Most popular

Klisjeene står i kø, som analkuler i snor, på Helltrain’s ”Route 666.” Flammer i bandlogoen, amcar på coveret, albumtittelen ”Route 666” og låter som Helltrain coven, Route 666, Rot’n roll, Rat pack osv. Etter bare en liten titt på coveret virker dette ikke særlig lovende.. Hva kan jeg si, Skinnet bedrar!! Helltrain spiller i følge dem selv ”Punk ass Rot’n Roll.” Helt eksakt er det en blanding av...

Det er melodiøs death metal det handler om når svenske Eternal Oath drar i gang. Bandet så dagens lys i 1991 og har etter det rukket å gi ut to fullengdere, en mcd og noen demoer før de nå er klare med album nummer tre. Massive synther skaper en herlig atmosfære rundt blytunge gitarer, trommer og bass. Vokalen er erketypisk for genren. Produksjonen er utmerket, som seg hør og...

Jeg ble veldig overrasket og opprømt over å finne et nytt album av QotSA blant de siste promoene, spesielt siden det fortreffelige “Lullabies to Paralyze” var årsaken til at jeg fikk øyer og ører opp for musikken deres. Etter første runden med ”Era Vulgaris” følte jeg at noe var galt siden det ikke var noen sanger jeg fikk lyst til å høre en gang til. Jeg vet av erfaring...

Los Angeles er et nytt prosjekt fra Michele Luppi, best kjent som vokalist i italienske Vision Divine. I Los Angeles viser han seg dog fra en atskillig mykere side, musikken vi her får servert glir nemlig glatt inn under AOR kategorien. Luppi beviser nok en gang hvilken eminent vokalist han er og med god hjelp fra musikere som Gregg Giuffria, Tommy Denander og Fabrizio Grossi er det lite å...

Det er ikke så veldig mye med denne skiva som minner om metal. Inside Out kaller musikken power-pop, og den karakteristikken kan jeg greit si meg enig i. The Urbane er et Engelsk prosjekt frontet av John Mithchell, som enkelte kanskje vil dra kjensel på fra Arena. Som avveksling fungerer 'Glitter' greit, men i det lange løp blir dette rett og slett for pent og pyntlig for meg. Kan...

Copremesis er et platedebuterende band fra New York som har tjenestegjort i brutalitetens navn siden 2001. Det har blitt et par demoer og en split på den tiden, men verden har tydeligvis ikke vært klar for en fullengder, før nå. Og det er bare å gi seg ende over, for de spiller opp til dans med hysterisk brutal Deathgrind. Det er ikke noe særlig med memorable låter eller riff...

Denne skiva ble opprinnelig sluppet i 2008 gjennom Painkiller Records, men re-utgis altså nå gjennom det nederlandske selskapet Apollon Records. Denied kommer fra Italia og musikken deres ligger et sted i grenselandet mellom tradisjonell heavy metal og melodiøs power metal. De oppgir selv Iron Maiden, Helloween og Gamma Ray som sterke inspirasjonskilder, og da skulle det vel i grunnen herske liten tvil om hva du har i vente når...

Etter å ha spilt de to første utgivelsene fra Children Of Bodom mer eller mindre sønder og sammen mistet jeg etter hvert noe av interessen for dette bandet. Det har enkelt og greit blitt litt vel mye oppkok rundt den samme oppskriften. ’Are you dead yet?’ er imidlertid den beste skiva bandet har gjort siden ’Hatebreeder’ og det låter friskere enn på de seneste utgivelsene. Det første som slo...

Etter bruddet med Arista Records er Adema nå tilbake med en ny fullengder på nytt plateselskap og med ny frontmann. Marky Chavez (halv-bror av Korn's Jonathan Davis) er byttet ut med Luke Caraccioli. Vokalmessig kan Caraccioli’s stemme virke noe begrenset, men han settes heller aldri på noen store prøver og den passer musikken fint. Musikken er veldig POD og TOOL inspirert, og er nok ikke særlig nyskapende, men det...

Det skjer ikke så ofte at jeg anmelder black metal band fra Spania, men når jeg nå først skal gjøre der er det jo hyggelig å konstantere at det er vellyd som strømmer ut av høyttalerne. Produksjonen er god og typisk for old school black metal utgivelser. Musikken er kald og dyster, men likevel meget stemningsfull og bandet går ikke av veien for å roe ned tempoet her og...