Most popular

Bare for å starte i erketypisk bloggstil: jeg satt egentlig på denne skiva for å kunne gjøre narr av musikken, rett og slett fordi presseskrivet mente at den (blant annet) var for fans av Dimmu Borgir, Immolation, Zyklon, og Behemoth (!). Vel, latteren satt seg fast i halsen og alle eventuelle spydigheter smuldret i stykker, som om tusen års erosjon skulle skjedd i løpet av et sekund. For dette...

Hvis du klarer å komme deg forbi den ekstremt klisne introen, så avsløres det iørefallende og småromatisk Death/Doom. Lyden er bra og sånn passe symfonisk. Du bør for all del unngå å lese tekstene, for de er langt under pari. Kanskje ikke så rart, siden bandet er fra Russland. Utover i plata bikker de over i mer symfonisk Gothic Metal, uten å være blant de mest sukkersøte innen genren....

Her har vi altså enda en av disse såkalte supergruppene som dukker opp med jevne mellomrom. Lock Up består av Nicolas Barker (Cradle Of Filth/Dimmu Borgir), Tomas Lindberg (At The Gates), Shane Embury (Napalm Death) og Anton Reisenegger (Criminal). Det er grindcore som står på menyen med 16 kjappe og korte låter, det er vel bare to av disse som så vidt sniker seg over 3 minutter. Bandet gjør...

Unearth har alltid vært ett “nesten band” i mine ører, og det er lite ved The March som tilsier at denne holdningen skal komme til å endre seg med det første. Buz McGrath og Ken Susi gjør veldig gode fremtoninger på gitar og imponerer med gode gitar harmonier og spennende riff, mens vokalen for meg står som en motsetning. Skiva har definitivt sine sider og høydepunkt. Jeg koser meg...

De bevandrede i metallens undergrunn vet kanskje at det er Slough Feg duoen John Cobbett og Mike Scalzi som står bak Hammers Of Misfortune. Bandets to foregående utgivelser. har nærmest blitt genierklært i metalpressen og nå er altså gjengen tilbake med et nytt album. ’The locust years’ er en storslagen rockeopera som stilmessig knytter bånd til tradisjonell metal så vel som til syttitallsprog. En slags metalutgave av Yes kan...

Insignium er et tysk black metal band, av den litt melodiøse sorten, man hører fort at dette er folk som er fan av Dissection, ikke at det er ett minus, men det blir lit plagiatisk til tider. Uansett bandet byr på et godt knippe låter, og det er faktisk veldig mye bedre enn hva jeg først fryktet da jeg fikk promoen. Bandet klarer å holde meg interessert igjennom hele...

Tyske Burden of Life har faktisk to fullengdere ute fra før, men er nå altså aktuelle med EP'en 'In The Wake Of My Demise', som er en ren oppvisning i melodiøs dødsmetal type Dark Tranquillity. Det hele er solid og overbevisende utført, og rett og slett meget bra, og alle de fire sangene du får servert her hadde forsvart en plass på bandets eventuelle neste album. Hvorfor de velger...

Å du, å du, så traurig. På den dårlige måten. Dette er virkelig fattig manns My Dying Bride. "A Disease for the Ages" er fylt til bredden med ekstremt kjedelige, forutsigbare og uoriginale riff og arrangementer. I presseskrivet skrytes det noe flåsete av at bandet ikke bruker synth eller kvinnevokal, men det er rimelig irrelevant når instrumentene de faktisk bruker ikke leverer uansett. Det eneste interessante elementet i musikken...

Det flyter vel ikke akkurat over av norske band innen den progressive rock sjangeren nå til dags, så Circles End er i så måte et hederlig unntak. Jeg kan ikke huske å ha vært borti dette bandet tidligere til tross for at de har holdt det gående siden 1998. Etter en rask titt på cover artworken ble forventningene skrudd ned ganske radikalt, for maken til talentløst cover skal man...

’Poisoned reality’ er andre fullengder fra dette ukrainske bandet og det er teknisk death metal som står på programmet. Brilliant Coldness har utvilsomt hentet mye inspirasjon fra det mer ekstreme hjørnet av death metal sjangeren, men det er også en del grind core å spore i bandets musikk. Til tider får jeg en viss Cannibal Corpse følelse når låtene fra ’Poisoned reality’ pumper ut av høyttalerne, og med det...