Most popular

Terje Kråbøl er en mann jeg forguder for sitt trommespill i Minas Tirith tidlig 90-tall, men han har ikke gjort like mye ut av seg etter at han flyttet til Trondheim. Trønderbandet han fokuserer på for tiden, Antidepressive Delivery, er tilbake med ny utgivelse, denne gang med mindre metall og mer klassisk progrock. Jeg så de live for et par år siden, og det var en ganske bra konsert,...

Denne skiva satt rett i sikringsboksen her i gården allerede etter første gjennomhøring og siden har den mer eller mindre torturert cd-spilleren i bilen til øvrige familiemedlemmers fortvilelse men til min store glede. Egoist jeg?...nææææ. Når gamle helter som In Flames og Soilwork for lengst har solgt skinnet og sviktet fundamentalt er det befriende å høre at Mors Principium Est klarer å dra sjangeren videre uten å gå i...

Tyske Timemage er ikke å anse som et band, men snarere som et studioprosjekt som ledes av en mann ved navn Stefan Schenkel. I følge mannen selv har han hentet inspirasjon fra prog, powermetal, thrash, jazz, soundtracks, gotisk og klassisk musikk. Vi snakker om et rimelig vidt musikalsk spekter her hvilket også preger ’Shadow realm’ i stor grad. Personlig synes jeg det musikalske spriker for mye til at jeg...

Det meste er på plass hos Secrets of the Moon: visuelt sett er det meget lekkert, intensjonene deres med «Privilegivm» er bra, produksjonen er stor og mektig, gitarlyden likeså, ferdighetene er det intet å utsette på, vokalen river og sliter på Black Metal-vis, de har en intellektuell side ved seg som i høyeste grad appellerer til lyttere med den gode smaken, men hvor er låtene oppi alt dette!? For...

Hva får du hvis du setter opp mattestykket Eyehategod ÷ Jimmy Bower (trommeslageren i bandet)? Svar: Outlaw Order. Fokuset på denne skiva er kriminalitet, noe som må sies å være passende nok da samtlige bandmedlemmer faller inn under arten «fengselsfugler». Musikkmessig prater vi om jævlig og stygg hardcore med passende vrælevokal. Låtene går i ett fra start til slutt, uten de helt store høydepunktene. Du skal ikke se bort...

The Agony Scene kommer fra Tusla, Oklahoma, de fremfører hardcore av velkjent amerikansk merke og ’Get damned’ er bandets tredje utgivelse. Siden sist har bandet byttet både trommeslager og plateselskap, og ’Get damned’ er etter sigende mer metal orientert enn sine to forgjengere. Det er helt klart mulig å spore elementer fra den europeiske, og da i særlig grad den svenske scenen og da tenker jeg litt i retning...

Nuclear blast gir ut mye dritt om dagen og dette var et mange eksempler på det. En blanding mellom nu metal og Gøteborg death metal er virkelig ikke min greie. Det er bare noen ytterst få ting so mgir meg noe i det hel tatt på denne skiva, men det hjelper ikke stort.   Diskografi: 'Paradigm In Entropy' 2005

John Wetton, velkjent som stemmen i Asia, er ute med ny soloskive som inneholder elleve nye låter. Med seg på 'Rock of faith' har han mange kjente størrelser innen AOR sjangeren. Blant annet medkomponist fra Asia, Geoff Downes, Clive Nolan (Pendragon, Arena) og Hugh McDowell (ELO). Låtmaterialet er laidback og veldig keyboardorientert, men uhyre stemningsfullt og vellaget. Kunne nok ønsket meg litt mer gitarer og trøkk, men som avveksling...

Ikke la deg lure av navnet, Shotgun Rodeo har ingenting med verken country eller western å gjøre, her går det nemlig i sint og aggresiv dødsmetall. Det er full pinne fra begynnelse til slutt, vi får servert 4 sanger på demoen fra disse unge trønderene, og som de sier selv: 'We are here to play some heavy music, drink beer and fuck shit up'. Fin ungdom altså. Bra lyd...

Gøteborg metal er blitt et velkjent begrep for de fleste, men mørk og depressiv prog rock/metal er vel ikke akkurat det man forbinder med dette utrykket. Likevel er det altså dette Gøteborg baserte Miosis gjør på sin debut skive Albedo Abduction. Stilmessig kan Miosis best beskives som Tool møter Katatonia, uten at de kopierer noen av dem. Da kollega Rune anmeldte demoen til bandet her på The Streets tilbake...