Most popular

Thy Forsaken er et nokså ungt band fra Norge og ”House of Pain” er deres demo som inneholder fem selvkomponerte låter. Den er spilt inn i 2007 og skjønt lyden er av umiskjennelig demokvalitet så er det god separasjon mellom de ulike instrumentene. Basisen deres er metall, men å putte dem inn i en bestemt subsjanger synes verre. ”House of Pain” og ”Too Much” er mid-tempo og rett frem...

Over årenes løp er det blitt en ganske så imponerende samling plater som er utgitt fra disse gutta, og en ikke mindre imponerende samling hits. Hvem lar seg vel ikke rive med av AC/DC sine gode gamle sclägere som T.N.T, Jailbreak, Dirty deeds done dirt cheap, Sin City, Whole Lotta Rosie, Hells Bells, Back In Black, For those about to rock, Who made who, Thunderstruck og listen går videre...

(V.E.G.A.) er en italiensk trio som ble dannet mot slutten av nittitallet, i byen Turin, for de som måtte vite hvor den ligger. «Alienforest...» ble spilt inn og produsert av bandet selv tilbake i 2000, men har av diverse grunner ikke fått noen offisiell utgivelse før nå. Bandet selv har definert seg som et ekstremmetallorkester uten musikalske restriksjoner og inkorporerer bestanddeler i musikken sin som til enhver tid kjennes...

'Perspectives' er tredje fullengder fra dette bandet med det noe snodige navnet Lord Of Mushrooms, uten at jeg i farta kan huske å ha vært innom deres to foregående utgivelser tidligere. Siden sist har det skjedd relativt store endringer i besetningen og mest markant er kanskje at Gus Monsanto (ex-Adagio) har kommet inn som ny vokalist. Musikken til Lord Of Mushrooms er kompleks og faller naturlig inn under progressiv...

Tankard er viden kjent for å være øl-tørste, og hva er vel ikke da mer naturlig enn å oppkalle sitt nye album etter sitt aller mest skrikende primærbehov. Tankard hører med blant de gamle tyske thrashmetal legendene. De er muligens ikke så kjent som Tysklands ”tre store” (Destruction, Sodom og Kreator), men har hele tiden vært til stede i divisjonen under. ”Thirst” handler mye om øl og andre alkoholholdige...

Når man hører navnest Grimlord og samtidig vet at bandet kommer fra Polen, hva forventer man da? Neida, feil. Dette er nemlig ikke ett dårlig black metal band, her har vi faktisk ett høyst oppegående teknisk melodiøst heavy metal band. Musikken er til tider variert og godt fremført, gode riff og stødig rytmeseksjon. Alt er nok ikke like bra, men det som fungerer er mer enn godkjent. Desverre trekker...

Presseskrivet snakker egentlig for seg selv når det gjelder Battalion fra Sveits, tror neppe jeg har sett en mer amatørmessig fremstilling av et band før: "old school thrash metal på sitt beste, med gode sanger, gode og unge musikere, som du kan tilbe (??..), flott cover og bra liveband". Jommen sa jeg smør. Mulig det er ment som en spøk, ikke vet jeg, men alt du får her er...

Engelske Mia Hope er ikke helt enkle å bli kloke på. Musikken er en kompleks blanding av teknisk prog/death, men det er samtidig nok post-metal elementer her til at det nok også kan være interessant for fans av Isis og lignende band. Vokalen er et eget kapittel, her går det for det meste i ekstrem vokal, med en salig blanding av ren skriking, til den mer dype sorten. På...

Progrock records gir ut mye bra, og irske Dead Heroes Club starter lovende med de to første sangene, begge godt over 9 minutter, og disse er en herlig blanding av rolig Transatlantic og litt Pain Of Salvation. Hadde de klart å holde samme standard gjennom hele albumet ville dette vært en virkelig perle, men de roter seg litt vekk, og de siste 4 sangene veksler mellom litt kjedelig og...

Ecliptica fra Østerrike faller inn under power metal sjangeren, men klarer ikke å tilføre noe som helst nytt eller spennende som gjør at det hele hever seg noe særlig over middelmådig. Melodiene har vi hørt mange ganger før, og begge vokalistene leverer ikke mer enn de strengt tatt må, de synger uengasjert og det er rett og slett bare veldig kjedelig. At dette bandet har vært på turne med...