Most popular
Hellfueled er ikke min kopp med te. De spiller rask hardrock med en Ozzy-klone på vokal, men i motsetning til legenden så låter denne klonen hjernemosende og kjedelig som fanden. Det virker som om han har glemt noe helt essensielt, kalt dynamikk. Musikken er tradisjonell og standard med plenty av ok riff og soloer og produksjonen her i toppklasse, noe som bare skulle mangle da skiva er spilt inn...
Dette er første livstegn fra Limboda og denne EP-en etablerer dem pent og pyntelig i sludge/postrock-sjangeren. Det de tilbyr er tre instrumentale spor (et av dem har en kort monolog) med en enkel, men likevel effektiv struktur. Riffene er tilsvarende enkle og oppmuntrer deg til å drive avgårde til deres flytende og drømmeaktige karakter. Teksturen kommer til liv ved hjelp av samplinger, gitareffekter, melodier, perkusjon og en kløktig utnyttelse...
Finske Amberian Dawn skryter på seg et unikt sound gjennom å blande mange stilarter inn i sitt uttrykk. Jeg vet ikke helt om jeg deler den oppfatningen, for det låter veldig finsk og fellestrekkene med eldre Nightwish er mange. Når det er sagt får jeg legge til at bandet gjør sine saker meget bra. I tillegg til mange imponerende instrumentalpartier og vakker sopranvokal makter bandet å kreere låter av...
Ok, dette er ikke den nyeste av skiver, men denne som alle andre, fortjener sin porsjon tyn! Og tyn må det dessverre bli.. Det som høres ut som et fett brekk på starten (første 2 sekundene) blir fort et synth-kontrollert helvete. Her høres det ut som Mark Taylor eller Brian Rawling, idiotene som slapp ”Cher-lyden” (Antares` auto-tune i over-pitch modus, også kjent som verdens mest misbrukte produksjonsredskap) løs...
Meldrum er et band bestående av tre ”sinte” damer. Bandnavnet er identisk med gitarist Michelle Meldrum’s etternavn så er også det oppklart. De som husker tilbake til de glade åttiåra husker kanskje Michelle som gitarist i jentebandet Phantom Blue. Meldrum låter dog ganske annerledes en Phantom Blue, vi snakker aggressiv og småsær metal med elementer av nu-metal og hardcore. Denne typen musikk står ikke øverst på undertegnedes ønskeliste og...
Axis Powers debut Pure Slaughter er dødsmetal som vi liker det. I coveret står det at skiva er produsert i 2005 men den kunne like gjerne vært ifra 1992 for mer old school death lyd har jeg ikke hørt siden Sunlight Studio var poppis på starten av 90 tallet. Jeg er en stor tilhenger av dødsmetal ifra den perioden så Pure Slaughter er virkelig å anbefale til folk...
ABYDOS Abydos
Hot
Abydos er et soloprosjekt frontet av Andy Kunz, som de fleste med øre for progressiv metal vil dra kjensel på fra tyske Vanden Plas. Med unntak av introen er det vel ikke så veldig mye som minner om moderbandet bortsett fra Andy’s karismatiske stemme da. Skiva har en relativt laidback atmosfære med fokus på stemninger og svulstige arrangementer. Progressiv rock av det ikke alt for tekniske slaget med enkelte...
Ideamen viste lovende takter på sin debut-EP og de innfrir sånn delvis forventningene med sin første fullengder. Hovedproblemet, som dukker opp allerede i åpningslåta og som varer skiva ut, er den grufulle og vepsete gitarlyden de har lagt seg på. Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik, da det er ingenting ellers ved produksjonen som er under pari. Skikkelig kjipt når du hører at låta er på vei...
Svenske Misteltein ga ut to album før indre stridigheter gjorde at enkelte medlemmer forlot bandet. De samme medlemmene sikret seg etter hvert rettighetene på bandnavnet, og dermed så de resterende musikere seg nødt til å skifte navn. Valget falt på Fall ov Serafim, og med sitt første album utgitt under det nye navnet er det en videreføring av Misteltein som finner sted. Tittelen nevner ingen tvil om religiøst ståsted...
Korpiklaani, Skogsklanen på norsk, er finske og har sitt utspring fra bandet Shaman. Stilmessig handler dette om folk metal, ikke helt ulikt Finntroll men Korpiklaani har et enda sterkere folk preg enn sine kollegaer. Når de umiskjennelige humppa stemningene setter i gang låter det imidlertid veldig Finntroll. Låtmaterialet er veldig sterkt, stemningsfullt og variert så det er ikke vanskelig å like denne skiva. Har du sansen for folk metal...