Most popular

Forrige fullengder fra tyske Neaera imponerte meg ikke i nevneverdig grad, til det ble deres blanding av hardcore og melodiøs death metal alt for masete. Bandet har beveget seg i en atskillig mer brutal retning når de nå er klare med oppfølgeren. Med andre ord betyr det mer death metal og mindre hardcore og det er i mine øyne gledelig nytt. På vokalsiden kjører bandet fortsatt en lett blanding...

eg må bare innrømme at inntil denne skiva dalte ned i postkassa mi så var tyske Adorned Brood et totalt ubeskrevet blad for meg. Dette til tross har de holdt koken siden 1993 og har fem studioalbum på samvittigheten før de nå slipper ’Noor’. Stilmessig hører bandet inn under kategorien pagan metal og tekstene fremføres delvis på tysk og delvis på engelsk, men heldigvis har brorparten av låtene engelsk...

Er du tilhenger av melodiøs hardrock og samtidig har noen år på baken, ja da er sjansene gode for at et eller flere Sinner album allerede finnes i samlingen. Selv hørte jeg mye på bandet rundt midten av åttitallet og har alltid hatt sansen for vokalisten Matt Sinner. Nå er også gitarist Henny Wolter tilbake i bandet og serverer mye flott og ikke minst smakfullt gitarspill. ’Crash & burn’...

MTM har de siste årene formelig spydd ut re-utgivelser av åtti og nittitallets puddelrock. En del av disse utgivelsene fortjener å se dagens lys på nytt mens andre med fordel kunne vært forbigått i stillhet Denne gangen er det altså debutalbumet til norske Da Vinci som står for tur, en utgivelse som helt klart havner inn under førstnevnte kategori. Jeg husker godt at denne skiva fikk rimelig mye spilletid...

Jeg hadde stor sans for debuten til disse sveitserne, og denne oppfølgeren er slett ikke til å kimse av den heller. Oppskriften er stort sett den samme som sist og den mest dramatiske endringen ligger nok i at ex-Victory frontmann Fernando Garcia har kommet inn som ny vokalist. Stilen er for øvrig rimelig tradisjonell heavy metal med fengende låter. ’Call me under 666’ har så avgjort blitt et bra...

Sonata Arctica er et band jeg har hadde stor sans for etter deres første to album, Ecleptica og Silence. Etter det har interessen dalt noe. Promoen jeg sitter med i dag er kun et utdrag bestående av fire låter fra det fulle albumet, hvor vidt disse låtene er representativ for hele skiva vites ikke. Da jeg for første gang hørte Sonata Arctica i -99 ble jeg tatt med storm,...

'Danger’ er andre fullengder fra svenske Supreme Majesty, som har holdt det gående siden 1999. Skiva er innspilt i Studio Fredman med Fredrik Nordström bak spakene og da er det, som vanlig, ikke mye å utsette på produksjonen. Musikken er melodiøs, fengende hardrock/metal og alle ni låtene på ’Danger’ er av bra kaliber. Noen vil sikkert hevde at det låter for glattpolert, og ja, det gjør for så vidt...

Australske Voyager slapp for noen år tilbake en meget oppløftende debut som viste et band som ikke er redd for å utforske grenene mellom forskjellige sjangere. Nå er de tilbake med oppfølgeren som fremstår som et naturlig steg videre fra debuten. Stilen er fortsatt den samme og bandet har definitivt funnet sin nisje, det er ikke først og fremst det instrumentale som skiller Voyager fra den store mengden men...

Bak den særdeles stusselige promopakken, som knapt er en demo verdig, skjuler det seg såpass knall musikk at man er fristet til å komme drassende med klisjeen “svenskene gjør det igjen!”. In Mourning er altså nok et ungt og lovende band fra broderlandet og det låter profesjonelt til helt ytterst på fingertuppene. Basisen deres er Death Metal, med en utpreget sans for gode melodier, synkoperte riff og rytmer, pluss...

Isole er et nytt bekjentskap for undertegnede til tross for at ’Bliss of solitude’ er deres tredje studioalbum. Disse svenskenes historie strekker seg dog tilbake til det tidlige nittitall, men da opererte de riktig nok under navnet Forlorn. Napalm beskriver musikken som episk doom metal og det er slettes ingen dum beskrivelse. Låtene er mørke, mollstemte og de omgis av en svevende episk og dyster atmosfære. På vokalsiden sverger...