Most popular

Det er vel ingen stor hemmelighet at en ny utgivelse fra Jon Oliva er som rene julekvelden å regne hjemme i stua hos undertegnede. Selv om Savatage logoen ikke lenger pryder utgivelsen som kommer fra den kanten, lever musikken heldigvis videre i beste velgående. Nå skal det innrømmes at ’Festival’ satt veldig langt inne, og jeg var lenge fristet til å beskrive den som business as usual fra Jon...

For de som ikke kjenner til Pride of Lions fra før er dette et samarbeid mellom Survivor-grunnlegger Jim Peterik og den mer ukjente Toby Hitchcock. De har holdt på siden 2003 og musikken er tradisjonell AOR ala Survivor og Toto. Debutalbumet ”Pride of Lions” kom ut I 2003 og oppfølgeren ”The destiny stone” kom ut året etter og fikk bra omtale. Nå kommer de altså ut med et livealbum,...

Det var med litt skrekkblandet fryd jeg gyvet løs på denne utgivelsen fra Michael Kiske, en av metalhistoriens største stemmer. Nedstrippede, akkustiske versjoner av gamle Helloween klassikere – ja vel? Skiva består av låter som Kiske skrev for Helloween, og er hentet fra ‘Keeper of the seven keys” skivene, fra ‘Chameleon’ og fra ‘Pink bubbles go ape’. Min skepsis viste seg dog å være ubegrunnet for dette fungerer faktisk...

Forrige utgivelse fra Stavangerbandet Tristania falt ikke nevneverdig godt i smak hos undertegnede for å si det på en pen måte og jeg stilte spørsmål om bandet hadde utspilt sin rolle. Med ’Illumination’ gir de imidlertid svar på tiltale og er i høyeste grad tilbake på banen igjen. Låtmaterialet er sterkere, mer stemningsfullt og atskillig mer progressivt enn sist. Jeg må bare tilstå at jeg sånn småningom har begynt...

Råtten lyd er noe av det verste jeg vet når jeg skal lytte til musikk, og i så måte ga bandnavnet meg en dårlig magefølelse. Nå er ikke lyden på ’Consume to contaminate’ så råtten som jeg hadde fryktet, men det betyr dessverre ikke det samme som at jeg er hodestups begeistret over det jeg hører. Musikken er så brutal at band som Cannibal Corpse og deres likemenn blir...

Necare stammer fra latin og betyr noe slikt som ’å drepe, ødelegge’. Necare er et amerikansk tomannsprosjekt, og stilen de fremfører ligger i grenseland mellom death og doom. Musikken er temmelig tung og seig, men samtidig stemningsfull og vakker. Trommer og bass sørger for det rette suget i musikken, mens gitar og keyboards kreerer den riktige atmosfæren. Vokalen er av death varianten. Totalt sett er ’Ruin’ et riktig så...

Occult har holdt koken siden 1990, men debutskiva ’Prepare to meet thy doom’ kom ikke ut før i 1994. Det skal innrømmes at jeg ikke er særlig bevandret i bandets historie så jeg lar fortid være fortid og konsentrer meg om ’Elegy for the weak’ i stedet. Thrash er uten tvil grunnfundamentet i bandets musikk, men her finnes også enkelte elementer fra black/death sjangeren. Låt materialet er meget bra...

Om jeg ikke tar fullstendig feil kommer dette bandet fra Brasil. Mer har jeg i grunnen ikke klart å finne ut fra den svært begrensede infoen som fulgte med denne promoen. Nephasth fremfører brutal og kompromissløs death metal. I små doser låter dette ganske så heftig, men i lengden blir det veldig kaotisk og dermed litt kjedelig. Det blir litt for mye tut og kjør og litt for lite...

Det jeg trodde var et splitter nytt band viste seg å være en band med en god del utgivelser bak seg og som har ca. ti års fartstid i bransjen allerede. Gjett om jeg følte meg litt dum da jeg fant ut av akkurat det... Det aller første jeg la merke til ved Hopesfall var deres eminente vokalist, Jay Forrest; en sjelfull vokalist med mye dynamikk og en flott...

Samarbeidet mellom Survivor-grunnlegger Jim Peterik og til nå ukjente Toby Hitchcock fortsetter med dette albumet "The roaring of dreams". Musikalsk kan man sette denne skiva i samme bås som Survivor (naturligvis), Toto og lignende band fra det glade 80-tall. Og det er ikke noe galt i det, tvert i mot, så lenge det er kvalitet hele veien, slik som her. Begge vokalistene presterer på høyt nivå og det er...