Most popular
Italienske Empyrios var et totalt ubeskrevet blad for meg før ’….And the rest is silence’ en dag lå i postkassa mi. Bandet ble etablert i 2001 av Simone Mularoni, et navn som kjennere av italiensk metal drar kjensel på fra bandet DGM. Målsetningen var å komponere musikk hvor progressiv metal (ala Symphony X, Evergrey) blandes med power/thrash orientert musikk (ala Nevermore, Fear Factory) og de må vel kunne sies...
Furor Gallico var navnet oldtidens romere ga de keltiske krigerne som alltid var klare til krig og til å dø for å forsvare sitt land og sitt folk. Med dette i bakhodet og et raskt blikk på covert skjønner man at det er folk metal man har i vente, ikke helt ulikt det Ensiferum, Eluveite og deres liker sysler med. Bandet benytter seg av typiske folk instrumenter som fiolin,...
Etter å ha sluppet ut to demoer og en singel, er irske Ground of Ruin klar med sin første EP. Bandet fremstår som en slags hybrid av black metal, thrash metal og melodiøs death metal, og strengt talt, så kler de ikke alt like godt. De kler ikke den frantiske thrash-riffingen i mine ører, og bandet høres så absolutt best ut når de trapper alt ned et hakk eller...
Rennesanse folk rock er betegnelsen Richie Blackmore og Candice Night bruker på sin egen musikk, og i mangel av bedre alternativer støtter jeg meg til den beskrivelsen. Det er i og for seg ikke så veldig mye nytt å melde siden sist korsvei og ’Secret Voyage’ er mer eller mindre blitt til over samme lest som de fleste av sine forgjengere. Richie Blackmore’s karakteristiske gitarspill og Night’s karismatiske stemme...
Gory Blister kommer fra Italia men låter ganske forskjellig fra det jeg i første rekke forbinder med italiensk metal. Det er nemlig vaskeekte death metal som strømmer ut av høyttalerne nå ’Skymorphosis’ surrer i cd-spilleren. Gory Blister sammenlignes vist nok hyppig med Death og jeg har ingen problemer med å skjønne den sammenligningen etter å ha hørt ’Skymorphosis’, fellestrekkene er nemlig mange og åpenbare. For ytterligere å understreke sin...
Yargos er et nytt band/prosjekt fra Threshold vokalist Andrew McDermott og da skjønner vel de fleste at det er progressive takter det dreier seg om. Stilen er ikke av den aller mest tekniske sorten, kanskje heller mer i retning av band som Marillion og Arena med fokus på melodi og stemninger. Like fullt er det flust av musikalske, og vokale, prestasjoner å glede seg over her. Personlig synes jeg...
Malsain er et ungt band som kommer fra Bergen og ”The Disease er deres andre utgivelse. De spiller en simpel og nedstrippa versjon av horror black metal med et tungt fokus på ekle og vemmelige stemninger. De har et veldig endimensjonalt lydbilde og det finnes omtrent ikke tekstur eller dybde i noen av sangene deres. Synthen, for eksempel, følger riffene og gitarmelodiene eksklusivt, med kun et par hederlige unntak....
Navnet på bandet, navnet på EPen og en noe påtatt image til tross, slår Snakes In Southern Flames virkelig fra seg. De sparker, faktisk. Det dreier seg om beintøff sørstatsmetal ispedd flere doser sludge og doom, med tekster om whisky, fyll, djevler på terrassen og andre ting som ikke er altfor vanskelig å forbinde med de amerikanske sørstatene. Bandet gjør ikke noe nytt, noe som i og for seg...
‘The alien inside’ er tredje studio album fra italienske Empty Tremor. Jeg kjenner dessverre ikke til de to første skivene deres så jeg kan ikke si så mye om i hvilken retning musikken har utviklet seg, men bandet har i hvert fall skiftet vokalist i forkant av ’The alien inside’. Ny mann bak mikrofonen er Oliver Hartmann (som noen kanskje drar kjensel på fra blant annet At Vance). Stilmessig...
Den delen av Kovenant fansen som forgudet 'Nexus Polaris' og hatet 'Animatronic' vil nok sannsynligvis bli skuffet denne gangen også. Det er nemlig ikke særlig mye som minner om black mtetal på 'S.E.T.I.' Når det er sagt er fremdeles de umiskjennelige Kovenant stemningene tilstede. Det er nok elektroniske og industrielle elementer på skiva til at jeg normalt sett hadde sagt takk for meg med en gang, men måten det...