Most popular

Forrige album fra Bergenkvintetten satt langt inne og foreløpig kan det samme sies om denne oppfølgeren. Jeg har levd lenge med albumet, faktisk så lenge at dette sikkert er den desidert seneste anmeldelsen som publiseres fra pressehold. Den har blitt lyttet til, blitt lagt vekk ei stund, dratt frem igjen for intensiv lytting, lagt vekk igjen og dratt frem igjen. Og fortsatt hviler det et slør av skuffelse over...

Ikke at jeg har fulgt så veldig godt med på hva Scott Hull har drevet på med i ANb, men dette må da være deres roligste og mest organiske utgivelse så langt? Du kan se langt etter tjuesekunderslåter med verstingtrommer som er Cybergrind-taggen verdig, for her er den korteste låta godt over 50 sekunder (!) og gjennomsnittlig varighet på enkeltlåtene er rett over to minutter. Faktisk er det rimelig...

Hvis jeg ikke er helt på jordet er dette tredje fullengder fra dette Los Angeles baserte bandet. Jeg har ikke hørt de to første utgivelsene så dette er således mitt første møte med Crematorium’s musikk, hvilket for øvrig er en blandet fornøyelse. Det fungerer utvilsomt best i de partiene hvor bandet heller mot tradisjonell amerikansk death metal, mens jeg sliter atskillig mer når de roter seg borti metalcore helvete....

'Genocide’ er tredje utgivelse fra dette polske bandet. De to foregående skivene ble utgitt på Season Of Mist, men nå har de altså signert for Candlelight. Yattering består av unge, dyktige musikere som vet hva de driver med. Musikken er teknisk, intrikat death metal med melodi og vokalen er omtrent så dyp som den kan bli. Produksjonen er så absolutt godkjent. Det skal innrømmes at det tok tid før...

Rhapsody fortsetter å imponere og 'Power of the dragonflame' står absolutt ikke tilbake for noen av bandets tidligere mesterverk. Det er ikke vanskelig å høre hvilket band som spiller men samtidig er denne skiva litt forskjellig fra sine forgjengere, og da tenker jeg først og fremst på aggressiviteten både i det instrumentale og i det vokale. Fabio Leone bruker stemmen på en litt annen måte denne gangen, slik at...

Det er ikke noe nytt fenomen at fremadstormende band forsøker å nyte godt av mer etalblerte artisters suksess, HB er nok et eksempel på det der de formelig kaster seg over Nightwish vinnerformel. Det er nemlig veldig mye ved dette bandet som minner om deres mer kjente landsmenn, det meste faktisk! Ser man dog bort fra det faktum at det er null egenart i det HB serverer så skal...

Aldo Giuntini, hvem er det sier du? Og hva har han å gjøre med eks Black Sabbath vokalist Tony Martin? Jeg hadde heller aldri hørt om mannen før, så jeg måtte prøve å finne ut mer om han, og hva jeg kom opp med var at han har spilt musikk siden tidlig 80-tall, i band som Cryin’ Earth og har samarbeidet med Dario Mollo, han som Tony Martin samarbeidet...

Italiensk black metal rett ifra frysern. Nefarium's debut album Praesidium er mørkt, ondt og holder en skikkelig lav temperatur. Det finnes allerede et lass med band i denne sjangeren, men Praesidium stikker hodet over gjennomsnittet. De startet allerede i 1997 så hvorfor det har tatt såpass med tid for å få ut skive kan man lure på. Det jeg liker spesielt med skiva er temposkiftene, de varierer ifra ultra...

Når et band forsetter med å lage kjedelig musikk blir anmeldelsen like inspirerende. Her har ingenting forandret seg siden sist, snill pompøs metal med fager vokal på forrige album, snill pompøs metal med fager vokal her også. En sang mindre denne gangen, men allikevel 13 sanger, noe som blir i overkant og vel så det. Sammenligningen jeg dro med Ayreon sist er den samme, og denne gjengen er forsatt...

De fleste har vel fått med seg hva denne splitten dreier seg om og personene bak trenger neppe noen introduksjon de heller, men vi tar gjennomgangen likevel. Dette er altså både et historisk dokument (Fenriz-delen) og en rarietetsutgivelse (Nattefrost-delen). Som det står i bookleten til cd-en, så stammer de tre låtene til Fenriz fra hans påbegynte doom-prosjekt i 1993, men det ble dessverre med disse sporene. Synd og skam...