Most popular

Northern Light er et nytt norsk AOR prosjekt som ledes av gitarist Tor Talle. Talle er nok et ubeskrevet blad for mange, men i musikerkretser er han kjent som en meget dyktig gitarist og låtskriver. Etter å ha skrevet mye for andre artister og for TV og den slags, har han nå funnet tiden moden for å gi ut noe på egenhånd. Til å hjelpe seg har han samlet...

Tyske Totenmond har imponerende nok levert seks skiver på de siste fem årene. Stilen er punka metal core fremført på tysk. Skiva har 12 spor som går unna på en time. Av disse er det dessverre ingen som lar meg sitte igjen med noen store opplevelser, det er liksom helt grei metal core men ikke noe mer. De prøver å gjøre det litt mer variert en vanlig med elementer...

Abstract Spirit er sideprosjektet til to russiske herremenn som til daglig har sitt virke i black metal-bandet Twilight Is Mine. I 2006 bestemte de seg for å danne et prosjekt hvor de fikk utløp for langt dystrere tanker og ideer enn hva som var mulig i deres eksisterende band og voilà, et nytt band så dagens lys! De fikk med seg vokalisten i Funeral Doom-bandet Comatose Vigil og det...

De to første utgivelsene fra disse amerikanerne er å finne i min platesamling uten at noen av dem av den grunn har etterlatt seg uslettelige inntrykk. Defiance maktet aldri å entre thrash metallens elitedivisjon i sine glansdager og jeg tviler på om de er kapable til å gjøre det 20 år senere heller. ’The Prophecy’ er på ingen måte noe direkte dårlig album, men på den annen side tilfører...

Havok er et nytt bekjentskap fra Sverige. Bandet har holdt det gående siden 2003 og startet opprinnelig som et mer eller mindre rendyrket thrashband som med tiden har utviklet seg mer og mer i retning av death metal. ’Being and nothingness’ er bandets debut og det er definitivt death metal av det brutale slaget som strømmer ut av høyttalerne, selv om man selvfølgelig fortsatt kan høre enkelte elementer fra...

Apokalypsen er nært forestående skal vi tro tyske Seasons in Black. De disker opp med låttitler som Hiroshima sun, Sweet Armageddon og Happy doomsday to you, på det som er bandets første fullengder siden bandet startet, helt tilbake i 1996. I følge promoskrivet begynte bandet som et goth metal band, og det høres definitivt enda der de kan minne om tidlig TOT osv. Det er imidlertid også plass til...

Hvis jeg var Massimo Izzizzari hadde jeg muligens vurdert og tatt meg et mer iørefallende artistnavn, men navnet skjemmer ingen heter det jo så fint. Mr. Izzizzari er gitarist, en særdeles habil en sådan etter hva jeg kan bedømme ut fra denne utgivelsen. Vi snakker altså om et renspikka instrumentalalbum hvor det rases gjennom det som fins av teknikker i en salig blanding av jazz, rock, funk og metal....

Norske Orpheus startet opp på Sunnmøre i 2001, og har før debuten iår en håndfull demoer bak seg. Bandet driver med rett frem hardrock, og kan minne litt om Triosphere, ikke bare fordi begge band frontes av en kvinnelig vokalist, men også på grunn av selve musikken. Tone Lill Røstad har en bra stemme, og hun har hele tre gitarister rundt seg, uten at det egentlig er nevneverdig merkbart....

Når to tilårskomne proggere bestemmer seg for å innlede et samarbeid kan det gå adskillig verre enn hva dette transatlantiske samarbeidet har resultert i. Det betyr ikke at dette er «a fresh take on the modern progressive scene» som det står å lese i promoskrivet. Til det er det ALTFOR dvaskt og sidrompa, ikke har det noe med prog å gjøre heller. Kall det heller radiovennlig poprock med lettbente...

Det hele starter veldig friskt og fett, med tittellåta, og jeg bare håper på at dette fortsetter på same nivå ut hele skiva. Dette er altså hardcore blandet med litt sørstatsmetall, og jeg mener å høre noen thrash inspirasjoner i de tunge, fete riffene. Dette er forresten en re-utgivelse fra skiva med samme navn Too Pure To Die slapp ut i fjor, og det er visstnok en ny vokalist...