Most popular

La oss først en lynkjapp innføring i Hypocrisy for de uvitende. Død Metallerne Hypocrisy er fra vårt kjære naboland, Sverige, og starter sin historie i 1991 da bandet fikk kontrakt med Nuclear Blast. Året etter debuterte de med albumet ’Penetralia’, og har siden jevnt og trutt levert kvalitets dødmetal frem til fjorårets ’The Arrival’. Kjapt og brutalt om fordums, så over til saken. Det første som slår meg når...

Zak Stevens beviste gjennom sine åtte år som frontmann i Savatage at han er en av de aller ypperste vokalistene i dagens metalscene. Jeg må innrømme at jeg var litt i tvil om hvordan Zak skulle klare seg på egenhånd, men med debuten 'Watching in silence' feide han like godt all tvil tilside. Å følge opp en så sterk debut er ingen enkel oppgave, men 'The middle of nowhere'...

Doedskvad tar opp sporet der Bjoergvin sluttet, black metal med melodiøse og nasjonale trekk. Denne gangen er det blitt mer aggressivt enn forrige, etter min mening, men den klassiske Taake stemningen er der ennå, og det er slik man liker det. Synd at dette kan bli det siste man får fra bandet, med mindre Hoest starter opp igjen bandet. Skiva inneholder som, de foregående to, 7 låter, den største...

Scribe er en indisk kvartett som leverer et helstøpt verk innen den mer moderne ekstremmetallen (om det er mulig å kalle dette ekstremt da). Her er det inspirasjoner fra melodisk metalcore, mathcore, meshuggah og pop. Alt sammen pakken inn i en stor og luftig produksjon som lett lar seg idenfisere med amerikansk high-schoolradio. Vokalen er forvrengt, ropende, rappende, skrikende og syngende. Det er når sistnevnte setter inn at brekningene...

Sist gang Helheim var i vinden i denne heimen var rundt de tider da ”Av norrøn ætt” akkurat var sluppet på markedet. Det albumet var en høyst medioker affære og av den grunn har ikke bandet blitt viet mer oppmerksomhet siden da. Nå er de tilbake med sin sjette langspiller og de norske tekstene er visstnok atter en gang på plass, etter lengre tids språkeksil. Åpningssporet er usedvanlig mektig...

Franske Temple of Baal spiller ekte upolert old school black metal. Gruppa som har eksistert siden 1998 har to demo-utgivelser på samvittigheten fra før, ”Santanas lux solis” og ”Black unholy presence”. Man er bare nødt til å hylle disse gutta for å klare å holde seg til det råe, blasfemiske og hatefulle som ”ekte” black metal står for. Jeg vil tru at alle som hater utviklingen innen black sjangeren...

Great White er tilbake med sitt første studioalbum på åtte år, fire år etter den tragiske ulykken på en klubb i USA som kostet så mange fans livet. ’Back to the rhythm’ låter umiskjennelig Great White og selv om låtmaterialet ikke helt når opp til samme standard som ’Once biiten…’ og ’Hooked’ så holder dette mål i massevis. Det er ikke mange band der ute som gjør denne typen...

Bare for å ha sagt det med en gang; jeg forelsket meg i Lake of Tears (LOT) da de gav ut sitt absolutte mesterverk til dags dato, “Forever Autumn”. De har aldri nådd opp til denne milepælen, hverken før eller etter. Jeg har vært skuffet over alle utgivelsene deres siden da og spesielt ”The Neonai” var en kniv i hjertet. ”Moons and Mushrooms” er en kombinasjon av nytt og...

Svenske Andromeda kjenner jeg best fra den riktig så trivelige live DVD'en 'Play Of The Board' fra 2007, og her er de nå ute med studio album nummer 4. Bandet har holdt det gående siden 1999, og musikken det dreier seg om er progressiv metal, ikke ulikt det Norske Circus Maximus holder på med. Svenskene er alle meget habile musikere, og serverer her tung riffing kombinert med svevende synth,...

Er du tilhenger av kraftfull, melodiøs og lett eksperimentell hardrock, ja da har du rett og slett ikke lov til å gå glipp av tyske Voodoo Circle. Dette er noe av det friskeste og beste jeg har hørt innen denne sjangeren på lang tid. Hjernen bak bandet heter Alex Beyrodt, tidligere kjent som gitarist i Silent Force og Sinner og som livegitarist i Primal Fear. Med seg på laget...