Most popular
Det er mørke, atmosfæriske og melankolske toner som siver ut av høyttalerne når ’Planetary confinement’ surrer i cd-spilleren. Dette er tredje fullengder fra dette prosjektet som frontes av Duncan Patterson (ex-Anatema). Dette er et album som må nytes i horisontal stilling på sofaen med øynene lukket og med rikelig volum på stereoen. Liker du Pink Floyd på sitt mest melankolske kommer du garantert til å like Antimatter også. Nå...
Noe av denne plata går greit å lytte til, men å sitte gjennom de drøye 45 minuttene som den varer i er nok til å fly på veggene av frustrasjon. De spiller visstnok «Dark Wave» (en sjanger jeg ikke aner en dritt om og ikke har jeg lyst til å lære mer om den heller etter dette) og musikken deres skal etter sigende være lett å komme inn i...
Mories gir ikke et like skjellsettende og skremmende inntrykk denne gangen som han gjorde med «An Epiphanic Vomiting of Blood». Noe som sier mer om den skiva, enn hans nyeste verk og at man selvfølgelig var bedre forberedt på hva som ble å sive ut av høyttalerne. Suksessformelen hans er den samme og det må nitidig lytting til for å i det hele tatt være i stand til å...
Denne skiva ble originalt gitt ut av Blight Records i 2004 og blir nå reutgitt av Equilibre i en digipack-utgave. Dette er Dirges tredje fullengder og ei ny skive er allerede planlagt for utgivelse i oktober i år. “And Shall the Sky Descend” er i sannhet en skjult skatt og forhåpentligvis vil denne gjenutgivelsen gjøre at flere folk oppdager Dirge. Verket består av fire spor som klokker inn på...
Anima Damnata er et polsk dødsmetallorkester som har eksistert siden 1998. De har måttet kjempe mot en god del besetningsproblemer gjennom årene, men på sin andre fullengder returnerer de sterkere enn noensinne. ”Atrocious Disfigurement...” har alt man etterhvert har kommet til å forvente av death metal-skiver med opphav i Polen. Det er kjapt, brutalt, satanisk og teknisk. De har et mer grovkornet lydbilde enn en del av sine samtidige...
Paths Of Possession er et amerikansk band med tilhold i Florida. Metal Blade beskriver stilen som tradisjonell heavy metal med influenser fra svensk death metal. Greit nok det, men det er faktisk minst like mye thrash å spore her og med George "corpsegrinder" Fisher (Canibal Corpse) bak mikrofonen får det hele et relativt kompromissløst og brutalt preg. Likevel er musikken veldig melodiøs og stemningsfull, og det er er egentlig...
Av og til blir man, etter å ha hørt et album, sittende igjen å lure på hvorfor noen i det hele tatt har tatt seg bryet med å gi ut slikt. Dette er følelsen jeg har etter å ha hørt debutskiva til greske X-Piral, for dette bandet er på langt nær modne for plateslipp. Vokalisten er slitsom og synger i tillegg surt. Låtmaterialet holder på ingen måte heller forventet...
Runemagick har hatt et helt sinnsykt arbeidstempo og formelig spydd ut skiver siden de platedebuterte i 1998. Dette er faktisk deres tiende fullengder og i tillegg har de gitt diverse EP-er og splittalbum! Nå forteller kvantiteten fint lite om kvaliteten på produktene og i så henseende tenkte jeg å vie noen få ord om tid. Tid er jo som kjent et relativt begrep og kan fungere på de forunderligste...
Våre danske venner i Hatesphere er i farta igjen med sin energiske blanding av thrash og death metal, med fokus på intens riffing og kjappe, drivende låter. Men danskene vet også å slakke opp på tempoet innimellom for å skape sårt tiltrengt variasjon, samtidig som gitarsoloene og harmoniene bringer inn et element av melodi og atmosfære. Vokalen er til tider litt vel skrikende etter min smak og ligger egentlig...
Dette er Canvas Solaris 2 fullengder og det er en krevende plate vi her blir servert. Totaltiden er på 78:44 minutter, fordelt på 7 instrumentale sanger. Nå har jeg ikke hørt så mye musikk som kan kategoriseres sammen med Canvas Solaris, men platen har blitt anbefalt for de som liker Spiral Architect, Cynic, Don Caballero, Dillinger og Escape Plan. «Penumbra Diffuse» er i alle fall variert; fra de mest...