Most popular

Nok et band som jeg raskt bestemmer meg for ikke å like på grunn av utseende. Jeg får rett igjen. Det begynner friskt, men lander med et mageplask så fort første refreng setter i gang. Metalcore eller hva det nå heter fremført av emosjonelle tøysegutter, fysj og fy, styr unna.   Diskografi: 'We Rise' 2009

Jeg skal ikke påberope meg å tilhøre Finntrolls mest trofaste tilhengerskare, og selv om jeg i avgrensede doser har hatt litt sans for en del av det bandet har levert tidligere har det blitt litt i meste laget ompa ompa etter min smak. Med ’Nifelvind’ har imidlertid bandet tatt et langt skritt i rett retning, for dette er utvilsomt det mest helhetlige, modne og komplekse verket disse finnene har...

Det er ganske utrolig at tolv sekunder med voiceover pr sang kan ødelegge så mye, men det gjør det. Dette er ikke rettferdig for hverken Incantation eller dem som skal anmelde musikken deres (i dette tilfellet, meg). Incantation får ødelagt musikken sin, vi får ødelagt inntrykket vårt, som igjen ødelegger for jobben vår. De av dere som kjenner til bandet fra før vet hva som venter; blasfemisk dødsmetall slik...

Denne firespors MCD’en fra svenske Satariel har vært ute en god stund nå, men det er først i disse dager den har funnet veien til vår redaksjon. Bandet har tre studioalbum på samvittigheten i forkant av denne EP’en uten at jeg kan skryte på meg å ha inngående kjennskap til noen av deres fordums bragder. Det Satariel har å by på her er imidlertid meget solide saker og jeg...

Hoho, for et elendig førsteinntrykk denne skiva gjorde. Her var det ingenting som stemte: Råtten vrengvokal (på den dårlige måten), kjip og småsutrete renvokal, irriterende melodier, daff gitarlyd, kjedelig distortionvalg og for noen middelmådige riff da gitt! Heldigvis bedret det seg kjapt og med tanke på hvilken oppreisning og revansj det ble, kan man jo undres hvor nedgrodd øregangene må ha vært til å begynne med... Om du nå...

Tja, hva skal man si om dette her da? Classic heavy metal the American way, det er slik Metal Heaven promoterer denne utgivelsen. Fires Of Babylon ble en realitet da Winter Bane’s gitarist Lou St. Paul på oppfordring fra Metal Heaven ble bedt om å sette sammen et band bestående av velkjente musikere og spille inn et klassisk åttitallsinspirert metalalbum. St. Paul fikk med seg Rob Rock på vokal,...

Lost in Rhone stammer fra Belgias undergrunn og med sin kjærlighet til de som sitter fremfører de sin album debut med fengende refreng, heavy og melodiøse riff i kjent Emo core stil. Ikke noe jeg nødvendigvis løper skoa av meg for, men gutta gjør absolutt en godkjent jobb her, det mangler enda litt finpuss, og jeg er ikke umåtelig imponert over produksjonen, men så var jo som kjent ikke...

Taz Taylor er en engelsk gitarist og for meg et totalt ubeskrevet blad. Jeg hadde i utgangspunktet ingen spesielle forventninger til denne utgivelsen, men etter å ha konstantert at vokalen på denne utgivelsen besørges av gode gamle Graham Bonnet steg forventningene noen hakk. Stilen er catchy, melodiøs hardrock med et ørlite neoklassisk tilsnitt til tider ikke helt ulikt Rainbow slik de låt i Graham Bonnets dager, men jeg må...

Terror spiller det de selv eller deres plateselskap mener å være ekte hardcore, og det stemmer 100%. De kan sammenlignes med band som Hatebreed, bortsett fra at dette er mye bedre i mine øyne. Mange gode thrash elementer her, og det gjør så dette faller i smak hos meg. Som jeg har sagt før er jeg ingen Hardcore fan, men dette er faktisk veldig bra, et av de to...

Jeg har i den siste tiden gått og nynnet litt for meg selv, og når folk har spurt meg om hva jeg nynner på, har jeg faktisk ikke vært helt sikker. Når jeg så setter på Rudra's siste album, 'Brahmavidya: Transcendental I', går det opp for meg at melodilinjene jeg har i hodet befinner seg inne i dette ekstreme kaoset. Der andre kansje bare hører galskap, hører jeg fantastisk...