bandet Kick så kan du trygt lese videre for bak navnet Wildkard skjuler nemlig de tre Kick medlemmene Nick Workman, Chris Jones og Mickey J seg. Materialet på ’Megalomania’ ble skrevet rundt midten av nittitallet og var ment for et prosjekt kalt The Zero Hour Project men det er altså først nå materialet slippes og da under navnet Wildkard. Som...

Det San Diego baserte bandet Benedictum har med deres debut ’Uncreation’ kanskje kommet med en av årets til nå hyggeligste overraskelse til heavy metal fans. Benedictum pøser på med energi og tyngde, og med riff og gitarsoloer som kan gjøre mangt et gitarentusiastøye stort og vått. Sammen med det vokalmessig grovkalibrete kvinnfolket bak mikrofonen, Veronica Freeman, setter hun et enormt stort kvalitetsmessig utropstegn bak det hele. Veronica Freeman synger...

Scenteria er death metal fra Sverige, og første delen av Albumet Art of Aggression er veldig typisk Gøteborg death metal for å si det slik, At the gates og Arch enemy er passende sammenligninger, og litt av det samme melodiopplegget som In flames har. Men dette er gjort mye bedre enn hva to av de nevnte band ovenfor klarer å gjøre ihvertfall. Dette er så mye mer brutalt enn...

Progress Records har gitt ut to album med et av de beste nye progbandene, nemlig Liquid Scarlet. Hva de klarte å få til med sine to album “I” og “II” var intet mindre enn magisk. For å si det veldig forenklet: de var i stand til å spille progrock som ikke låt datert eller som en blåkopi av et av de store bandene fra syttitallet. Hva har dette med...

Benea Reach har med tidligere Extol og Selfmindead medlemmer satset frist og innovativt, og blander ekstrem metal med moderne core gjennom massive og melankolske låter med en progressiv vri. Fete Mastodon inspirerte riff og en noe Core inspirert ekstrem vokal legger sitt umiskjennelige preg over verket. Det svinger relativt bra over mye av det Monument Bineothan har å tilby, men over 67minutter blir det for mye, og interessen daler....

Bare for å ha det slått fast med en gang så liker jeg Peter Tägtgren langt bedre både i produsentrollen og som frontmann i Hypocrisy enn hva tilfellet er med det han gjør i Pain. Pain blir enkelt og greit alt for mye elektronisk viss vass for undertegnede. Musikken er selvfølgelig vellaget og når den så sprites opp med klinisk ren produksjon låter det til tider ganske fett. Men...

Jeg bor 5 minutt å gå fra en perle av ett strandhotell, og der har Return og Stage Dolls vært flere ganger på sommeren. Selv om jeg kanskje ikke hører så mye på disse bandene til vanlig, passer musikken perfekt til en sommerkveld med gode venner og øl i glasset. Bad Habit hadde glidd rett inn i denne settingen, så da skjønner dere som bare hører på band ingen...

Coverfield er som tittelen tilsier en EP bestående av 4 cover låter hvor bandet hyller noen av sine viktigste inspirasjonskilder. Her tolkes låter fra Type O’Negative, Rammstein, At the Gates og Beatles. En ganske så variert samling, men likevel kjente og kjære låter som de fleste har kjennskap til og et forhold til. Caliban klarer å sette sitt preg på låtene uten at jeg blir noe videre mer imponert...

Alternative Allstars er et tysk punk/rock band bygd opp rundt frontmannen og proff skateboarderen Claus Grabke, som har tatt x antall titler i sin karriere, noe en blir påminnet om til det kjedsommelige hvor som enn man leser om Alternative Allstars.. Skateboard fantometen står selv for gitar og vokal på skiva. I tillegg har han med seg Mark Wiechert på bass, og Sven Pollkötter på Trommer. 110 % Rock...

Nederlandske After Forever er et band med en kvinnelig vokalist ved navn FloorJansen. Stilen er lettere pompøs til tider, blandet med heavy-metal og litt power-metal vil jeg si. De har jo litt orkester og kor osv, som hjelper på lydbildets helhet. Floor synger jo helt perfekt, varierer mellom klang-typer og har fine melodier på sin vokal. Jeg mistenker at hun er en mezzo-sopran, men hun kan og være sopran...