Most popular

Å du, å du, så traurig. På den dårlige måten. Dette er virkelig fattig manns My Dying Bride. "A Disease for the Ages" er fylt til bredden med ekstremt kjedelige, forutsigbare og uoriginale riff og arrangementer. I presseskrivet skrytes det noe flåsete av at bandet ikke bruker synth eller kvinnevokal, men det er rimelig irrelevant når instrumentene de faktisk bruker ikke leverer uansett. Det eneste interessante elementet i musikken...

Dette er Australske Virgin Black sitt andre album, det første ”Sombre romantic” kom ut i 2001 og ble rost opp i skyene av kritikerne. Musikken er meankolsk, rolig Doom/goth med innslag av gregoriansk sang og klassiske instrumenter som pauker og strykere. Den mørke følsomme vokalen til Rowan London er rett å slett nydelig. Alt i alt så burde dette være nok til å skape et album av stor kvalitet,...

Når et band har utgivelser som ‘The marriage of heaven and hell’ (part 1 og 2) på samvittigheten, stilles det naturlig nok høye forventninger. Bandet innfridde, i alle fall til en viss grad med ’Invictus’, men denne gangen er jeg dessverre ikke like overbevist. ’Visions of eden’ har en relativt laidback og dyster stemning og de symfoniske elementene er rimelig dominerende i lydbildet. Normalt sett anser ikke jeg det...

Denne utgivelsen fra karmageddon ville jeg helst sluppet å se komme i det hele tatt, for her står det skrevet over det hele: jeg gjør hva jeg vil for å tjene penger. Greit nok at Karmageddon hadde en avtale med Schuldiner om å gi ut ei skive, men siden den aldri ble ferdig, så synes jeg at karmageddon kunne latt det ligge. Istedetfor å gi ut slikt som dette...

Dawn of Winter kommer fra Tyskland og spiller klassisk seig doom. Og da mener jeg virkelig seig, her er det ingen som har det travelt. For all del, spille og synge kan de, og ett par av sangene er riktignok hakket raskere enn resten, men da det høres veldig likt ut mistenker jeg lydteknikeren for å sjonglere hastigheten mellom 45 og 33 under innspillingen. Bra triks. Dette blir rett...

Grave er ikke et band jeg har fulgt veldig godt med på og det skyldes nok i stor grad at mitt første møte med bandet var i forbindelse med det elendige albumet «Hating Life». I retroperspektiv er det lett å se at historien kunne vært annerledes hvis det hadde vært hvilket som helst av de andre albumene jeg hadde blitt introdusert for, men nok om det. ...

Presseskrivet summerer så galant hva dette dreier seg om når de beskriver de britiske platedebutantene i Xerath som et knusende og symfonisk Meshuggah. Her får du 39 minutter med helstøpt ekstremmetall pakket inn i en overveldende produksjon. De er haier på synkoperte riff og at ingen har kommet på å parre dette med utstrakt synth-strykere forut er meg en gåte. Plata er nærmest over før du får sukk for...

Da har de svenske Deathprog-gudene Opeth fått en russisk sønn og den sønnen bærer navnet Alley. Unnfangelsen skjedde i det herrens år 2005, men det er først nå de tar sine første skritt utenfor hjemmets trygge vegger. Som så mange unger er de grådig stolt av sin far og hermer etter ham i alt og ett, så godt de klarer vel og merke. Det er muligens en lettvint og...

In Vain er et nytt band fra Kristiansand og denne selvfinansierte EP’en er deres første utgivelse. Bandet beskriver sin egen musikk som en blanding av black- og death metal tilført en dose progressivitet og jeg kan egentlig ikke annet enn å si meg enig i den beskrivelsen. EP’en inneholder tre låter. Åpningssporet ’As I Wither’ er en relativt kjapp, men dog melodiøs, black metal låt med et vakkert og...

En litt merkelig utgivelse det her egentlig. For det første er det uvanlig kraftig kost til en MTM utgivelse å være, dernest er det historien bak denne utgivelsen som er noe uvanlig. Det hele startet i 2005 med at Renato Tribuzy, den gang vokalist i det brasilianske power metal bandet Tothen forlot det bandet for å gi ut skiva ’Execution’ under sitt eget navn. På denne utgivelsen hadde Tribuzy...