Most popular

Det er slett ikke hver dag man kommer over power metal utgivelser av dansk opprinnelse. Pyramaze må vel kunne sies å være danske selv om to av bandets medlemmer er kommer fra USA. I følge presseskrivet låter Pyramaze som en herlig blanding av Iced Earth, Kamelot og Iron Maiden. Jeg klarer ikke helt å si meg enig i den beskrivelsen, men at det er kvalitet vi får servert er...

Plateselskapet betegner Manngards musikk som ekstrem metal med et death/black/thrash sound…særlig! Visst er dette ekstremt på sin måte, det er nemlig ekstremt slitsomt å høre på. Jo da, det er selvfølgelig elementer av alle nevnte genrer i Manngards musikk men vokalen ligger for det meste i metalcore/hardcore gata og er noe av det jævligste jeg noensinne har hørt. Det instrumentale synes å være rimelig kompetent fremført og det er...

Melodiøs hardrock er stikkordet når man snakker om Radioactive. Radioactive er et prosjekt, frontet av Tommy Denander som har fått med seg et knippe meget dyktige musikere både på instrumentsiden og hva vokalister angår. Sterke låter er et must for at denne typen musikk skal fenge undertegnede, og i så måte lykkes Denander og co rimelig bra. Produksjonen er meget bra og slik den skal være for slik musikk....

Birdflesh spiller en veldig groovy utgave av grindcore, så de låter ikke fullt så hektisk som andre aktører i sjangeren har en tendens til. Tjuefem sanger i løpet av trettitre minutter avslører likevel at dette ikke er musikk for sarte ører. Bandet tar humoren sin svært seriøst og jeg skulle gjerne ha lest tekstene til blant annet ”After-ski Obliteration”, “Dancefloor Dismemberment” og “Whirlpool Whiplash”. Jeg tror jeg hadde likt...

‘Age of chaos’ er andre fullengder fra greske Battleroar. Bandet har holdt koken i fem år og har sine røtter solid forankret i åttitallets heavy metal, med klare referanser til band som Manilla Road, Omen, Cirith Ungol og Heavy Load. Bandnavnet har de for øvrig hentet fra sistnevntes låt ”Singing swords”. Jeg brukte litt tid på å komme skikkelig inn i denne utgivelsen, spesielt vokalen slet jeg litt med...

Forrige utgivelse fra tyske Wizard, ‘Odin’, imponerte meg ikke så voldsomt. Ikke at den var dårlig, men heller ingen klassiker. ’Magic Circle’ er tittelen på oppfølgeren og det krevde ikke mange gjennomhøringer å konstantere at bandet har tatt et langt steg i riktig retning. Liker du Manowar og Virgin Steele er det umulig å ikke like ’Magic Circle’. Hva originalitet angår har selvfølgelig ikke Wizard særlig mye å fare...

Bandnavnet alene er jo nok til å fremkalle bange anelser hos en stakkars anmelder. Bandet kommer visstnok fra Belgia og beskriver musikken sin som en blanding av hardcore, rock, metal, punkrock og jazz. Hvis du fjerner ’metal’ fra den beskrivelsen kan jeg vel til en viss grad si meg enig. Skiva er ikke helt håpløs for det dukker opp partier her og der som er litt interessante, men som...

Jeg likte ’No limits’ da den kom ut til tross for at den viste et noe uferdig band, ‘Return to heaven denied’ ble spilt sønder og sammen og faktisk fremstår den skiva som en aldri så liten klassiker i sin sjanger. ’Freeman’ kommer ikke til å få like mye spilletid her i huset, det kan jeg raskt slå fast. Den ligger derimot i faresonen for å bli en real...

Stadig flere helter fra en svunnet tid gjør i disse dager comeback og denne gangen er det mine gamle thrash helter i Death Angel som har børstet støvet av instrumentene. Det begynner etter hvert å bli noen år siden bandets forrige mesterverk, ’Act III’, så dagens lys og jeg må innrømme at jeg har ventet i spenning på å høre hva Death Angel anno 2004 står for. Stilen er...

Det er et adskillig skitnere og mer grovkornet Phazm som trer ut av de sydlanske sumper denne gangen. Lydbildet er langt mer nedstrippet og munnspillet som spilte en vesentlig rolle ved forrige korsvei glimrer med sitt fravær. I stedet har de økt dosen med skranglete black 'n roll betraktelig og stemningen er langt lumrere enn først antatt. Innimellom får jeg assossiasjoner til et sinnsykt og makabert show regissert av...