Most popular

Dol Ammad fremfører elektronisk symfonisk orkestralsk metal, med kor og orkestrale symfonier blir det en slags elektronica versjon av Haggard, men der stopper også all videre sammenligning. Selv har jeg stor sans for denne blandingen av kor og orkester inn i metallen som bl.a. Haggard gjør så bra, men dette derimot blir alt for mye elektronisk vissvass, og selv om jeg vil påstå jeg har et ganske så bredt...

Jeg mener å huske at jeg anmeldte ’Never world’ skiva til britiske Power Quest for en del år siden, uten at den etterlot seg uslettelige inntrykk. Nå er bandet tilbake igjen med studioalbum nummer fire og siden min siste befaring med bandet har de forlatt Frontiers Records til fordel for Napalm Records. Stilen er imidlertid mye godt den samme som sist, en lett blanding av melodiøs power metal og...

Alarum vet jeg overhodet ingenting om rent bortsett fra at de kommer fra Australia. Det er to ting jeg biter meg merke i umiddelbart etter å ha pløyd gjennom denne skiva, nemlig at produksjonen er vanvittig fet og at vokalen er vanvittig slitsom. Bandet blander sammen elementer fra en rekke forskjellig stilarter, hvilket i mine øyne gjør lydbildet en smule kaotisk. Litt metal, litt progressiv metal, litt thrash, litt...

Jeg har egentlig ikke vært noen stor fan av Hypocrisy tidligere, men denne skiva satt som et skudd fra første stund og den holder koken ennå etter temmelig mange gjennomhøringer. Dette er melodiøs death metal slik det skal låte, ikke ulikt In Flames i deres glandsdager (I dagene rundt ’Whoracle’). Låtmaterialet er kanonsterkt, variert og stemningsfullt krydret med herlige gitarharmonier. Peter Tägtgren er regnet som en av de beste...

Det er et ytterst gjennomført og profesjonelt produkt disse nordmennene med Morten Søbyskogen spissen har sent oss. Denne femspors Epen/minialbumet står fjellstøtt på egne bein uten noe selskap i ryggen og det er lett å høre at de vet hva de driver med. Enkelte riff og partier er tøffe og godt kreerte, men beklageligvis har denne utgivelsen havnet hos feil anmelder. Melodiøs heavy metal er ikke og kommer aldri...

Belphegor kjører ufortrødent på med sin blasfemiske form for black metal og følger sin velkjente oppskrift til punkt og prikke. Det er med andre ord ikke duket for de helt store overraskelsene, men bandet gjør som vanlig sine saker bra. Produksjonen er iskald og klinisk, men samtidig krystallklar, låtmaterialet holder jevnt over god standard hele skiva igjennom. Ankepunktet mitt i forhold til disse karene er som vanlig at de...

Det tok meg litt tid å skjønne at dette faktisk ikke er et Tysk band, men derimot prosjektet til Cornelius Von Jackhelln fra Solefald. Både tekster og musikk skal visstnok være tungt inspirert av germansk kultur og historie. Vel, det får så være det men bra er dette ikke uansett hvordan man snur og vender på det. Intetsigende låter og dønn kjedelig musikk fenger i hvert fall ikke undertegnede...

Arch Enemy er et band jeg først oppdaget da jeg så dem varme opp for Iron Maiden i Spektrum for et par år siden. Jeg husker jeg ble rimelig imponert og har siden hatt stor sans for bandet. Nå er de ute med sitt sjette studioalbum og ’Doomsday Machine’ er i mine øyne deres beste utgivelse så langt selv om ’Anthems of rebellion’ følger hakk i hæl. Arch Enemy...

Demonoid er et nytt bekjentskap for meg, men etter litt research fant jeg fort ut at det skjuler seg en del kjente fjes bak navnet. Demonoid er et prosjekt som frontes av Therion gitarist Kristian Niemann. Med seg har han Therion kompanjong Christofer Johnsson på vokal, sin bror Johan Niemann på bass og ex-Soilwork trommeslager Rickard Evensand på trommer. Ikke forvent at dette skal låte som en blåkopi av...

Fordelen med å være plateanmelder er at man får sjansen til å høre mye ny og spennende musikk som ellers ville gått en hus forbi. Bakdelen er at man er nødt til å lide seg gjennom enkelte makkverk som for eksempel dette. Hva har vi så her da? Litt death metal, Mye nu-metal og flust med industrielle saker. Egentlig kan alt summeres med et ord: Støy! Hvordan det i...