Most popular

Dette var rimelig skuffende til å være en utgivelse fra gromselskapet The End. De har som kjent knyttet til seg en god del artister hvor nyvinning og originalitet står høyt i kurs, uten at artistene ligner musikalsk på hverandre. Sånn er det forsåvidt med MSI også. The End har ingen andre band i stallen som ligner på dette og på «If» er det flust av snodige valg, både tonalt...

Evildoer er et relativt nytt svensk band som etter eget utsagn serverer thrash metal. Jeg liker thrash og er tilbøyelig til å være enig i at det er flust av elementer fra denne musikkformen i Evildoer’s musikk men det betyr ikke at jeg går ut av mitt gode sinn av den grunn. Det er nemlig ikke på denne måten jeg liker min thrash servert. Evildoer blander nemlig inn elementer...

Franske ”Genital Grinder” spiller etter eget utsagn ”Grind death”. Det er 17 låter på denne cd`n og de går unna på under halvtimen, den lengste er 3 minutter. Låtene er egentlig ikke så verst, men dårlig produksjon og lite variasjon trekker ned. Etter cover og tekster å dømme, så er jeg nødt til å sammenligne dette med ”luxus Leverpostei”. Altså ganske teit og passer best for en gjeng med...

Belgiske Panchrysia har holdt det gående siden 1998 og spiller små melodiøs black metal. I følge seg selv er dette deres mørkeste og mest personlige album til nå, promo skrivet lover dessuten ett velbalansert og kraftfullt album. Og det svinger bra av Panchrysia, de durer ivei og står ikke tilbake for noen av de mer kjente bandene i denne sjangeren. I tillegg har plata gjestevokal fra Mortuus (Marduk/Funeral Mist)...

Dette er Slagmaurs andre demoutgivelse i trilogien “Fosens tre protokoller”. General Gribbsphiiser har klare visjoner om hva han vil oppnå med musikken til Slagmaur. Spørsmålet blir da om han har lykkes, og om lytteren blir overbevist på det grunnlaget. Langt på vei må jeg si meg enig med Gribbsphiiser når han sier i presseskrivet; ”tonene er organisert i et skittent lydbilde, som får lydlandskapet til å virke rotete og...

Tyske Victory ga ut totalt ti album i perioden fra 1985 til 2003, med monsteralbumet ‘Culture Killed The Native’ som det absolutte høydepunktet. På ’Fuel to the fire’ har Herman Frank, Tommy Newton & co børstet støvet av gamle klassikere og spilt dem inn på nytt med ny vokalist Jioti Parcharidis bak mikrofonen og med en produksjon vår tid verdig. Man kan alltids diskutere hva som er poenget med...

Misery Signals er ett metalcore band som, tro det eller ei, beviser at det faktisk er mulig å lage bra musikk innenfor denne sjangeren også. Bandet består av tre Amerikanere og to Canadiere, og musikken er melodiøs og fengende med temposkifter og taktomslag, til tider høres det ut som prog inspirert dødsmetall band, og da koser vi oss selvfølgelig. Ett annet poeng er at vokalisten ikke går i "slitsom...

Tilhengere av tregrepsrock bør kanskje tenke seg om to ganger før de går til innkjøp av debutskiva til Twisted Into Form for dette er teknisk progressiv metal av den sorten som må spilles noen runder før man i det hele tatt skjønner hva som foregår. Twisted Into Form er norske og består av musikere fra Spiral Architect og Extol, bandet smelter sammen jazz, fusion og metal til en salig...

Svenske Wolverine ga ut et meget bra album i 2002, nemlig 'The Window Purpose', et album som var variert og fengende, fra rolige og nydelige partier, over til mer tyngre og nesten death metal lignende saker. Her fant man også variert vokal, fra vakker og fager mann og kvinnevokal til den mer røffe og mørkere sorten. Hør bare sangen 'His Cold Touch', som viser hva Wolverine er i stand...

Hils på mine nye favoritter innen melodiøs dødsmetall. Synestesia kommer fra Finlands dype skoger, og har full fokus på melodi, tunge riff og fengende gitarsoloer. Allikevel er det også akkurat passe brutalt, og at den meget gode vokalen foregår på Finsk gjør heller absolutt ingenting. Joda, oppskriften er nok velkjent, men når det er så bra utført som det er her betyr det svært lite. Blir garantert en gjennganger...