Most popular
Neaera har hentet sitt navn fra en kvinnelig karakter i den greske mytologien og har så vidt jeg har skjønt sin base i Tyskland. Bandet ble til som følge av gitarist Thomas Buck’s ønske om å kreere et band hvor han kunne forene sine preferanser innen hardcore og melodiøs death metal av den svenske varianten. Neaera slapp sitt debutalbum for drøyt et år siden og er nå altså klare...
Desolate Shrine er en trio fra Finland, bestående av to vokalister og en fyr som håndterer alle instrumenter. Bandet hører hjemme i ekstremmetalsjangeren det er det ingen tvil om, men det er vanskelig å kategorisere dem særlig mer presist enn som så. Elementer av death metal, black metal og doom mikses sammen i en salig blanding kledt i en iskald og grim produksjon. Låtmaterialet befinner seg i all hovedsak...
Jeg var alt annet enn imponert over forrige utgivelse fra disse svenskene og til tross for at det er bedring å spore er jeg ikke hundre prosent overbevist denne gangen heller. Låtmaterialet er jevnt over noe bedre enn sist og vokalen er også bedre denne gangen, men som helhet blir det dessverre fortsatt en smule for spinkelt. Potensialet er der men bandet har ennå en vei å gå før...
øss, dette var spennende saker må jeg si! Moolight Agony kommer fra Sverige og har med ’Echoes of a nightmare’ klart å skape sin egen spesielle stil. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kategorisere dette bandets musikk, men basisen er nok melodiøs power metal krydret med symfoniske stemninger, enkelte folk inspirerte elementer og litt småproggresive takter. Skiva har en noe mørk og svevende atmosfære som treffer undertegnede rett...
Jeg falt vel ikke akkurat pladask for debuten til Majestic Downfall, men samtidig øynet jeg potensial i musikken til Jacobo Cordova. Det er altså et enmannsprosjekt vi snakker om her og det er doom meal som står på programmet, eller mer presist en blanding av doom og gotisk metal med klare referanser til My Dying Bride, tidlig Katatonia men også nyere band som Swallow The Sun og Draconian. I...
Forrige studioalbum fra disse italienerne etterlot seg ikke akkurat noe uslettelig inntrykk her i gården, uten at skiva på noen måte var dårlig. Jeg sitter vel litt med samme følelsen etter å ha hørt gjennom ´The eternal battle´noen ganger. Musikken er episk, storslagen og relativt kompleks og vokalen som benyttes er av den rene mannlige varianten. Produksjonen klarer jeg ikke helt å komme på godfot med, den låter sikkert...
’Hellforces’ er navnet på Majesty’s fjerde studioalbum og jeg registrerer at skiva har fått relativt hard medfart både hos kritikere og på forskjellige metalforum rundt om på nettet. Selv om bandet har levert sterkere album før er jeg ikke udelt enig i all negativ kritikk av ’Hellforces’. Ok, klisjeene står i kø og det er lite originalitet å spore men jeg synes likevel at bandet har mange gode låter...
Kollega Myrstad lovpriste forrige utgivelse fra dette bandet og sammenlignet dem den gang med Fear Factory. Nå er de altså på farten igjen med ex-Voivod vokalist Eric Forrest i spissen og det hersker liten tvil om at det er kvalitet som serveres denne gangen også. Stilen er en ganske innfløkt blanding av thrash og industiell metal tilsatt en dose teknisk finesse og svevende atmosfæriske partier og jeg kan godt...
Det er kraftfulle saker som dundre ut av høyttalerne når amerikanske Pain Principle dundrer i gang med ’Waiting for the flies’ som for øvrig er deres tredje studioalbum. Musikken er en lett blanding av kraftfull thrash og death metal med dundrende trommer, gitarer som riffer villig vekk, melodiøse harmonier og soloer og aggressiv men variert vokal. Det er vanskelig å unngå å dra paralleller til Pantera selv om Pain...
Mørk emosjonell rock fra Portugal. Høres det interessant ut? I så fall bør du kanskje sjekke ut Icon And The Black Roses. Personlig har jeg ikke noe forhold til denne typen musikk og synes det blir temmelig monotont og kjedelig. Det er ikke tvil om at dette er et vellaget og gjennomført produkt og låt materialet er slett ikke ille, men sjansen for at dette skal bli noen gjenganger...