Most popular

Historien til dette bandet strekker seg faktisk helt tilbake til 1988, uten at de har gjort furore i ekstremmetallmiljøet. Noe av grunnen til det kan nok skyldes at de faller mellom et utall stoler, rent sjangermessig og det at de ikke får det til å løsne helt, uforståelig nok. Årets nyvinning trekker i retning av hardcore og sørstatsrock, elementer som i grunn har vært med dem siden ”Sewn Mouth...

Hvis du ikke allerede har fått opp øynene for dette bandet gjennom mine anmeldelser av deres to EP’er er det sannelig på tide å åpne gluggene nå. Jeg spådde sist at en platekontrakt burde være innen snarlig rekkevidde og Indie Recordings har brakt mine spådommer til oppfyllelse. In Vain serverer rimelig kompleks musikk som er vanskelig å kategorisere, selv beskriver de musikken sin som progressiv ekstrem metal og i...

Roine Stolt er en aktiv fyr med flere jern i ilden, både av prosjekter og band. Ikke før hadde han sluppet sitt soloalbum så gav The Flower Kings ut album i år, for øvrig også et dobbelt album. Kaipa ble jo som kjent også reformert for noen år siden, og gav ut album i fjor med Roine Stolt på laget. Det skulle være rimelig opplagt hvilken type musikk Roine...

Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av fransk metal, men Invictus er med sin symfoniske, småprogressive power metal et hederlig unntak i så måte. Limb Music promoterer bandet som Frankrikes svar på Stratovarius og Nightwish. Selv om jeg ikke er helt enig i den sammenligningen vil nok fans av nevnte to band sette pris på ’Black heart’. Produksjonen på skiva er meget bra og det samme kan...

Det store, heftige og tunge Riffet (ja, stor «r») står i fokus hos den oslobaserte trioen som har beina godt plantet i den seigere delen av Rock-universet. Da er det heller ikke overraskende å høre at samtlige låter gestalter et solid utvalg av slike, som viser hvordan man får dem til å groove, rive, slite, rocke og ryste grunnvollene i både kropp og sjel. De har holdt det gående...

Franske Belef startet opp i på slutten av 90-tallet og kom med sin første demo, ”The fifth season” i 1998 som ble produsert av Alex Colin fra Agressor. De ga så ut et MCD før så Candlelight records tok dem under sine vinger. ” Infection Purification” er bandets første fullengder og er en plate med kjapp black metal. Coveret er for dem som er interessert, designet av samma fyren...

Det tok meg litt tid å få fullstendig taket på Novembre’s siste verk, men nå spilles det knapt annet her i gården. For å beskrive Novembre er det vanskelig å la være å dra paralleller til Katatonia, dette er musikk av den melankolske, dystre og såre typen og varierer tempomessig stort sett mellom midtempo til litt seigere substans. Her blandes de mest dystre stemninger villig med de vakreste melodier....

Maha kali mcd’en er det nye dissection sin første utgivelse, etterlengtet av fans av bandet i mange år vil jeg tro. Det første jeg merker meg er et ganske så ekstremt stilskifte, det låter totalt forskjellig fra tidlig dissection, til skuffelse for sikkert mange fans, men det er fortsatt mulig å høre at dette er dissection, visse elementer henger igjen, og det er jo vel og bra. Personlig synes...

Tyske Freedom Call har etter hvert opparbeidet seg et rykte som ’happy-metallens’ nye konger. Forrige utgivelse, ’Crystal Empire’, fra et par år tilbake er for en klassiker å regne innenfor denne sjangeren, så det var naturlig nok knyttet visse forventninger til denne oppfølgeren. Freedom Call skuffer ikke denne gangen heller, selv om ’Eternity’ nok ikke er helt på høyde med sin forgjenger. Bandets styrke ligger utvilsomt i evnen til...

Tittelen til Meshuggahs nye plate er obZen, og den er satt sammen av ob som i obscene og zen som er ett uttrykk for ballanse innen buddhismen. Gjennomgangstema på albumet skal være at menneskeheten har funnet en slags ballanse i vold, uten at det er ett konseptalbum av den grunn. Det som slår meg ved første gjennomhøring er at dette er umiskjennelig Meshuggah. Det å skulle beskrive hvordan ett...