Most popular

Det er pagan/folk metal de har å by på disse tyskerne som kaller seg Wolfchant, så hvis du har en forkjærlighet for band som Ensiferum og Moonsorrow kan dette være tingen for deg. Jeg kan i farta ikke huske å ha vært innom bandets to foregående utgivelser, men ifølge presseskrivet er denne nye både mer variert og mer sofistikert enn sine forgjengere. Det er på ingen måte noe revolusjonerende...

’Ghost’ er den fjerde og siste utgivelsen i en konsept serie på 4 album fra Devin Townsend Project som startet med ’Ki’ og ’Addicted’ i 2009. Albumet utgis også samtidig som det tredje albumet, ’Deconstruction’, i samme serie kommer i hyllene. I motsetning til ’Deconstruction’ som er et relativt komplekst og tungt metal album er dette i så måte rake motsetningen. ’Ghost’ er et fantastisk stemningsfullt, ambient og atmosfærisk...

Limbonic Art har tidligere blitt genierklært her til lands, men det til tross er dette mitt første bekjentskap med dette bandet. Stilmessig sorterer bandet under kategorien symfonisk black metal. Men i motsetning til for eksempel Dimmu Borigr benytter Limbonic Art seg av mange elektroniske og industrielle elementer for å skape atmosfære og stemninger i lydbildet, og da begynner automatisk varsellampa å lyse her i gården. Det er i mine...

Lynch Mob er bandet til den tidligere Dokken gitarist George Lynch, og med seg har han selveste Tommy Aldridge på trommer, samt Marco Mendoza på bass. Bandet har hatt en aldri så liten pause, men er nå tilbake med vokalist Oni Logan, som også sang på den kritikerroste debuten fra 1990, 'Wicked Sensation'. Og for å feie all tvil til side med en gang, Lynch Mob eller Dokken, det...

Finske Torture Killer er på farten igjen og som tidligere er det old school Death Metal det går i på deres tredje skive. Så veldig spennende er det ikke, men kvaliteten på låtskrivingen er det ingenting galt med. Det er enkelt og ukomplisert, med mye groove og rock 'n' roll-faktor, samt feit og bassete produksjon. Chris Barnes har overlatt vokalen til Juri Sallinen og han har godt grep om...

Oathean er for meg et totalt ubeskrevet blad, inntil nå. Bandet kommer av alle steder på kloden fra Sør Korea, definitivt ikke et land jeg forbinder med ekstrem metal. Bandet fremfører en slags blanding av black- og death metal med en del folk elementer innbakt. Musikken er brutal, men på samme tid ekstremt melodiøs. Produksjonen langt fra perfekt men likevel godkjent. Jo da, jeg lar meg absolutt rive med...

De tyske trasherne Destruction er vel et av de fremste banda i sin sjanger, og det er vel en grunn til det. De har lang fartstid, siden første utgivelse kom i 1984. Denne plata har ganske så bra lyd, og det er vel ikke annet å forvente når Peter Tägtgren har produsert og mikset. Den låta som henger igjen etter at plata er gjennomgått noen ganger, er første spor...

Melodiøs power metal på menyen, og Svenske ReinXeed passer midt i blinken for alle som liker glade melodier og harmonier med tra la la vokal og ellers alt som hører til. Minner til tider faktsik litt (men bare litt) om Lost Horizon, og deres kongealbum 'A Flame To The Ground Beneath', og bedre skussmål enn det innen power metal skal du lete lenge etter. Vokalisten er nok ikke helt...

Eh, nedstemte gitarer, rock- og nu-metal-riff og en vokalist som skriker på finsk!? En merkelig kombinasjon, men det er nå engang hva denne skiva inneholder. Noen vil kanskje kalle det ”Dark Metal”; jeg kaller det fjas. Hver sang tøffer avgårde i et sidrompa rocketempo og variasjon fra låt til låt finnes knapt. Legg til kjedelig, uinspirerende og uinteressant låtmaterial og du sitter igjen med ei utrolig skuffende plate. ...

Fire år er gått siden de legendariske Bay Area thrasherne Death Angel ga ut sitt forrige studioalbum, men nå er de på farten igjen. Det skal innrømmes at jeg ikke har viet disse karene alt for mye oppmerksomhet de siste årene, men bandet var en kjærkommen favoritt på gutterommet på sent åttitall og tidlig nittitall. Spesielt verdsetter jeg ’Act III’ skiva fra 1990 høyt, men det er i og...