Most popular

Time Requiem har sitt utspring fra bandet Majestetic. Richard Andersson var mannen som i 1998 etablerte Majestetic, og han er også hjernen bak Time Requiem. ’The inner circle of reality’ er bandets andre fullengder. Skiva er mikset i Studio Fredman, noe som er synonymt med god produksjon. Stilmessig er ikke dette veldig originalt, men låtene er gode og fremførelsen upåklagelig så da funker det for meg. Musikken er til...

Etter å ha vært nede i en bølgedal en stund peker endelig formkurven oppover igjen for Gotthard. Bandet er i mine øyne ett av vår tids absolutt beste melodiøse hardrockband, så hvorfor de på sine seneste utgivelser (med unntak av ’Lipservice’) tilsynelatende har gjort hva de kan for å fremstå som noe annet er for meg en gåte. Nå er det derimot den rocka siden av bandet vi igjen...

Det er ekte dansk dynamitt det denne gjengen serverer. Kjapp og kompromissløs heavy metal med fokus på melodi og atmosfære, det er oppskriften. Iron Fire frontes av vokalist Martin Steene som den oppegående lytter selvfølgelig raskt drar kjensel på fra en annen tungvekter innen dansk metal, nemlig Force Of Evil. Mannen synger rett og slett grisebra og stemmen hans kler musikken perfekt. I den forbindelse må jeg også få...

Dette svenske bandet skal visstnok være ganske populære i hjemlandet. De spiller industriell metal i samme gata som Rammstein og Manson. Nå må jeg innrømme med engang at denne typen musikk ikke faller i smak hos meg i det hele tatt, men skal man anmelde en plate så må man være høvelig nøytral. Jeg kan ikke skjønne at dette skal bli noe mindre populært enn ovennevnte band. Når Rammstein...

Det første som slo meg med denne plata var hvor utrolig harry og 80-talls coveret var, og musikken var akkurat det samme. Speed metal for alle penga her, i god 80-talls ånd. Masse god musikk her, men det er gjort tusen ganger før, og vokalen var ikke av det beste slaget heller, men fortsatt artig å høre på. Blir av en eller annen grunn i veldig feststemning av denne...

Du bør virkelig sørge for å være uthvilt før du gir deg i kast med denne skiva. Bandet spiller ”Razor grind” (en sjanger de selv har funnet opp) som kort og godt er en potpurri av inspirasjonskildene deres, bl.a. Regurgitate, Nasum og Blood Duster, og en liten dose stonerrock (� la de groovy partiene på ”CUNT” av Blood Duster). Jeg hadde med glede sett at de fjernet alle hardcoreelementer...

Tja, hva skal man si om disse svenske sliterne som ikke har blitt ytret allerede? Kanonene lades fortsatt med kuler og krutt og i stedet for å tukle med oppskriften, eller tilsette løskrutt (det skulle tatt seg ut!), så passer de heller på å tilsette så mye krutt som bauger og remmer holder. Lyden er av edel årgang, stemmen optimal, riffene holder høy klasse og tror du faen ta...

Hva skal man si om dette da? ”Småpent” er den første tanken som ramler inn i hodet mitt. Jeg merker meg at Yan Leviathan leverer en del flotte gitarsoloer, at vokalen besørges av ex-Balance Of Power sanger Lance King og at Dave Ellefson (ex-Megadeth) både spiller bass og har co-produsert. Ankepunkter er låt materialet som dessverre bærer preg av middelmådighet. Det nytter ikke hvor flinke musikerne er så lenge...

Tyske Sanctomonious Order omtales som en blanding av Dissection og Immortal. Kanskje ikke så dum beskrivelse det, ettersom atmosfæren på ’Thy Kingdom’ kan minne litt om Immortal slik de låt på ’At the heart of winter’. Kompromissløs black metal av den gamle skole er det vi får servert her, men bandet fungerer samtidig hele veien på atmosfære og melodi. Det kan sikkert stilles spørsmålstegn til originaliteten på det som...

Richard Andersson leverer her klassisk heavy med hylende gitarer og det som hører med. Rent teknisk er det kanskje ikke så mye å utsette på plata. Produksjonen er grei og lydbildet er noenlunde klart, med unntak av trommer som kan bli noe borte innimellom. Sologitaren kan også bli vel fremtredende og drukner lydbildet en smule innimellom. Det største problemet til denne plata er at sangene blir litt vel like,...