Most popular
Etter å ha lidd meg gjennom debuten til dette bandet, var det ikke særlig enkelt å gi seg i kast med deres siste tilskudd til diskografien. De har bare rukket å gi ut ei skive mellom denne og sin første fullengder, men å kvalitetssikre låtmaterialet sitt det har de neimen ikke klart. Alle de negative tingene som ble påpekt i forbindelse med debuten er også gjeldende her. Lyden og...
Immolation fortsetter å levere det de kan best; brutal og beinknusende death metal med blasfemiske og antireligiøse tekster. De har alltid hatt et lett gjenkjennelig sound og deres egen unike måte å tilnærme seg riff og låtskriving på, og det har ikke endret seg stort. Den største forskjellen fra tidligere er at de denne gangen har de valgt en mer rett-på-sak og melodiøs vei og skjønt disse endringene er...
Jeg kan ikke påberope meg å være noen stor kjenner av danske Mercenary, ’11 dreams’ fra 2004 er den eneste av deres utgivelser jeg har hørt, men den likte jeg til gjengjeld meget godt. ‘Architect of lies’ er nummer fem i rekken av studioalbum fra dette bandet og det låter absolutt friskt det her. Mercenary er tydelig inspirert av Gøteborgscenen og den melodiøse death metallen vi kjenner derfra, en...
Symphony X er et band man alltid kan regne med og det aller meste av bandets diskografi er av bunnsolid kvalitet, så er også tilfellet denne ganen. Stilmessig er det i grunnen ikke voldsomt store forandringer å spore i forhold til tidligere utgivelser, selv om de symfoniske elementene er tonet en smule mer ned denne gangen til fordel for litt mer aggressivitet. Produksjonen er hakket bedre denne gangen, spesielt...
Mitt bekjentskap til dette svenske bandet er relativt begrenset, men jeg vet i alle fall at 'Devastation' er bandets andre utgivelse. Stilmessig handler dette om kompromissløs death/thrash metal og det går unna i et helvetes tempo stort sett hele veien. I lengden blir dette en smule slitsomt mens det i begrensede doser låter ganske så tøft. Mangelen på variasjon er nok det største ankepunktet med 'Devastation'. Produksjonen er god...
Sett i retroperspektiv kom nok amerikanske Nachtmystium meg i øre på sitt kreative toppunkt, for det har vært lite som har holdt samme nivå som skiva fra 2008. Siden da har jeg gjort meg kjent med «Instinct Decay» og EP-ene «Worldfall» og «Doomsday Derelict» (hvorav sistnevnte holdt jevngod kvalitet med «Assassins»), men de overstrålte på ingen måte mitt første møte med bandet. Nå er de klare med del to...
De hollandske gothrockerne i Asrai har eksistert siden 1985 (!), men dette er bare deres tredje fullengder så langt. De har ifølge presseskrivet brukt alle disse årene på å ”perfeksjonere sin visjon og fullstendig utvikle sitt eget sound”. Vel, de er et gotisk rockeband frontet av en kvinnelig vokalist og jeg syns de låter rett så ordinært. Å kalle dette perfeksjon er så hinsides alle overdrivelser at det er...
Jeg må innrømme at jeg aldri tidligere har lånt øre til disse finnene, til tross for at de har en god del år og utgivelser på baken. Musikken beskriver de som goth n’ roll, og da skjønner vel de fleste at det dreier seg om rock n roll med en noe dyster atmosfære. Tittelsporet som åpner skiva er en frisk rock n roll låt som svinger meget bra, men...
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har hørt tyske Black Messiah før nå, og jeg må innrømme at jeg ble en smule overrasket når metal av den mer ekstreme varianten strømmet ut av høyttalerne ettersom det er AFM som gir ut skiva. Ikke akkurat denne typen musikk jeg forbinder med det selskapet men greit nok. Pagan metal kaller plateselskapet dette her og det er greit nok det, men...
Steve Walsh er nok mest kjent som frontmann i Kansas, men nå er han ute på egenhånd med sin tredje soloskive. Det er ikke så veldig vanskelig å dra paralleller til moderbandet for det er selvfølgelig progressiv rock det handler om også i dette tilfellet, kraftfull sådan. Skiva er variert, fengende og meget velprodusert. Låt materialet er jevnt over meget sterkt og jeg må innrømme at jeg ble en...