Most popular

Canobliss er etter eget utsagn ett progressivt hard rock/metal band fra San Diego, California. Bandet startet opp i 1997, og har gitt ut 3 fullengdere med variert besetning. Av influenser nevner de alt fra hard rock og metal, til klassisk, jazz og hip-hop. (Grøss..) Bandet er blitt sammenlignet med System of A Down, noe som nok er en riktig betegnelse, uten at jeg skal påstå at jeg er ekspert...

Jeg kunne egentlig beskrevet denne nye skiva fra tyske Squealer A.D. med ett eneste ord – Slitsom! Men nå skal det legges till at dette definitivt ikke er musikk etter min smakt. Stilen kan noe forenklet beskrives som en lett blanding av thrash og hardcore, og det er først og fremst den skrikende hardcore vokalen jeg ikke fikser. Bandets tidligere vokalist Andy ’Henner’ Allendörfer ble drept i en bilulykke...

Egentlig er det ingenting galt med denne Leeds-baserte kvintetten og musikalsk sett rocker det som bare effen. De har solide røtter til 70-tallet og har en del av disse twin guitar-melodiene, som blant annet Kiss og Thin Lizzy har gått i bresjen for. Problemet for bandet ligger hos vokalist Alistair Mancrief. Egentlig er det ikke noe galt med stemmen hans heller, for den er rå og passer igrunn utmerket...

Jeg mener å huske at forrige utgivelse fra disse italienerne falt godt i smak hos kollega Myrstad , og det hadde nok ’The isolation game’ også gjort. Dessverre deler ikke jeg min kollegas entusiasme for nu-metal flørtende melodiøs death metal og jeg måtte virkelig streve meg gjennom denne utgivelsen. Musikken er overfladisk og glattpolert og mangler totalt sjel, vokalen er så inn i helvete slitsom at den nesten gjør...

Så var det klart for en ny dose med norsk dødsmetall. Execration debuterer her med en femspors EP bestående av 30 minutter med in-your-face death metal hvor tyngde og brutalitet vandrer hånd i hånd. Oppskriften er velkjent men med et såpass solid materiale i ryggsekken fungerer dette likevel som fjell. Riffene er blytunge, passe tekniske og vokalen er av den kjellerdype varianten. Bandet nevner selv storheter som Death, Nile...

Silver består av en ganske så imponerende sammensetning av musikere, Gary Barden(ex-MSG, STATETROOPER, PRAYING MANTIS) på vokal, Don Airey(DEEP PURPLE, ex-OZZY OSBOURNE, RAINBOW, WHITESNAKE, GARY MOORE) på keyboard, Michael Voss(DEMON DRIVE, CASANOVA, MAD MAX, ex-BONFIRE) på gitar og Marco Minnemann(PAUL GILBERT, ex-H-BLOCKX) på trommer. Det hjelper bare så fint lite på denne utgivelsen! Silver spiller Hardrock/AOR, gjennomsyret av keyboard og spesielle synth lyder, noe som gjør at det til...

Cryptic Wintermoon er et band jeg finner litt vanskelig å kategorisere ettersom de blander en god del stilarter inn i musikken. Det er mye symfonisk black metal å spore, litt thrash, litt melodiøs death metal, noen folkelementer og litt tradisjonell metal. Til tider låter bandet veldig finsk, til tross for at de kommer fra Tyskland. Skiva er velsignet med knallfet produkjson og et uhyre sterkt låtmateriale. Ok, det er...

Så var vi fremme ved kapittel fem i Metaliums historie. Jeg har på ingen måte latt meg rive med i hodestups begeistring av de fire foregående kapitlene. Ingen av utgivelsene har vært dårlige og har for så vidt fungert greit i avgrensede doser. Til tider låter det tøft men i det lange løp blir låtmaterialet for ensformig for undertegnede, og dermed også slitsomt å låne øre til. Vi snakker...

Century media promoterer Firewind som et gresk band, men akkurat det er en sannhet med visse modifikasjoner. Bandet ledes av gitarvirtuos Gus G som vi kjenner fra Dream Evil og han har med seg to andre grekere i bandet. Bak mikrofonen finner vi imidlertid en mann fra Sri-Lanka ved navn Chity Somapala (Avalon, Faro, Moonligth Agony), og mannen som pisker skinn er ingen ringere enn vår egen Stian Kristoffersen...

Hvis jeg ikke tar helt feil kommer Collapse 7 fra Østerike, og ’In deep silence’ er bandets første offisielle utgivelse. Stilen er brutal, men likevel melodiøs death metal. Det er i første rekke de mange saftige gitarharmoniene som gir musikken et melodiøst og stemningsfullt preg. Jeg har forøvrig stor sans for gitararbeidet som er lagt ned på denne skiva. På den negative siden savner jeg kanskje litt mer variasjon....