Most popular

En promo som inneholder voiceover er totalt verdiløs, punktum. Jeg beklager på det sterkeste at det er bandet som må lide for plateselskapets stupiditet.   Diskografi: The Harrowed 2007  

Jeg likte forrige fullengder fra tyske Domain godt, dog uten å gå fullstendig ut av mitt gode sinn. Nå er de tilbake med et nytt studioalbum som markerer bandets 20-års jubileum. ’Stardawn’ er etter min mening jevnt over et sterkere, og ikke minst mer variert album enn forgjengeren. Stilen kan fortsatt betegnes som melodiøs metal, selv om det til tider grenser mot melodiøs hardrock. Skivas to lengste spor, tittellåta...

Jeg har i grunnen aldri klart å bli godvenn med lyden på utgivelser fra greske Black Lotus Records som ofte fremstår som både ullen og litt tam. På denne utgivelsen er det imidlertid klar bedring å spore, for selv om produksjonen på ’Warfair’ neppe kan sies å være krystallklar får den likevel absolutt godkjent karakter. Wolfcry er et gresk ban som i følge presseskrivet fremfører heavy/power metal med symfoniske...

Latvia er ikke et land med en prominent rolle innenfor metall og det ser ikke ut til at Frailty kommer til å endre på akkurat det med det første. De gjør absolutt mye riktig på sin debut for russiske Solitude Production, men de er et glitrende eksempel på at det er små marginer som blir avgjørende for totalinntrykket. Produksjonsmessig er det ingenting å utsette på «Lost Lifeless Lights» og...

Shy er å anse som veteraner innen britisk melodiøs hardrock og bandets historie strekker seg såpass langt tilbake i tid som til 1983. ’Sunset wine’ er bandets niende fullengder og de beviser her at de fortsatt kan kunsten å lage fengende, melodiøs hardrock. Tony Mills er en glimrende vokalist og stemmeprakten hans kler denne musikkformen som hånd i hanske. ’Sunset and wine’ består av ti meget gode låter som...

Napalm Death er vel et kjent navn for de fleste. Jeg må si jeg ble litt skuffet over denne skiva, den var ikke like bra som jeg forventet, men det betyr ikke at den er dårlig , langt der ifra. Det betyr bare at man hadde for store forhåpninger til skiva, for bra er den, men den er nok ikke det beste fra disse gutta. Skiva byr på grei...

Denne skiva har jeg hatt liggende ganske lenge nå. Jeg må innrømme at jeg har slitt med å få taket på ’In defiance of existence’. Kanskje var forventningene for høye etter den glimrende ’Revelation 666’ skiva. Etter hvert har jeg dog kommet mer på godfot med det nye verket også, og den blir bedre for hver gjennomhøring. Det handler fremdeles om melodiøs, småsymfonisk black metal med klinisk produksjon. Låtmaterialet...

Det er stunder som dette som gjør det verdt å være plateanmelder, når man sitter og pløyer seg gjennom en bunke av mer eller mindre uinteressante utgivelser for så plutselig å snuble over et totalt ukjent band hvis musikk gjør en stakkar totalt målløs av begeistring. Italienske Resonance Room klarer akkurat dette med sitt briljante debutalbum. Bandets musikalske uttrykk er en slags finurlig mikstur av progressiv- og gotisk metal...

En rask titt på coveret var i grunnen mer enn nok til å gi meg bange anelser og etter å ha konstantert at skiva inneholder ikke mindre enn 30 låter var det bare å forberede seg på noen pinselsfulle minutter i grindcorehelvete. Grindcore av denne typen er ofte ille, men punkinspirert grindcore som dette er om mulig hakket verre. Jeg klarer med min beste vilje ikke å forholde meg...

Jeg falt pladask for debutskiva til Londonbaserte Dragonforce, oppfølgeren var også bra men satte ikke like dype spor her i gården og nå er de altså klare med utgivelse nummer tre. Det låter fortsatt umiskjennelig Dragonforce og stilen er fortsatt ultrakjapp melodiøs power metal, eller speed metal om du vil. ’Inhuman Rampage’ satt langt inne, men den har vokst betraktelig etter en god del gjennomhøringer. Jevnt over synes jeg...