Most popular
Horncrowned ifra Colombia spiller lynrask og nådeløs black metal. Dette er Colombianernes andre full-lengder og om første skiva The Rise Of Satan's Artillery ifra 2003 hadde samme tempo og intesitet kan det fort gå tre år til neste slipp. Jeg måtte nemlig hvile etter bare en runde med Satanic Armageddon i spillern. Det er full pupp hele veien og brutaliteten står i taket (bare sjekk ut coveret..) Kvalitetsmessig er...
Emptiness kommer fra Belgia og har holdt det gående siden 1998, men ’Oblivion’ er altså bandets første offisielle utgivelse. Dagens line-up inkluderer også Phorgath og Olve, begge kjent fra black metal bandet Enthroned. Musikken til Emptiness ligger i grenseland mellom black metal og death metal og på vokalsiden benyttes varianter typisk for begge disse genrer. Musikken er til tross for at det for det meste går unna i et...
Heisann, et uoriginalt heavy/prog-metal band som ikke høres ut som dritt! Det er altså ikke slik at PROMETHIC i praksis er et særlig progressivt band, men de farer med ordentlig fet heavy musikk. De norske kara beskriver det selv som melodiøs metal pakket inn i en drøss med tunge riff. En heller merkelig beskrivelse som jeg ikke helt forstår, men pokker heller, det er fett. Her finner man tekniske...
En solid dose med god old school school thrash er slett ikke å forakte, selv ikke når den serveres av en gjeng unge britiske jyplinger. I hvert fall ikke så lenge det låter så pass bra som det faktisk gjør i dette tilfellet. Når ’Enter the grave’ dundrer ut av høyttalerne er den som å skru tiden drøyt 20 år tilbake, for dette er nærmest som å høre Anthrax...
Franske Benighted's Identisick har alt en death skive skal inneholde. Brutalitet opphøyd i femte, herlig groove, melodiøse riff og en varierende vokal (Julien Truchan skifter imellom fem forskjellige stiler her, helt ifra ekstrem growl til high pitched howls) Skiva har ti spor men det blir aldri kjedelig. Det varieres i tempo uten at intensiteten blir borte og det overraskes både med thrash solo'er og jazz breaks underveis. Ballet...
Steve Howe er av den riktig produktive sorten og har en lang diskografi å vise til, hvor han omtrent har gitt ut en skive i året siden 1991, noen ganger til og med to på samme året, som tilfellet også denne gangen. Det er ikke lenge siden jeg satt og skrev anmeldelse på den forrige skiva ’Spectrum’, og nå sitter jeg jammen her igjen. Musikalsk er det selvsagt ikke...
Det er et langt dystrere band som møter oss på dette selvtitulerte albumet, enn hva som var tilfellet med debuten. Da var det Death/Doom i det mer vemodige hjørnet som gjaldt, uten at tempoet var på et meditativt nivå. Det er fortsatt Death/Doom som råder grunnen, men altså i en langt mer depressiv tilstand. Fortsatt er powerchords og melodigitarer en viktig del av låtstrukturen og disse ligger nærmere Funeral...
Fra Brasil kommer et alvorlig irriterende band som plateselskapet mener spesialiserer seg på Death Metal slik den ble fremført av et ungt Morbid Angel, parret med tradisjonell Heavy Metal-riffing og avhengighetskapende melodier. La det være sagt: hadde det bare vært så vel. At man blir gretten og humørløs av å lytte til ei skive er aldri et godt tegn og det er såvidt jeg klarer å holde meg fra...
Hva er det man forventer seg når det kommer en ny utgivelse fra ProgRock Records? Fortrinnsvis progressiv rock vil jeg si, men i dette tilfellet er det lite eller ingen ting som minner om den slags. Gotisk rock er oppskriften, en sjanger som på sitt beste kan være tåredryppende vakker å låne øre til men som like fort kan være drepende kjedelig. Dessverre synes jeg mesteparten av det Factory...
Mord spiller old school black metal av den nådeløse sorten. Ble derfor litt overrasket da jeg så at de var signet på Southern Lord som har b.l.a doom legender som Saint Vitus og Pentagram i stallen. Christendom Perished er Mords første full-lengder etter demoen Unholy Inquisition som ble ganske bra mottat. Duoen Nordra (gitar,bass,vokal) og Necrolucas(trommer) sparer ikke på kruttet og fremfører etter min mening old school black metal...