Most popular
Spansk death metal er ikke akkurat for hverdagskost å regne, men Asgaroth gjør absolutt ikke skam på genren. Musikken er melodiøs og variert. Det svinger fra fullt øs til svevende, melankolske stemninger og det er ingen tvil om at musikerne kan sitt fag. Det er vanskelig å finne et konkret band å sammenligne med, men det er mange elementer i musikken som ligger nært opp til det Opeth driver...
Strømmen av instrumentale post-rockband ser ikke ut til å avta og sjangeren huser allerede et hav av band. Det forhindrer likevel ikke svenskene med det noe underfundige og gåtefulle navnet å levere skive nummer to. De er et nytt bekjentskap for undertegnede, men som med en lang rekke av andre aktører ligger musikken dere godt i øregangene allerede fra første lytt og utbyttet av musikken vokser dess mer tid...
Åpningssporet bærer tittelen «You're Going to Hate This» og sjøl om det ikke er helt korrekt, er det lite å la seg begeistre over her. Bandet skal dog ha for effektiviteten sin. Det er ikke mange band som presser ut fullengdedebuten i samme året som bandet grunnlegges og pøser på med den vanskelige andreskiva året etter. De pumper ut en slagferdig og stygg utgave av Slugde, med masse tempo,...
Flere og flere ser ut til å få med seg hva begrepet «metalcore» egentlig burde betegne og det er en god ting. Hvis musikken som blir laget ligger i gråsonen mellom metal og hardcore kan jeg umulig tenke meg en mer betegnende sjangerbenevnelse enn nettopp metalcore. At sjangeren har blitt sterk knyttet til tafatte kopier av Gøteborg-sounden kan ikke sies å være noe annet enn en stor fadese og...
“Crossover Metal” må sies å være en treffende beskrivelse av den siste skiva til Stuck Mojo. De har et fundamentert Metal-sound, men utover det består resten av byggverket av alt mellom himmel og jord. En klar tendens er at det må være funky og fengende, referansepunkter her kan være RHCP og nyere Clawfinger. Riffene har god flyt og groovet er selvsagt intakt, slik det skal være hos aktører som...
Navnet Deathlike Silence får nok gamle black metal veteraner til å tenke tilbake til plateselskapet ved samme navn som ble ledet av avdøde Øystein Aarseth (aka Euronymous), men dette har altså ingen ting med verken det plateselskapet eller black metal å gjøre. Navnet er derimot hentet fra en replikk i filmen Dracula. Bandet kommer fra Finland og består av fem unge menn og en kvinnelig vokalist og ’Saturday night...
Jeg har alltid hatt sansen for ideene til Cornelius Jakhelln (og temaene hans på «Manifesta Futurista» er meget interessante), men musikalsk sett er det svært sjeldent at han treffer blink, så også med Sturmgeist. Sist han var aktuell her i heimen var det prosjektet G.U.T. det dreide seg om, som bikket altfor langt over i outret fjas og fanteri. Med sin tredje fullengder under det tyske navnet beveger han...
’His blood, our virctory’ har tidligere bare vært mulig å få tak i gjennom bandet selv, men nå gjøres den altså tilgjengelig for allmenheten gjennom Apollon Records. Skiva vi snakker om er altså debutalbumet til kanadiske Reverend Kill og musikken de har å by på faller absolutt i smak her i gården. Det er death metal som står på plakaten, og da snakker vi relativt rett frem death metal...
Manifest er et av mange trønderske band som har etablert seg i løpet av de siste årene. Det virker rett og slett som om det er et godt miljø i den delen av landet om dagen. Mitt første møte med bandet var deres litt lunkne opptreden på fjorårets Hole in the sky festival. Det første møtet mitt med dem på plate var dermed atskillig bedre enn forventet. Ja, faktisk...
Franske Belenos er ute med sin fjerde full lengder og sjangeren har ikke endret seg siden demo'en "Notre Amour Eternal" ifra 1996. Her snakker vi celtic/pagan black metal og det uten de store overraskelsene. Belenos et par gode utgivelser bak seg men "Chants de Bataille" følger dessverre ikke opp trenden. Musikalsk sett er det bra men det mangler orginalitet og det lille som hever den over gjennomsnittet. Skiva har...