Most popular

Andy B. Fanck og co er på farten igjen med sitt sjette studioalbum i rekken og det låter umiskjennelig Symphorce av ’Become Death’. Fanck har et relativt bredt stemmeregister og varierer ganske flittig fra låt til låt, det instrumentale er upåklagelig og produksjonen er god. Låtmaterialet derimot faller ikke like godt i smak som sist, ikke at det på noen måte låter dårlig men jeg savner de virkelige killerlåtene....

Jeg lot meg i sin tid imponere av Evergreys debutalbum, 'The dark discovery', og siden den gang har bandet omtrent ikke servert en eneste svak låt på noen av de etterfølgende albumene. Med et slikt låtmateriale å velge fra blir det nærmest umulig å feile når en liveskive skal settes sammen og for ytterlige å krydre låtene har de for anledningen hyret inn en strykeseksjon. Da sier det seg...

ja, hva skal man si om dette da? Lazarus A.D. er et band jeg ikke i farta kan huske å ha vært borti tidligere, men etter hva jeg skjønner så er ´Black rivers flow´deres andre fullengder. Stilmessig er dette å anse som en lett blanding av heavy metal og thrash, men enkelte elementer av hardcore er også å spore her. Bandet har blitt sammenlignet med både Metallica og Testament...

Forrige utgivelse fra Khymera høstet meget rosende omtale her på berget og nå er Daniele Liverani & co tilbake med studioalbum nummer tre. Det er selvfølgelig fortsatt melodiøs hardrock som står på agendaen, en sjanger som kan være en nytelse å låne øre til men som veldig ofte også kan være drepende kjedelig og det er som oftest kvaliteten på låtmaterialet som avgjør hvilken side av gjerdet en utgivelse...

Amerikanske Steel Assassin ble til som et coverband så langt tilbake som i 1980, i 1984 ble en av deres låter med på Metal Blades samle-CD serie Metal Massacre og så var det slutt. I 2005 fant fire av bandets originale medlemmer sammen igjen, rekrutterte ny vokalist og begynte å jobbe med ’War of the eight saints’ og nå...

De har en historie som strekker seg helt tilbake til 1987 disse amerikanerne som kaller seg Solitude Aeturnus. Gjennom nittitallet slapp de fem studioalbum, men ’Alone’ er likevel mitt første møte med bandets musikk. Grunnfundamentet i Solitue Aeturnus musikk er definitivt doom, dog ikke av den aller seigeste varianten og man kan også spore enkelte power metal elementer i bandets sound. ’Alone’ er utvilsomt et vellaget produkt med knall...

Plateselskapet presenterer In Heaven som atmosfærisk metal med heavy gitarer og keyboards. Greit nok det i og for seg, men jeg går definitivt ikke ut av mitt gode sinn av det jeg hører. Elvira Mitraka er så avgjort ingen stor vokalist, og når i tillegg musikken jevnt over er småkjedelig og arrangementene fremstår som relativt primitive blir ikke helhetsinntrykket all verden. Helsvart er det riktig nok ikke men i...

Hvis jeg har fattet poenget handler dette om en reutgivelse av en skive som aldri ble utgitt!?! Etter at skiva var ferdig innspilt fikk bandet beskjed fra plateselskapet om at de ønsket at skiva skulle ta en annen musikalsk retning og insisterte på at en ny vokalist måtte hentes inn. Dermed ble ’The bridge’ gjemt og glemt. Nå gir altså MTM ut skiva, drøye 20 år etter at den...

Hatesphere er danske og sorterer under death metal sjangeren. ’Ballet of the brute’ er bandets tredje studio album. Jeg har ikke hørt de foregående utgivelsene fra denne gjengen, men de viser absolutt lovende takter på dette albumet. Musikken er kraftfull og kjapp death metal med klare thrash referanser, men innimellom dukker det opp enkelte tunge partier som sikrer god variasjon. Låtmaterialet er sterkt og melodiøst, men riktig nok ikke...

Forrige fullengder fra tyske Neaera imponerte meg ikke i nevneverdig grad, til det ble deres blanding av hardcore og melodiøs death metal alt for masete. Bandet har beveget seg i en atskillig mer brutal retning når de nå er klare med oppfølgeren. Med andre ord betyr det mer death metal og mindre hardcore og det er i mine øyne gledelig nytt. På vokalsiden kjører bandet fortsatt en lett blanding...