Most popular

Når man skal anmelde en re-utgivelse fra et band man ikke har noe som helst slags forhold til føler man seg på rimelig tynn is, og der er jeg akkurat nå. Bandet har vært der mer eller mindre siden jeg begynte å høre på metal på begynnelsen av åttitallet og jeg har selvfølgelig sporadisk hørt noe av det de har servert, men dog uten å la meg imponere eller...

I Redkey gjenforenes de to ex-Heaven’s Gate kollegaene Thomas Rettke og Sascha Paeth, dog uten at musikken minner noe særlig om gamlebandet. Etter eget utsagn er dette NWOBHM anno det 21 århundre, inspirert av Judas Priest og US metal band som for eksempel Vicious Rumors. Etter å ha hørt skiva noen ganger og tygget litt på den beskrivelsen har jeg kommet frem til at den faktisk er ganske dekkende....

‘Suffer in silence’ er debutalbumet fra svenske Silent Scythe. Skiva ble sluppet tidligere med en annen tittel, ’Longing for sorrow’, men etter at de fikk kontrakt med nederlandske New Aeon Media har de altså valgt å gi ut skiva på nytt med ny tittel og ny artwork. Musikken er imidlertid den samme. Bandet ønsket også å legge på vokalen på nytt ettersom de har byttet vokalist underveis, men dette...

Forrige fullengder fra disse sveitsiske herrene var en noe snodig affære, skiva var rent instrumental til tross for at låtene hadde en struktur som skulle tilsi vokal. Dermed hørtes den ut som en karaokeplate. Denne gangen er vokalen tilstede, men etter å ha hørt fyren synge skjønner jeg fryktelig godt hvorfor de utelot det vokale sist. Det høres med andre ord helt for jævlig ut. Når musikken i tillegg...

Etter å ha sett bandnavn, albumtittel, cover og valg av plateselskap er jeg rimelig sikker på forhånd hva jeg kommer til å få servert. Nemlig mytologisk nordisk folkemetal. Og gjett hva jeg får, ja nettopp dette! Jeg begynner med vokalen, som ødelegger en del. YGGDRASIL har prøvd å få til en litt mystisk, tøff stemning med ”munkevokal” som jeg liker å kalle det. Det vil si flerstemte mørke, mandige...

Svenske Astral Doors slapp to utmerkede album i ’Of the son and the father’ og ‘Evil is forever’, før formkurven pekte en liten anelse nedover på fjorårets ’Astralism’. Ikke at ’Astralism’ på noen som helst måte var dårlig, men likevel hakket svakere enn forgjengerne. Nå er bandet imidlertid tilbake på rett spor igjen med sin mest varierte og kanskje også mest komplette utgivelse til dags dato. Variasjonen er som...

Tja, hva skal man si om dette her da? Har aldri verken hørt eller hørt om dette bandet før selv om de har et par utgivelser på samvittigheten og nå er signert hos Metal Blade. Musikken er egentlig pur rock ’n roll mens vokalen er av den dype death metal varianten. En ganske snodig blanding egentlig og det er ikke fritt for at det blir litt slitsomt å låne...

Emergency Gate åpner sin andre skive med sitt eget tittelspor "Nightly Ray" i et nærmest dyrisk sug. Automatisk assosiering faller til Fear Factory, men selv om likhetene er der, kan man trygt si at Emergency Gate har laget et plate med særpreg. Hvorvidt i positiv retning, får være opp til hver enkelt og bedømme. Der elementer med tung metal kombinert med producing effects, åpner plata bra, avsluttes den mer...

Fans av melodiøs hardrock husker nok Dare helt tilbake til 80-tallet. Darren Wharton startet bandet i 1984 etter at Thin Lizzy ble oppløst. Nå er de tilbake med ’Beneath the shining water’ som inneholder 10 nye melodiøse hard rock låter. Det låter veldig pent og pyntelig og litt mer trøkk hadde gjort seg godt. Personlig kunne jeg også ønsket meg gitarene lengre fremme i lydbildet. Det som redder denne...

Her er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltene og gjøre seg klar for høyenergisk dose med Bay area thrash av høy kvalitet. Demonica er kanskje et nytt bekjentskap for mange men denne dansk/amerikanske konstellasjonen huser faktisk en del kjente fjes. Gitarene trakteres for eksempel av Hank Shermann (Mercyful Fate) og Craig Locicero (Forbidden), mens Mark Hernandez (Heathen, Defiance, Forbidden) pisker skinn. ’Demonstrous’ er satt sammen av et knippe bunnsolide...